Sosionomer!

[Gjest Ambitions]

Jeg prøver å finne ut hva jeg vil studere til neste høst, og vurderer sosionom-utdannelse. Kan ikke dere som har erfaring fortelle meg litt om hvordan det er å studere og jobbe som?

Jeg lurer også på om det blir det mye negative tanker på jobb som følger deg når du er ferdig for dagen? Her tenker jeg på de man ser sliter i verdagen og som man kansje ikke klarer å hjelpe fult ut..

[AnonymBruker]

Jeg går siste året på sosionom-utdannelsen. Har derfor enda ingen erfaring fra å jobbe som sosionom, men utdannelsen er i hvert fall veldig interessant Har lært om masse forskjellig, bl.a. juss, psykologi, psykiatri, barnevern, rus...

Anonym poster: 2fe91d1c3fd7218176ac9a496c2c9213

[AnonymBruker]

jeg lurer på det samme derfor tilater jeg meg å spørre den som har svart spm til TS..

er det vanskelig stuedie?

Anonym poster: 9af05799164783f95966a3ac87532c48

[Gjest Ambitions]

Etter å ha søkt litt ser jeg at mange mener det ikke finnes nok jobber for sosionomer, fordi man må ha fordypning for å få forskjellige typer jobber..

[fresia]

jeg har selv gått ett år på sosionomstudiet, men det var ikke noe for meg - og da tenker jeg på selve utdanningen. jeg gikk på UiA og der var det ikke noe praksis før siste året, noe jeg synes er alt for dårlig. det var mye tørt lesestoff som måtte pugges og når vi var rundt på stedet hvor sosionomer jobbet var de fleste veldig negative og sa at sosionomutdanningen bare var vås og at vi ikke fikk bruk for noe av det vi hadde lært - at vi heller ville lære av å jobbe med de enkelte sakene. jeg tenkte å jobbe innenfor barnevernet eller flyktninghjelpen, men siden måten studiet var lagt opp på ikke var noe på meg ga jeg meg etter førsteåret. jeg har hørt at opplegget ved høyskoler er bedre og har mer praksis. nå skal det sies at jeg også sliter en del med konsentrasjonsproblemer da, så jeg hadde rett og slett ikke sjanse til å klare alle eksamene - umulig å få lest seg gjennom samtlige bøker om norsk politikk og metode... jeg synes selve yrket sosionom virker kjempespennende - utdanningen var bare ikke noe for meg.

[Gjest loren]

Jeg er snart ferdig, leverer bachelor til våren.

Det er på en måte et "enkelt" studium, da mye er selvsagte ting, slik som etikken, kommunikajson osv, samtidig som man har en god del om lovverk og slikt.

Jeg har tatt det på deltid og har hatt mindre studiebelastning enn andre, men har klart å jobbe 100% ved siden av utenom da jeg var i praksis. Vi hadde 4 måneders praksis, og den kom sent i studieløpet (2. semester av 3 år, 2 sesmester av 2 år for heltidsstudenter), jeg skulle gjerne hatt den tidligere.

Jeg tror at for mange vil det være et utfording i ft om an klare rå legge fra seg jobben, man møter folk i de verste stundene i livet, og skal forsøke å hjelpe og bidra til mestring. Det er kjempeutfordrende, og man må nok regne med at man iallefall i starten vil bli ganske lett berørt av de menneskene man jobber med og kanskje ikke klarer å legge fra seg alt når man skal hjem for dagen.

[terri]

Jeg skal selv studere sosionom til høsten, så følger med her håper noen skriver mer!

[Gjest Ambitions]

Ja! håper på flere svar Jeg er usikekr på om jeg skal velge sosionom eller barnevernspedagog, vet det blir en av de to.. Noen som har formening om hvilket yrke det er strategisk smartest å satse på? jeg tenker litt at om det blir for trist i jobben pga alle triste skjebner, så er det jo greit å kunne jobbe i barnehage foreksempel, slik som barnevernspedagoger kan.. Finnes det et arbeidsområde for sosionomer også som kan sees på som en mer "positiv" arbeidsplass, om dere forstår meg rett

[Gjest loren]

Jeg jobber i bolig for enslige mindreårige flyktninger nå ved siden av studiene, mye moro og fjas, blir litt familieaktig, så man har sine runder med grensesetting og slikt såklart.

De har også med seg bagasje såklart, så det er ikke bare solskinn.

Men alt i alt er det enn jobb som gir meg mye glede.

[Gjest Ambitions]

Det hørest veldig spennende og gøy ut! Vet du om sosionomutdannelsen kan brukes i barnehage/skole? sånn miljøterapaut, er det kun barnevernsped. som kan bli det?

Beklager maset

Endret 24. november 2012 av Ambitions

[Gjest loren]

Jeg kjenner en sosionom som er Miljøterapeut på ungdomsskole, hun stortrives :-)

Jobben hennes går da ut på litt mekling, fange opp de som er utafor, være tilstede og tilgjengelig for de som ønsker å prate om alt mellom himmel og jord :-)

[Gjest Ambitions]

Det hørtes også ut som en jobb jeg kunne likt! Åh.. valgets kvaler Tusen takk for fine svar loren )

[AnonymBruker]

Tre av mine venninner har sosionom-utdanning. Hun ene arbeider på et psykiatrisk senter, med gruppesamtaler o.l. Slik en psykiatrisk sykepleier ville ha arbeidet. Tidligere arbeidet hun på et ungdomshjem. En av de arbeider deltid på et krisesenter, og deltid på et slags krisesenter som er mer rettet mot kvinnelige flyktninger, og den siste arbeider på Nav.

De to sistnevnte har "kun" sosionomutdanning. Hun første har tatt litt ekstra kurs gjennom jobben på kveldstid. Jeg vil tro at en har flere muligheter med sosionomutdanning i forhold til barnevernspedagog, men jeg skal ikke si noe for sikkert.

Anonym poster: 3a6b36ff29fb02f57ac942cb065e8121

[Gjest loren]

Jeg tror også mulighetene er større for sosionomer, da jeg skulle velge for snart fire år siden fikk jeg råd om sosionomutdannelsen både fra sosionomer og barnevernspedagoger. Sosionomer har et bredere felt enn bv.ped, vi har vært innom arbeid med mange grupper i samfunnet i egne fag, og kan ta tilleggsutdanning som går mer på barn og ungdom om de merker de skulle ønske det.

Fordelen med bv.ped er at man er mer spesialisert, sosionom er en ganske generell utdannelse og man må regne med å bygge litt på den etterhvert for å være attraktiv i arbeidsmarkedet.

[frøkna]

Jeg går første året sosionom nå ved høgskole å stortrives! Det som tiltrakk meg er jo at det er veldig bredt når jeg er ferdig utdanna er det mange steder å velge mellom og ting å fordype seg i.

Hverdagen på skolen er interessant og jeg liker forelesningene. Men syns vi kanskje har litt lite forelesninger. Hverdagen er også veldig dynamisk siden vi ikke har en satt timeplan så hver uke er forskjellig. Som regel har vi maks 3 timer på skolen om dagen, og noen ganger bare 4 dagers uke. Det er lagt opp til mye lesing og studering på egen hånd som for meg var litt uvant i begynnelsen men har kommet i en fin rytme nå

Jeg digger utdannelsen, og gleder meg til å begynne å jobbe med det. Rart jeg ikke gjorde det før.

[terri]

Hvilken skole går du på??

Jeg har også tenkt å søke sosionom til høsten, nettopp fordi mulighetene er større for en sosionom enn en barnevernspedagog sjefen min er f.eks sosionom. Han jobber i kommunen og er sjef for psykiatrien.

du kan liksom velge litt om du vil vere ute i felten, eller ha for eksempel en mer administrativ jobb..

Og på et mindre sted som jeg kommer fra, er det viktig å ha litt flere valg.

[Gjest Ambitions]

Så hvis man er utdannet sosionom, og tar tileggsutdannelse rettet mot barn, så kan man jobbe i skole/bhg. Men med bare basisutdannelsen sosionom er det vanskelig å få en slik jobb. Har jeg forstått riktig?

Endret 25. november 2012 av Ambitions

[Gjest loren]

Det er nok vanskeligere, men ikke umulig. Tror det er lettere å få jobb med ungdom enn med barn som sosionom uten tilleggsutdannelse, uten at det er noe annet enn mitt inntrykk.,

[AnonymBruker]

Var ferdig utdannet sosionom for 8 år siden og det er alt for lite jobber for oss, i tillegg har jeg ikke funnet en jobb jeg trives i, så jeg angrer på utdannelsen. Men orker ikke studere noe annet da jeg har andre ting jeg vil prioritere i mitt liv som å få en egen familie, livet er for kort til å studere og studere. Jeg skal heller bare fortsette å lete etter drømmejobben.

Det er mye vi kan jobbe med skole, psykiatri, rus, kriminalomsorgen, NAV, flyktninger osv. Vi kan være konsulenter, miljøterapeuter og annet. Sosionomutdannelsen er mest rettet mot voksne og ungdommer, ikke rettet mot barn da det ikke er noe pedagogisk studie.

Studiet var ikke så ille, men det er jo en del år siden jeg gikk så jeg vet ikke hvordan det er i dag.

Anonym poster: a7f775d7d43cccf63e17101b2a359d2c

[AnonymBruker]

Og forresten så er ikke helsa mi på topp så jeg kan ikke ta hva som helst av jobber, kan ikke jobbe feks turnus.

Og jeg glemte å svare på det å ta med seg jobben hjem. I begynnelsen tok jeg den nok mer hjem enn nå, men det kommer helt an på hva man jobber med. Det er viktig å snakke med kolleger om hva man opplever som vanskelig, da man ikke kan snakke om alt med familie og venner pga taushetsplikten. Å snakke om ting er kjempe viktig! Galgenhumor er og viktig, altså le av det fæle man opplever, det høres sikkert fælt ut men den er en måte å holde ut på, som feks i psykiatrien.

Anonym poster: a7f775d7d43cccf63e17101b2a359d2c