Er det noe galt med meg?

[AnonymBruker]

Hei

Før jeg starter vil jeg bare skrive at jeg vet jeg kanskje klager litt mye her, og at som 18 åring er dette sikkert helt normalt blablabla, men jeg blir av og til så utrolig deprimert av å ikke vite hvorfor jeg aldri har vært i nærheten av å ha kjæreste, at jeg bare må spør.

Jeg har alltid slitt med dårlig selvtillit. Det har kanskje blitt bedre med årene, men har fremdeles problemer med å få kontakt med enkelte nye mennesker. Men når man blir kjent med meg (hvis man tar seg tid) vil jeg si at jeg er en glad og humoristisk person (liker ihvertfall å tro det selv) som man kan stole på. Jeg har ikke mange venner, men de jeg har står meg veldig nært.

Jeg kan ikke si jeg har mye å klage over. Jeg har stabilt familieforhold, god økonomi, mennesker som er glad i meg, gjør det bra studiemessig og er ellers veldig kreativ. Men noe som likevel får meg til å ville dette sammen i fosterstilling og gråte er mangelen på kjæreste. Ja, det høres cliche ut, men det er et stort savn i livet mitt. Jeg blir spesielt deprimert når jeg er forelsket i noen da jeg vet det aldri blir noe av. Jeg klarer ikke å bare gå bort til en jeg ikke kjenner så godt og starte en normal samtale, spesielt ikke hvis jeg er forelsket i vedkommende....

Jeg vil si jeg ser ganske normal ut. Ikke feit, vil heller si jeg er tynn men med store former. Er heller ikke "stygg", men helt normal. Men jeg har ganske sær personlighet og en utrolig sær/drøy humor. Jeg er absolutt ikke noen party jente, tvert imot. Har ikke noe imot fester, men det må helst være litt små med folk jeg kjenner. Introvert så det holder.

Jeg er også ganske kresen når det kommer til gutter (noe som gjør det enda verre). Personlighet er selvfølgelig viktig, men jeg skal ikke legge skjul på at utseende er en viktig faktor.

Personligheten min er også veldig "guttete". Jeg blir trøtt av romantiske-cliche filmer, men elsker action. Jeg liker å game/se på folk game, digger rock og hater sangene på vg-lista. Jeg takler heller ikke drama og trekker meg somregel unna med en gang. Jeg foretrekker også å henge mest med litt spesielle jenter og gutter(ikke kjærestetyper).

Men tross at jeg er ganske guttete til tider, ser jeg feminin ut. Selv om jeg somoftest bruker veldig lite sminke og foretrekker naturlig look.

Vel, det jeg egentlig ville frem til med dette innlegget var; er det noe galt med meg? er det noe som gjør at du aldri kunnet vært sammen med en som meg?

Takker for svar og håper ikke denne posten ble sett på som for grinete, måtte bare få det ut.

Anonym poster: 8d6c347bda15fc936fdf50f1c9497b3f

Anonym poster: 8d6c347bda15fc936fdf50f1c9497b3f

[AnonymBruker]

Herregud, det her er så spot on på hvordan jeg følte meg før! Hadde spesielt en frykt for smalltalk og awkward silence hehe Men noe endret seg da jeg flyttet til en annen by for å gå skole. Jeg bestemte meg for at jeg vil være den beste jeg kan være. Noe som har ført til at jeg har fått mange nye venner og for noen måneder fikk jeg min første ( ) kjæreste.

For å bygge vennskap, eventuelt noe mer, så må man holde ''dørene åpne''. Nå sier jeg ikke at du skal kaste deg over en random hunk du møter på gata eller inngå et bekjentskap/forhold med personer som ikke gjør deg godt. Men gi personer en sjanse til å bli kjent med deg, smil, vær koselig og interessert. Ta kontakt selv.

Så må du lære deg å drite i hva andre mener. Jeg tror du har mye å gi sålenge du slipper folk inn i livet ditt :D

- Jente snart 18

Anonym poster: 7464c02b437b982b558d85fefd33356d

[scaramouche1]

Fy søren, kjente meg igjen i utrolig mye av det du skrev! Men nei, etter min mening er det ikke noe galt med deg! Tror det er ganske vanlig å føle det sånn. Du er jo bare 18, så du har god tid til å finne "den rette" Bare prøv å være selvsikker, tenk at du er bra nok og kjør på!

Jente, 19

Endret 17. november 2012 av scaramouche1