Å treffe barnet til mannen jeg dater

[AnonymBruker]

Jeg har datet en mann i kun en måneds tid. Vi er kollegaer (en helt annen utfordring, men sånn er det nå), så vi har kjent hverandre overfladisk i flere år. Han har sønnen sin på fem år boende hos seg annenhver uke. På denne måneden har vi ikke rukket å treffe hverandre mer enn fem ganger (travle liv begge to), men det har gått fint og vi trives bra med hverandre. Vi visste jo dessuten i stor grad hva vi gikk til siden vi har jobbet i samme bedrift noen år. Planen var å treffes en dag denne uka, han har sønnen men jeg skulle besøke dem når han hadde lagt seg. Det har jeg gjort en gang tidligere, og det fungerte bra.

I dag på telefonen foreslo han derimot at jeg kunne komme før sønnen la seg. Han presiserte at det ikke ble noe ”kos og kyss” før etter at han var i seng, men at jeg var velkommen til å treffe ham. Jeg ble glad for tillitserklæringen, men spurte allikevel om han syntes det var ok, at ikke sønnen syntes det var rart om jeg kom. Han mente at sønnen var vant til at mor og far hadde besøk, så det skulle nok gå bra.

Jeg er ikke særlig vant med barn, og veit ikke hva de skjønner av sånt. Men er det ikke en viss risiko for at en femåring skjønner at pappas damebesøk er noe mer enn en vanlig venn? Selv om vi ikke rører hverandre foran ham? Eller er ikke femåringer så oppegående?

Jeg liker mannen godt, og har i utgangspunktet ingenting i mot at vi tar et steg videre i form av at jeg treffer sønnen…men noe i meg synes allikevel litt synd på gutten. Tar faren for lettvint på det når jeg får treffe ham allerede? Hvis det ikke skulle fungere mellom oss, kommer jeg da bare til å bli den første i en lang rekke av damevenner faren presenterer for sønnen sin? Blar i trådene her på KG, og ser foreldre som aldri ville introdusert barna sine for kjæresten før det har gått et halvt år eller så og de er offisielt sammen. Er dette altfor tidlig? Vi definerer oss ikke som kjærester overfor andre eller oss selv, selv om vi begge ønsker å bruke mye tid med hverandre, og oppfører oss som kjærester når vi er sammen.

Har noen noen innspill? Jeg er så veldig uerfaren på dette med å date en som har barn.

Vi er begge to i tredveårene.

Anonym poster: 963e8c8c6e59fe32224243970838202e

[Thalassos]

Ser virkelig ikke problemet..

Så lenge han er en oppegående fyr du kan se deg selv sammen med, og han gir deg den tillitserklæringen, bør du ta den imot med åpne armer, syns nå jeg.

Damer ass..

[Gjest Gjest]

Den der, jeg treffer ikke/lar ikke noen treffe ungen før det har gått et halvt år, foregår bare her inne på KG. Jeg kjenner ingen, gjentar INGEN, i det virkelige liv som venter så lenge. Det er stor forskjell mellom teori og praksis. Det er helt sikkert....

[Bachata]

Jeg er egentlig av den typen som mener man bør vente, men da mener jeg jo at man bør vente med å introduseres som kjærester. Ungen er som du sier vant til at begge foreldrene har besøk, og dersom du er der kun som ett besøk, og blir presentert for ham som det, så er det jo ikke slik at barnet knytter seg til tilfeldig besøkende i stor grad.

Det som jeg føler er sårbart med barn, er nemlig det å introdusere kjærester for barnet som kjærester, la barnet få en tilknytning til vedkommende, for så å innse at det var altfor tidlig og avslutte forholdet.... noe som da også vil ramme barnet som allerede har fått en tilknytning.

Så i dine sko ville jeg nok, kanskje mest for min egen del, vært forsiktig med å møte barnet. Fordi jeg ville vært redd for at det ved å tilfeldig møtes som besøkende, ville vært lett at det skjedde mer og mer, og dermed at det likevel ble en for tidlig introduksjon som noe mer, og som en del av hverdagen som barnet etterhvert likte/ikke likte.

Dere anser ikke dere selv som kjærester engang, DET ville gjort at jeg ville ventet.

jeg har vært sammen med en med barn, og jeg møtte aldri barnet. Nå var barnet der ganske stort, i tenårene, og det ville vært veldig vanskelig å "lure" henne til å tro at jeg bare var ei venninne... Men for meg var det viktig å være langt sikrere på forholdet før jeg møtte det viktigste i hans liv. Og det endte med at jeg aldri møtte henne, fordi forholdet etter ett år ikke fungerte.

[momo]

Her har jeg en 5 år gammel gutt, og han ville ikke skjønnt at en evt mann på besøk var noe mer enn en venn. Barna vet jo at jeg har venner av begge kjønn, og får besøk av de iblandt.

Men min datter på 11 år, hadde gjennomskuet det veldig raskt.

[AnonymBruker]

Det kommer vel an på hva du blir introdusert som. Venn eller kjæreste?

Om han møter pappas nye venner er vel ikke så farlig. Dere kan vel vente litt med å si at det er noe mer.

Anonym poster: 1c3923bb4de6897a9377ed3a7e6a893c

[prikkete_kjole]

Oppegående nok? Hva mener du med det?

Jeg har venner av begge kjønn som min 5-åring kjenner og setter pris på, det samme har faren hans. Han er da ikke lite oppegående fordi han forstår at menn og kvinner kan være venner.