Søker en jobb der venninnen min er sjef

[AnonymBruker]

En av mine beste venninner ble ansatt hos et firma for ca 1,5 år siden. Hun er utrolig dyktig og har klatret fort oppover i systemet, og er nå sjef for en avdeling. Vi har hele tiden pratet om at jeg må begynne å jobbe der når jeg er ferdig utdannet (også lenge før hun ble sjef).

Nå er jeg straks ferdig utdannet, og firmaet har noen ledige stillinger.

Venninnen min synes jeg er perfekt for jobben, både kvalifikasjons-og persoblighetsmessig. Hun kjenner meg inn og ut.

Men hvordan vil dette fungere i en ansettelsesprosess? Det er jo hun som går gjennom søknader og holder intervjurunder, og jeg må jo i gjennom det samme opplegget som alle andre søkere. Hvis jeg får jobben, så vil jeg at det skal være fordi jeg var den best kvalifiserte, og ikke fordi jeg kjenner noen.

Anonym poster: 27d6f9cc96710e805c456254f98da794

[Angelheart2]

Jeg ville først og fremst vært veldig skeptisk til å jobbe for min venninne. Det er stor forskjell på å være venninner på likt nivå og å skulle ha et sjef/ansatt-forhold.

Jeg har selv hatt en jobb der min beste venninne var sjefen og dette var ganske så ødeleggende for vårt forhold. Selv om hun var en god sjef så ble det vanskelig for oss å skulle forholde oss til hverandre med de forskjellige hattene på oss.

Selvsagt er det mange som er venn med sjefen sin, men i de fleste tilfellene har man da blitt venn på jobben, ikke i forkant.

Når det gjelder det du konkret spør om, så regner jeg med hun er profesjonell nok til å la noen andre ta seg av intervju og siling av kandidatene hun selv har et venne-forhold til.

Jeg ansetter mange mennesker og dersom jeg får en søknad fra noen jeg kjenner godt lar jeg alltid andre ta seg av intervjuer og referansesjekk på disse.

[AnonymBruker]

Hva angår ansettelses prosessen i seg selv, så vil jeg tro at enten bør hun ha noen andre til å dømme siden hun egentlig blir litt inhabil, eller så er hun profesjonell nok til å overse at dere er venner.

Hva angår vennskapet deres ville jeg vært forsiktig. Prøv å skille mellom jobb og privatliv. På jobb er det jobb, på privaten er det privat. Og så kan dere jo bare bli enige på forhånd at om dette ikke funker så får du bare si opp. Bedre enn å ødelegge et godt vennskap spør du meg.

Av alle mine venner er det kun ei jeg tror jeg kunne ha jobbet for eller sammen med, og den tanken ble nylig satt på prøve da vi oppretta firma i lag. Og så langt har det gått helt fint:)

Anonym poster: 043649564fb9d709b95c1aa303d0bcec

[Rosalie]

Jeg hadde ikke villet jobbe med en god venninne som sjef. Og enda viktigere: Jeg ville ikke vært sjef/personal- og fagansvarlig overfor en god venninne. Så jeg hadde ikke søkt. Hadde heller søkt i en annen avdeling, og hørt om venninnen ville lagt inn et godt ord for meg.

[Capt. Obvious]

Jeg hadde ikke villet jobbe med en god venninne som sjef. Og enda viktigere: Jeg ville ikke vært sjef/personal- og fagansvarlig overfor en god venninne. Så jeg hadde ikke søkt. Hadde heller søkt i en annen avdeling, og hørt om venninnen ville lagt inn et godt ord for meg.

Helt enig. Ser på det som ganske vanlig å få jobb gjennom venner og at noen man kjenner legger inn en anbefaling f. eks. Noe helt annet er det å være kollega eller under/overordnet med en venn i samme avdeling, fordi det hender at man må ta en og annen ubehagelig jobbrelatert samtale. Da er det kjipt å risikere vennskapet over dette. Noen er selvsagt flinke til å skille rollene slik at man fortsetter å være gode venner, men ikke alle. Jeg ville vært skeptisk til å ta den risikoen.