Hvor mye skal man tåle?

[Gjest Vera]

Jeg og samboeren har vært sammen i litt over to år og er midten av tjueåra. Vi hadde ikke den beste starten på forholdet vårt ser jeg i ettertid. Vi ble sammen veldig fort og kjente ikke hverandre kjempegodt. Mye var bra, vi klikka skikkelig og alt var naturlig fra første sekund. Var som vi hadde kjent hverandre lenge og jeg klarte virkelig å være med selv med han, noe jeg har slitt med tidligere med gutter. Alt var så naturlig, har aldri opplevd noe slik før. Var nok litt derfor jeg ble blind på andre ting som ikke var like bra..

Noe som ikke var så bra imidlertid, var at han snakket veldig mye om eksen sin i starten, i mange mange måneder egentlig. Var ikke så veldig interessert i å bli kjent med meg, alltid når jeg fortalte noe, så sammenligna han det med eksen sin og begynte å snakke om henne. I ettertid fatter jeg ikke at jeg godtok at ting var sånn. Jeg har aldri vært glad i konflikter og skal nok mye til før jeg sier ifra. Jeg angrer veldig nå, for det har gått innpå meg at han var sånn her i starten av forholdet vårt, når man liksom skal være nyforelska og bare opptatt av hverandre. Han presterte feks å si ting som at "skal aldri si aldri" til at de blir sammen igjen. Og at det var en fin tid osv.

I tillegg til dette har jeg fått vite i ettertid at han har reagert litt vel mye på fester og div der jeg ikke har vært, på at hun har vært med andre gutter. Og gjerne løyet om situasjonen til meg, slik at jeg har fått vite om det i ettertid av andre personer. Og andre ting har han løyet om, feks om bruddet deres, at han aldri prøvde å få henne tilbake feks.

Selv om ting er forandret nå og vi har det bra og han har blitt mer voksen, så sliter dette fortsatt på meg. Har gjort meg usikker. At han snakket så mye om henne, sårende ting han har sagt og reagerte slik han gjorde, har slitt på selvfølelsen min og jeg har rett og slett ikke følt meg god nok. Skjønner ikke at det går an å oppføre seg når man liksom skal være nyforelsket!? Selv sier han at han føler seg misforstått, at han har vært helt over henne lenge før han møtte meg og at han har det mye bedre med meg. Det er jo fint å høre.. Men er det ikke noe som heter at handlinger sier mer enn ord? Veldig vanskelig når man får vite ting i ettertid, hadde jeg visst alt der og da, så hadde vi nok ikke vært sammen nå. Men er det grunn til å gjøre det slutt nå, nå som vi har det så mye bedre og han har innsett at slik han holdt på ikke var passende i det hele tatt? Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

Flytt for deg selv og let etter noen som er forelsket i deg, ikke i eksen sin.

Anonym poster: 0eb57f5d3f62168f08b33dffd2df69a1

[AnonymBruker]

Flytt for deg selv og let etter noen som er forelsket i deg, ikke i eksen sin.

Anonym poster: 0eb57f5d3f62168f08b33dffd2df69a1

Tull.

Jeg ville først ha prøvd å tenke litt rasjonelt. Dette er egentlig en filleting og det skjedde for lenge siden. Tenk de som tilgir utroskap osv. Man går videre. Jeg tror det er normalt å sammenligne litt med eksen i begynnelsen. Kanskje han ikke er så vant til å ha kjærester? Kanskje han bare manglet litt sosiale antenner? Han forstår jo nå at det var en tullete oppførsel. Jeg ville ikke vært redd for at du er en nummer to for ham.

All den tid kan det jo være at han faktisk ikke var så veldig nyforelsket med en gang dere begynte å være sammen. Jeg var ikke forelsket i kjæresten min med en gang, men senere og nå noen år etter er jeg stormforelsket og kunne ikke tenkt meg noen andre enn ham! Jeg er så glad i ham. Jeg kan fremdeles (dum som jeg er ) nevne noe om min siste eks til ham akkurat som han har gjort til meg. Det betyr ikke at jeg heller vil være sammen med eksen. Det vil jeg ikke.

Kanskje du kan snakke med han om hva han har ment og tenkt når han snakket om henne? Selvom gutter som regel ikke husker så lang tilbake Du har nok allerede snakket med han, kan jeg tenke meg, men kanskje du skal prøve igjen?

Jeg tror ikke dette er noe du burde fokusere på, altså problemet isolert. Men - hvis du føler deg veldig usikker og dette ødelegger noe inni deg ville jeg absolutt vurdert å gå. Du fortjener å ha det bra, å føle deg som den beste for kjæresten din. Hvis du ikke har det bra på grunn av dette, så må du få det bedre på et vis. Men isolert sett er det ikke noe jeg ville gjort det slutt for, uten å vite om dine følelser altså.

Du sier jo selv at dere har det bra sammen? Kanskje du bare skal jobbe litt med egen selvtillit og få han med på dette.

Anonym poster: b14b1eca5624769c475979eca82cf8b9

[Gjest anonymus]

Jeg og samboeren har vært sammen i litt over to år og er midten av tjueåra. Vi hadde ikke den beste starten på forholdet vårt ser jeg i ettertid. Vi ble sammen veldig fort og kjente ikke hverandre kjempegodt. Mye var bra, vi klikka skikkelig og alt var naturlig fra første sekund. Var som vi hadde kjent hverandre lenge og jeg klarte virkelig å være med selv med han, noe jeg har slitt med tidligere med gutter. Alt var så naturlig, har aldri opplevd noe slik før. Var nok litt derfor jeg ble blind på andre ting som ikke var like bra..

Noe som ikke var så bra imidlertid, var at han snakket veldig mye om eksen sin i starten, i mange mange måneder egentlig. Var ikke så veldig interessert i å bli kjent med meg, alltid når jeg fortalte noe, så sammenligna han det med eksen sin og begynte å snakke om henne. I ettertid fatter jeg ikke at jeg godtok at ting var sånn. Jeg har aldri vært glad i konflikter og skal nok mye til før jeg sier ifra. Jeg angrer veldig nå, for det har gått innpå meg at han var sånn her i starten av forholdet vårt, når man liksom skal være nyforelska og bare opptatt av hverandre. Han presterte feks å si ting som at "skal aldri si aldri" til at de blir sammen igjen. Og at det var en fin tid osv.

I tillegg til dette har jeg fått vite i ettertid at han har reagert litt vel mye på fester og div der jeg ikke har vært, på at hun har vært med andre gutter. Og gjerne løyet om situasjonen til meg, slik at jeg har fått vite om det i ettertid av andre personer. Og andre ting har han løyet om, feks om bruddet deres, at han aldri prøvde å få henne tilbake feks.

Selv om ting er forandret nå og vi har det bra og han har blitt mer voksen, så sliter dette fortsatt på meg. Har gjort meg usikker. At han snakket så mye om henne, sårende ting han har sagt og reagerte slik han gjorde, har slitt på selvfølelsen min og jeg har rett og slett ikke følt meg god nok. Skjønner ikke at det går an å oppføre seg når man liksom skal være nyforelsket!? Selv sier han at han føler seg misforstått, at han har vært helt over henne lenge før han møtte meg og at han har det mye bedre med meg. Det er jo fint å høre.. Men er det ikke noe som heter at handlinger sier mer enn ord? Veldig vanskelig når man får vite ting i ettertid, hadde jeg visst alt der og da, så hadde vi nok ikke vært sammen nå. Men er det grunn til å gjøre det slutt nå, nå som vi har det så mye bedre og han har innsett at slik han holdt på ikke var passende i det hele tatt? Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Har han fortsatt kontakt med eksen sin?

[AnonymBruker]

Tull.

Jeg ville først ha prøvd å tenke litt rasjonelt. Dette er egentlig en filleting og det skjedde for lenge siden. Tenk de som tilgir utroskap osv. Man går videre. Jeg tror det er normalt å sammenligne litt med eksen i begynnelsen. Kanskje han ikke er så vant til å ha kjærester? Kanskje han bare manglet litt sosiale antenner? Han forstår jo nå at det var en tullete oppførsel. Jeg ville ikke vært redd for at du er en nummer to for ham.

Anonym poster: b14b1eca5624769c475979eca82cf8b9

Si hva du vil, men jeg har to ekser som stadig kontaker meg selv om de er i et forhold. Tipper kjæresten til TS har det på samme måten, at han er sammen med henne, men fremdeles lengter etter eksen.

Anonym poster: 0eb57f5d3f62168f08b33dffd2df69a1

[AnonymBruker]

Si hva du vil, men jeg har to ekser som stadig kontaker meg selv om de er i et forhold. Tipper kjæresten til TS har det på samme måten, at han er sammen med henne, men fremdeles lengter etter eksen.

Anonym poster: 0eb57f5d3f62168f08b33dffd2df69a1

Du får si det til deres nåværende kjærester da, slike som TS, så de slipper å lage tråder på kvinneguiden, få dårlige råd av meg og fortsatt være sammen med gutter som lengter tilbake til eksen.

Mange gamle "kjærligheter" er vanskelig å glemme og man setter dem kanskje på en pidestall, men jeg tror nok kjæresten til TS er fornøyd med henne, Hvorfor ellers være sammen med henne? Han har jo hatt sjans på eksen før, så hvorfor ikke prøve det igjen?

Anonym poster: b14b1eca5624769c475979eca82cf8b9

[Gjest anonymus]

Si hva du vil, men jeg har to ekser som stadig kontaker meg selv om de er i et forhold. Tipper kjæresten til TS har det på samme måten, at han er sammen med henne, men fremdeles lengter etter eksen.

Anonym poster: 0eb57f5d3f62168f08b33dffd2df69a1

Så kjipt at du aksepterer det siden du vet at de er i et forhold...

Har de begge hintet frempå at de vil være sammen med deg? Hvem gjorde det slutt , du eller dem?

[Gjest Anonym]

Si hva du vil, men jeg har to ekser som stadig kontaker meg selv om de er i et forhold. Tipper kjæresten til TS har det på samme måten, at han er sammen med henne, men fremdeles lengter etter eksen.

Anonym poster: 0eb57f5d3f62168f08b33dffd2df69a1

Vil de ha deg tilbake, måten de skriver til deg på, eller er det mer vennskap? Hvis det er det første, bør du si ifra! Ellers håper jeg DU opplever det samme med din neste kjæreste, at han sms'er med sin eks bak ryggen din!