Venninnen min har mistet babyen sin :(

[AnonymBruker]

Fikk vite i sted at en venninne av meg, ikke min aller nærmeste, men en jeg ser på som en god venn, sa hun mistet babyen sin. Hun var i uke 12 og gledet seg masse. Det er så ubeskrivelig vondt. Hun har vært igjennom mye også skjer dette.

Hun sier hun blør mye og har veldig vondt og ikke orker besøk. Men føler jeg vil besøke henne, være der. Bare sitte siden av henne. Men jeg kan ikke presse meg på når hun har det slikt. Jeg sa jeg kom neste uke,så får hun være litt med mannen å sørge. Tror hun mistet det for ca fem dager siden.

Jeg bare gråter og har så vondt av henne. Det må jo være helt jævlig det der. Og jeg vet ikke engang hva jeg kan si

Anonym poster: c6c906ee527ee0669544fb28d9af3370

[Gjest Sobril]

Sorg er subjektivt, og jeg kan ikke svare for andre enn meg selv.

Har opplevd å miste tre ganger selv; en gang i dødfødsel i uke 33 og to ganger spontanabort tidlig i svangerskapet. Førstnevnte er det verste som har skjedd i mitt liv. Spontanabortene kom jeg rimelig greit over. Men det er som sagt forskjell fra person til person hvordan man sørger over en spontanabort.

Du får vel bare spørre om hun vil prate om det. Og hvis hun vil så får du bare la henne prate.

Endret 21. november 2012 av Sobril

[Milla90]

Fikk vite i sted at en venninne av meg, ikke min aller nærmeste, men en jeg ser på som en god venn, sa hun mistet babyen sin. Hun var i uke 12 og gledet seg masse. Det er så ubeskrivelig vondt. Hun har vært igjennom mye også skjer dette.

Hun sier hun blør mye og har veldig vondt og ikke orker besøk. Men føler jeg vil besøke henne, være der. Bare sitte siden av henne. Men jeg kan ikke presse meg på når hun har det slikt. Jeg sa jeg kom neste uke,så får hun være litt med mannen å sørge. Tror hun mistet det for ca fem dager siden.

Jeg bare gråter og har så vondt av henne. Det må jo være helt jævlig det der. Og jeg vet ikke engang hva jeg kan si

Anonym poster: c6c906ee527ee0669544fb28d9af3370

Jeg mistet rett før julaften 2012, skrev et innlegg som heter spontanabort uke 13 for håp om svar. Jeg har ingen og prate med om følelsene mine noe som gjør det vanskelig. hadde venninnen din vært meg, ville jeg ha vært utrolig glad for å ha en venn som deg. Det er nok foskjellig fra person til person, men bare la henne vite at du er tilstede hvis hun vil snakke, send henne melding og sifra at du er tilstede hvis hun noen gang trenger det