Gruer meg til praksis

[AnonymBruker]

Hei!

Holder på og tar utdanning nå og har vært i praksis og skal tilbake til samme sted seinere i år. (Man må være på samme plass hvis det ikke skjærer seg helt).

Jeg likte meg veldig godt i praksis og alle var hyggelige og jeg lærte masse av dem, bortsett fra lederen der. Det er ikke så stor arbeidsplass og jeg hadde lite med lederen å gjøre, men de dagene vi samarbeidet så kunne h*n rope høyt ut f.eks. hvis jeg gjorde noe som var feil. Og alle de andre på jobben hørte det. (Jeg kom borti noe som man ikke må røre) I stedet for å si at man må være oppmerksom sånn at det ikke skjer.

Jeg beklaget det og sa jeg var uoppmerksom. Men rett etterpå gjorde hun det samme uten å bry seg med at hun kom borti området.

Også er det andre ting, f.eks. i lunsjen så kommenterer h*n av og til kunder som går forbi utenfor vinduet til lunsjrommet og i stedet for å si saklig noe om kunden så kan h*n banne og baksnakke og lunsjen blir utrivelig.

Selv om alle arbeidsoppgaver er gjort, så er det ikke lov å sette seg ned å drikke en halv kopp vann. Man må stå bare for at h*n synes man bør det. Og vi har en jobb der man står/går hele dagen. Sitter bare 25 minutter i lunsjen om det er tid.

H*n kommanderer både de som er under henne (i utdanning) men er litt mer moderat med de som har samme utdanning. Men er verst for de med mindre utdanning.

Jeg blir rett og slett skjelven når jeg må samarbeide med vedkommende og blir forferdelig nervøs. Sånn er det ikke når jeg samarbeider med de andre som er rolige og saklige og sier ting på en ordentlig måte når det er noe man kan gjøre annerledes/bedre.

De som er ansatt der har tatt det opp før jeg begynte i praksis der og det ble bedre. Men sammenlignet med andre sjefer jeg har hatt, så er det mye som kan forbedres tror jeg.

Ikke meningen å syte men jeg tenker på dette hver dag og gruer meg. Men det er veldig få arbeidsplasser for min utdaninng og det blir sånn at man må ta til takke med det man får. Og jeg tror jeg får tilbud om jobb der når jeg er ferdig utdannet og kommer til å si ja siden det mest sannsynlig ikke er noen jobber i nærheten og jeg må nesten bare takke ja da.

Er det vanlig at ledere er sånn? Føler at jeg ikke har så mye jeg skulle sagt siden jeg er student. Og de ansatte der er redde for jobbene sine. Men de sjefene jeg har hatt tidligere (andre yrker) er rolige, men rettferdige, saklige og bestemt. Og kan ta opp ting på en ordentlig måte). Kundene liker sjefen godt men med en gang de har dratt så er h*n sitt gamle jeg igjen.

Anonym poster: a6b986f4d93d1267916953bf288444ce

[AnonymBruker]

Er dette vanlig og noe man bare må finne seg i?

Eller hva kan man gjøre med det? Noen av kollegene synes det er greit siden lederen forskjellsbehandler og favoriserer noen framfor andre.

Anonym poster: a6b986f4d93d1267916953bf288444ce

[prikkete_kjole]

Hva jobber du med?

[AnonymBruker]

Hva jobber du med?

Kan ikke si det.

Virket saken kjent?

Anonym poster: a6b986f4d93d1267916953bf288444ce

[prikkete_kjole]

Nei, virket ikke kjent, ble bare nysgjerrig.

[dobri123]

Går vel ann å ta det opp med skolen som utplasserer deg? Det fikk ihvertfall vi beskjed om da vi skulle ut i praksis