Alle kommer til å oppleve at en av/ flere av de man er glad i dør..

[AnonymBruker]

Jeg har lest dette, at ingen kommer unna dette i livet..

At før eller siden kommer alle mennesker til å oppleve å miste en eller flere de er glad i, det være seg de nærmeste, venninner osv

Men det er jo ikke sikkert det da.. tenk hvis alle de man er glad i lever til man er 40 år også dør man selv 40 år gammel? da har man jo ikke opplevd å miste noen..

Er dere enig i denne påstanden? Har dere opplevd å miste en eller flere av de dere har vært glad i?

Anonym poster: 1f7c7403794bc04d18045d1535f54038

[Gjest Darthoven]

Går vel ikke an å være uenig i det? Dør man før noen andre man er glad i dør, så vil man jo ikke oppleve å se noen man er glad i dør.

Og ja, jeg er fullt klar over at noen, på flere tidspunkt i mitt liv, eller deres, kommer til å oppleve stor sorg. Enten dør jeg før min kone, eller så dør hun før meg. Min far skal dø, min mor, min stefar, min bror. Om jeg ikke opplever at alle de dør, så vil alle eller noen av dem oppleve at jeg dør.

Sånn er livet, og det gjelder alle mennesker i hele verden.

[AnonymBruker]

Ja! Jeg har mistet flere. Jeg er 40+.

Anonym poster: edeb18292c04072483b19f8409eab3e3

[Gjest oliver]

De fleste opplever det ja,ikke alle riktignok.Noen blir aldri glad i noen i det hele tatt av diverse grunner.Andre dør unge,mens noen lever ensomme mer eller mindre hele livet.Man skal være glad for at man har noen å være glad og at noen er glad i deg.Når noen dør kan det være trist,men jeg tror det ligger en dyp fred over de døde.Kanskje de blir til energi igjen i form av en blomst?Eller kanskje en fugl?Uansett så tror jeg ikke det skjer noe vondt med de som dør,selv ikke de som har "vært slemme".

[AnonymBruker]

i en alder av 22 har jeg mistet flere jeg er glad i. så jeg slapp ikke billig unna allefall.

Anonym poster: 57be995df0536df7a080d875527bf070

[Gjest Erm]

Ja, jeg har opplevd å miste flere, men man kommer jo over det.

[Gjest Crazycatlady]

Ja, jeg har mistet flere av mine nærmeste, og det er vel bare en naturlig ting alle må forholde seg til.

Skjønte ikke helt den der med at om en dør når en er 40 for alle en er glad i er jo ikke like gammel som en selv.Besteforeldre og foreldre er jo eldre enn en selv og vil da vanligvis dø før en selv.

Så ja de fleste vil oppleve å miste noen.Kanskje med unntak av de som dør veldig unge og ikke får sjansen til å leve så lenge at de får oppleve sånt.

Endret 18. november 2012 av Crazycatlady

[AnonymBruker]

Jeg har mistet 3 stk, og jeg er 20. Så jeg slapp ikke unna

Anonym poster: cf138c2f571ec35726ab7432a4be19dc

[AnonymBruker]

Ja, jeg har mistet flere av mine nærmeste, og det er vel bare en naturlig ting alle må forholde seg til.

Skjønte ikke helt den der med at om en dør når en er 40 for alle en er glad i er jo ikke like gammel som en selv.Besteforeldre og foreldre er jo eldre enn en selv og vil da vanligvis dø før en selv.

Så ja de fleste vil oppleve å miste noen.Kanskje med unntak av de som dør veldig unge og ikke får sjansen til å leve så lenge at de får oppleve sånt.

Det er jo mange som har foreldrene sine i livet og kanskje også besteforeldre når de er 40 år gamle.. Og hvis man da dør når man er 40 og ikke har opplevd å miste foreldre eller andre man har vært glad i så har man jo sluppet unna..

Anonym poster: 1f7c7403794bc04d18045d1535f54038

[AnonymBruker]

Jeg mistet min første besteforelder allerede da jeg var elleve. Er det virkelig mulig å bli 40 uten å ha mistet noen?

Anonym poster: 9d07d9ab5d5e52ec233a53f64ae1c052

[aquiz]

Opplevd at flere nærme har dødd i år, håper det er mange mange år til neste gang....! 2012 suck ass....

[Gjest Crazycatlady]

Det er jo mange som har foreldrene sine i livet og kanskje også besteforeldre når de er 40 år gamle.. Og hvis man da dør når man er 40 og ikke har opplevd å miste foreldre eller andre man har vært glad i så har man jo sluppet unna..

Anonym poster: 1f7c7403794bc04d18045d1535f54038

Ja, selvsagt er det noen som slipper unna og er heldig med besteforeldre som lever lenge, men de aller fleste kommer til å oppleve tap før eller siden.Sånn er det bare.

Men jeg kjenner ingen som har alle sine nærmeste i live når de er 40 og yngre enn det.De er heldige de som får beholde alle sine nærmeste så lenge som mulig, for man vet aldri når de ikke er der lengre og det er for sent.

[~white lady~]

Jeg er enda ikke 30 og har mistet 7 familiemedlemmer. Også folk jeg var venner med tidligere eller klassekamerater. Selvmord, sykdom, ulykker.

De aller, aller fleste opplever nok tap før fylte 40. Er jo en helt naturlig del av livet.

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke sikkert det da.. tenk hvis alle de man er glad i lever til man er 40 år også dør man selv 40 år gammel? da har man jo ikke opplevd å miste noen..

Lite sannsynlig. Besteforeldrene ens vil være minst 40 år eldre enn en selv, og statistisk sett vil noen av fire besteforeldre dø før de er 80. Kanskje hvis man har så gamle foreldre at besteforeldrene døde før man ble født, men da er jo faren stor for at man mister en forelder, onkel/tante osv ganske tidlig. Teoretisk kan det skje at man ikke opplever det, men i praksis vil det være svært lite sannsynlig.

Anonym poster: 8315818c247b985a5b9d7f47e10e59c1

[Gjest Uanonymbruker]

-

Endret 16. januar 2013 av Uanonymbruker

[Alina X]

Ja, jeg har opplevd å miste flere, men man kommer jo over det.

Man kommer ikke over det hvis det virkelig var noen som betød noe for deg. Man kommer seg kanskje videre, men ikke slik at det går i glemmeboka. Selv husker jeg ikke så mye av dødsfallet jeg opplevde da jeg var 10, og gråter ikke over det eller tenker mye på det, men den jeg mistet for 3år siden som sto meg svært nær,tenker jeg ofte på fremdeles.

[Kosemose]

Med mindre man dør tidlig selv, så vil man jo uungåelig miste folk familiemedlemmer, venner, bekjente. De som blir riktig gamle sier jo ofte at "alle er døde nå" og lignende. Sånn er livet, døden er det eneste vi kan være 100% sikker på, og den skiller ikke mellom fattig og rik, vakker og stygg, klok og dum. Derfor er det nesten litt rart at så mange har et så anstrengt og angstfullt forhold til døden. Og ja, jeg har selvsagt også døde folk jeg savner veldig.

[Steinar40]

Jeg har lest dette, at ingen kommer unna dette i livet..

At før eller siden kommer alle mennesker til å oppleve å miste en eller flere de er glad i, det være seg de nærmeste, venninner osv

Men det er jo ikke sikkert det da.. tenk hvis alle de man er glad i lever til man er 40 år også dør man selv 40 år gammel? da har man jo ikke opplevd å miste noen..

Er dere enig i denne påstanden? Har dere opplevd å miste en eller flere av de dere har vært glad i?

Anonym poster: 1f7c7403794bc04d18045d1535f54038

Blir man gammel nok så opplever alle det, ja.

Forutsatt at man har normale relasjoner til familien sin selvfølgelig.

[Gjest Erm]

Man kommer ikke over det hvis det virkelig var noen som betød noe for deg. Man kommer seg kanskje videre, men ikke slik at det går i glemmeboka. Selv husker jeg ikke så mye av dødsfallet jeg opplevde da jeg var 10, og gråter ikke over det eller tenker mye på det, men den jeg mistet for 3år siden som sto meg svært nær,tenker jeg ofte på fremdeles.

Selvfølgelig glemmer man ikke og det var da virkelig ikke det jeg mente heller. Man kommer seg over den store sorgen og går videre i livet. Det at folk dør er en naturlig del av livet og blir man hengende fast i sorgen bør man få hjelp til å komme seg videre. Det er selvfølgelig dødsfall som oppleves som mer traumatiske, f eks ulykker, drap eller når barn dør. Endret 18. november 2012 av Erm

[Gjest loren]

Som flere sier så kommer de fleste ikke unna det.

Jeg er 27 og har mistet en oldemor og en bestemor de siste årene. Mistet også to kamerater i ulykker sent i tenårene.