Vilje91 Skrevet 15. november 2012 #1 Skrevet 15. november 2012 (endret) Jeg har vært sammen med min (eks)kjæreste i snart 3 år. Jeg er 21 og han er 24. Vi var samboere i 2 og ett halvt. Men siden han har kjøpt seg leilighet så bestemte vi å flytte hjem til våres foreldre for å spare penger. Jeg bor nå på andres siden av landet i forhold til han, altså hvor vi har vokst opp . Vi møttes tilfeldigvis på en sydentur og var sammen hele den turen, det som skulle være en sommerflørt. Etter ferien var over så kjente jeg at jeg var betatt av han og det var han også. Det utviklet seg til at vi gikk inn i ett forhold og vi var hodestups forelsket i hverandre så jeg flyttet til han for å være med han. Han er alt man kan tenke seg av en gutt, Han er så fantastisk, eneste minuset er at han har aldri klart å snakke om følelser, da er det som hele han kobler helt ut. Jeg har aldri tvilt på vårt forhold sammen, men som det er hos di fleste så er det jo aldri litt krangling og diskutering. Når vi flyttet fra hverandre vil jeg påstå for både meg og han at forholdet vårt var helt på topp. Men etter det så dalte det liksom litt nedover. Må også få med at han har tatt forholdet litt for gitt til tider. For to uker siden var jeg på besøk hos han for helgen og alt var helt fint og normalt. Når vi la oss så spurte jeg han om han så for seg oss i fremtiden. (Åltså "resten" av livet, det finnes aldri garantier men hva han følte da). Han sa Ja, det gjorde han. Han sa det på en måte som fikk meg til å virkelig tro på han siden følelser og uttrykk er VIRKELIG ikke hans sterkeste side. Han er ikke av den type tøffelhelt for å si det mildt. Det som er nå er at to dager etter at han sa at jeg var den eneste så gjør han det slutt med meg. Det kom som ett veldig stort sjokk på meg, han fikk meg jo til å se for meg fremtid med barn, hus, bil å hele pakken. Jeg går med konstant klump i magen og er helt knust. For dere som tror at det er kjærlighetssorgen som snakker, så er det virkelig ikke det. Han er mannen i mitt liv og jeg ville ofret alt for han. Jeg har jo tross alt flyttet frem å tilbake tvers over landet to ganger for han. Han sier han har mistet litt av de følelsene han hadde for meg før, og jeg kan se hvorfor også.. mulig det er at jeg klandrer meg selv, men jeg har alltid vist han hvor mye jeg elsker han, men også blitt sur og grinete for ting som absolutt ikke er noe å gjøre det for. Dette er noe han virkelig hater. Jeg er helt knust og han er "the one" uansett. Jeg bare gråter å jeg har ikke fått i meg noe mat på to dager for jeg gråter til jeg kaster opp fordi jeg gråter så mye rett og slett. Hva kan jeg gjøre for å prøve å få han tilbake? Jeg har ikke sendt noen meldinger til han i dag, og han vet vet hva jeg føler. Jeg elsker han så høyt! Jeg vil helst slippe å høre alt om at det mer fisker i havet, og at jeg burde komme over han. Dette er noe jeg ikke kommer til å gjøre, det er han jeg vil ha. Hva skal jeg gjøre? Endret 15. november 2012 av Vilje91
Gjest anonym Skrevet 15. november 2012 #2 Skrevet 15. november 2012 Jeg har vært sammen med min (eks)kjæreste i snart 3 år. Jeg er 21 og han er 24. Vi var samboere i 2 og ett halvt. Men siden han har kjøpt seg leilighet så bestemte vi å flytte hjem til våres foreldre for å spare penger. Jeg bor nå i Drammen og han i Sandnes. Vi møttes tilfeldigvis på en sydentur i 2010 og var sammen hele den turen, det som skulle være en sommerflørt. Etter ferien var over så kjente jeg at jeg var betatt av han og det var han også. Det utviklet seg til at vi gikk inn i ett forhold og vi var hodestups forelsket i hverandre så jeg flyttet til Sandnes for å være med han. Han er alt man kan tenke seg av en gutt, Han er så fantastisk, eneste minuset er at han har aldri klart å snakke om følelser, da er det som hele han kobler helt ut. Jeg har aldri tvilt på vårt forhold sammen, men som det er hos di fleste så er det jo aldri litt krangling og diskutering. Når vi flyttet fra hverandre vil jeg påstå for både meg og han at forholdet vårt var helt på topp. Men etter det så dalte det liksom litt nedover. Må også få med at han har tatt forholdet litt for gitt til tider. For to uker siden var jeg på besøk hos han for helgen og alt var helt fint og normalt. Når vi la oss så spurte jeg han om han så for seg oss i fremtiden. (Åltså "resten" av livet, det finnes aldri garantier men hva han følte da). Han sa Ja, det gjorde han. Han sa det på en måte som fikk meg til å virkelig tro på han siden følelser og uttrykk er VIRKELIG ikke hans sterkeste side. Han er ikke av den type tøffelhelt for å si det mildt. Det som er nå er at to dager etter at han sa at jeg var den eneste så gjør han det slutt med meg. Det kom som ett veldig stort sjokk på meg, han fikk meg jo til å se for meg fremtid med barn, hus, bil å hele pakken. Jeg går med konstant klump i magen og er helt knust. For dere som tror at det er kjærlighetssorgen som snakker, så er det virkelig ikke det. Han er mannen i mitt liv og jeg ville ofret alt for han. Jeg har jo tross alt flyttet frem å tilbake tvers over landet to ganger for han. Han sier han har mistet litt av de følelsene han hadde for meg før, og jeg kan se hvorfor også.. mulig det er at jeg klandrer meg selv, men jeg har alltid vist han hvor mye jeg elsker han, men også blitt sur og grinete for ting som absolutt ikke er noe å gjøre det for. Dette er noe han virkelig hater. Jeg er helt knust og han er "the one" uansett. Jeg bare gråter å jeg har ikke fått i meg noe mat på to dager for jeg gråter til jeg kaster opp fordi jeg gråter så mye rett og slett. Hva kan jeg gjøre for å prøve å få han tilbake? Jeg har ikke sendt noen meldinger til han i dag, og han vet vet hva jeg føler. Jeg elsker han så høyt! Jeg vil helst slippe å høre alt om at det mer fisker i havet, og at jeg burde komme over han. Dette er noe jeg ikke kommer til å gjøre, det er han jeg vil ha. Hva skal jeg gjøre? La han få tid. Ikke ta kontakt, la han undre litt på deg. Som du skriver: han vet hva du føler. Hvis han er usikker, må du ikke pushe han, men gi han tid og avstand, da kommer han kanskje tilbake. Men vær litt på vakt hvis han tar kontakt, vis at du har ditt liv og at du ikke bare hopper fordi han sier hopp...Alle trenger motstand for å se hva de har...
Vilje91 Skrevet 15. november 2012 Forfatter #3 Skrevet 15. november 2012 La han få tid. Ikke ta kontakt, la han undre litt på deg. Som du skriver: han vet hva du føler. Hvis han er usikker, må du ikke pushe han, men gi han tid og avstand, da kommer han kanskje tilbake. Men vær litt på vakt hvis han tar kontakt, vis at du har ditt liv og at du ikke bare hopper fordi han sier hopp...Alle trenger motstand for å se hva de har... Det var ikke ett dumt råd. Jeg har vært veldig sånn før at når han sier hopp så gjør jeg det. Jeg forstår at jeg ikke skal gjøre det, det er bare så forbanna vanskelig å ikke ta telefonen opp å ringe/tekste han. Han har jo også sagt lenge at han har tatt meg for gitt når vi var sammen, så jeg krysser armer å ben...
Lilliani Skrevet 15. november 2012 #4 Skrevet 15. november 2012 Sukk, om det er en trøst så er vi flere som føler det sånn! Selv om jeg har hatt ting på gang med andre menn etter at det ble slutt mellom meg og eksen har aldri følelsene for han forsvunnet helt! Utrolig vondt, spesielt siden det nå faktisk er et halvt år siden det ble slutt. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på han! Men i vår situasjon veit jeg at vi dessverre aldri kommer til å bli sammen igjen, men han er uten tvil den jeg har aller aller aller mest lyst til å dele livet med! Du må bare gi han tid. Som du selv sier, han veit hva du føler. Når det har gått en liten stund kan du kanskje ta kontakt igjen. Høre hva han har å si! Men for all del - ikke mas! Det gjør bare alt mye verre, og han kan bli lei! Stooor klem til deg, Vilje91! Håper dette ordner seg for deg!
Vilje91 Skrevet 15. november 2012 Forfatter #5 Skrevet 15. november 2012 Sukk, om det er en trøst så er vi flere som føler det sånn! Selv om jeg har hatt ting på gang med andre menn etter at det ble slutt mellom meg og eksen har aldri følelsene for han forsvunnet helt! Utrolig vondt, spesielt siden det nå faktisk er et halvt år siden det ble slutt. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på han! Men i vår situasjon veit jeg at vi dessverre aldri kommer til å bli sammen igjen, men han er uten tvil den jeg har aller aller aller mest lyst til å dele livet med! Du må bare gi han tid. Som du selv sier, han veit hva du føler. Når det har gått en liten stund kan du kanskje ta kontakt igjen. Høre hva han har å si! Men for all del - ikke mas! Det gjør bare alt mye verre, og han kan bli lei! Stooor klem til deg, Vilje91! Håper dette ordner seg for deg! Takk for svar, tar i mot alle råd jeg kan få i og med at jeg vil ikke påstå jeg har den beste dømmekraften nå :-) Jeg skal la han være i fred, la han tenke på sitt og hva han vil. Men sånn jeg kjenner han så er han "sta" nok til å ikke innrømme at han tok feil med engang... Jeg lurer hvor lang tid jeg skal gi han før jeg skal prøve å snakke med han igjen....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå