Redd for å være en dårlig mor

[AnonymBruker]

Jepp, jeg er livredd for at jeg har en dårlig mor.

Vet ikke hvorfor, for jeg kan ikke se at vi gjør noe veldig gale ting, men jeg er redd for at jeg gjør så mye feil.

Jeg er IKKE en perfekt mor. Av og til går det noen dager mellom hver gang ungene dusjer, fordi vi ikke rekker det. Av og til har ungen et hull i strømpebuksen fordi haugen med skittentøy bare vokser og vokser, uansett hvor mye vi vasker. Av og til blir det toromat eller grandiosa til middag, fordi jeg ikke har energi til å lage middag pga mye belastning på jobb. Innimellom kan jeg bli skikkelig forbanna etter at ungene har kranglet en hel lørdag, og heve stemmen og si at hvis ikke de skjerper seg nå blir det månelyst.

Jeg lar ungene se på tv så jeg kan få meg en halvtime til å slappe av med aviser eller en bok. Vi er ikke på lekeplassen hver dag, fordi jeg ikke orker unger som er sure fordi det regner og blåser. Av og til er jeg dritt lei av sure unger som krangler og griser, og ønsker meg en måned helt alene på en strand i karibien.

Jeg føler jeg gjør små "feil" hele tiden, og at dette gjør meg til en til tider dårlig mor. Jeg prøver å ikke vise ovenfor ungene at det kan være tøft, men innimellom er jeg sur og grinete, innimellom kjefter jeg og innimellom orker jeg bare ikke være perfekt. Jeg er så redd for at andre skal oppfatte disse småtingene, feiltolke det og at barnevern og helsesøster og hele pakka skal stå på døra=P

Bare meg som føler meg utilstrekkelig? Er dere andre perfekte hele tiden?

Anonym poster: 99848177c5db3d60d338ca79ce3cdc81

[makkapakka]

Jeg ville vel blitt mer bekymret hvis du aldri gjorde feil!

[Gjest Nikki09]

Jeg tror de fleste er som deg! Jeg har ikke store barn ennå selv men jeg kan ikke huske at det var "perfekt" hjemme hos oss til en hver tid når jeg var liten. Jeg og min lillebror fikk beskjed om at nå kunne vi gå å leke på motorveien eller at hvis ikke vi sluttet å krangle så skulle mamma sørge for at vi ble mistet neste gang vi var på butikken :-) ikke veldig seriøst ment og sagt med kjærlighet men jeg kan skjønne mamma når jeg idag er voksen og ser åssen vi kunne holde på til tider :-)

Det er ikke viktig å være perfekt! Det viktigste er at barna dine har det bra og er elsket! Så kan rotet faktisk ligge til i morgen! ...eller i overimorgen :-)

[Vendelins]

Så lenge du gjør ditt beste, og gir ungene omsorg og kjærlighet, pluss de andre grunnleggende tingene, så tror jeg at barna dine klarer seg fint jeg. Utifra det du beskriver.

Senk skuldrene.

[Gjest Gjest]

Høres nøyaktig ut som meg det der og jeg har fostret opp 2 som er voksne og holder på med to små. Det har gått bra hittill. Blitt folk av de voksne og tror det blir det av de to yngste også når de gror til. Har ikke hatt spesielt med tenåringsproblemer en gan! Bank i bordet!!

[Avalon]

Synes det høres ut som en veldig normal hverdag jeg.

Pust og ikke vær så hard mot deg selv =)

[SmallTalk]

Jeg synes dette høres ganske så normalt ut, jeg? :klø:

[Ciara]

Kjenner meg igjen Jeg synes det høres ut som en helt vanlig småbarnstilværelse

[AnonymBruker]

Pfff, hihhi, da jeg var liten dusjet jeg hver søndag!

Anonym poster: ae0fc54bcc00be84f5589ea6e5106c93

[kaprifolen]

Er barna varme, tørre, trygge, mette og elsket?

Da kommer alt det andre som en bonus...

[Gjest HunterLady]

Du er etthundre prosent normal!!

Ikke still så høye krav til deg selv, det er ingen som kommer til å takke deg for det. Det er kun du selv som vil føle deg dårlig og lite egnet fordi du har et urealistisk syn på hvordan alle andre rundt deg er som mor. Husk at på Facebook eller andre plasser, så fremhever mange mødre alltid det positive og det rosenrøde. Det er få mødreblogger for eksempel, som handler om dagen de serverte Grandiosa til barna eller dagene der de mistet tålmodigheten og satt seg inne på badet for å gråte litt.

[Vera Vinge]

Jeg syns det høres helt vanlig ut. Det er ikke rart man stiller høye krav til seg selv som foreldre, fordi man vil det beste. Men jeg tror de fleste ville være tjent med å senke skuldrene litt. Jeg har veldig troen på at det er helheten som teller og at barnet føler seg oppriktig elsket, og ikke bagateller som at det kan være hull i strømpebukser eller at de ikke er gullende rene til en hver tid.

[Gjest myr]

Jepp, jeg er livredd for at jeg har en dårlig mor.

Vet ikke hvorfor, for jeg kan ikke se at vi gjør noe veldig gale ting, men jeg er redd for at jeg gjør så mye feil.

Jeg er IKKE en perfekt mor. Av og til går det noen dager mellom hver gang ungene dusjer, fordi vi ikke rekker det. Av og til har ungen et hull i strømpebuksen fordi haugen med skittentøy bare vokser og vokser, uansett hvor mye vi vasker. Av og til blir det toromat eller grandiosa til middag, fordi jeg ikke har energi til å lage middag pga mye belastning på jobb. Innimellom kan jeg bli skikkelig forbanna etter at ungene har kranglet en hel lørdag, og heve stemmen og si at hvis ikke de skjerper seg nå blir det månelyst.

Jeg lar ungene se på tv så jeg kan få meg en halvtime til å slappe av med aviser eller en bok. Vi er ikke på lekeplassen hver dag, fordi jeg ikke orker unger som er sure fordi det regner og blåser. Av og til er jeg dritt lei av sure unger som krangler og griser, og ønsker meg en måned helt alene på en strand i karibien.

Jeg føler jeg gjør små "feil" hele tiden, og at dette gjør meg til en til tider dårlig mor. Jeg prøver å ikke vise ovenfor ungene at det kan være tøft, men innimellom er jeg sur og grinete, innimellom kjefter jeg og innimellom orker jeg bare ikke være perfekt. Jeg er så redd for at andre skal oppfatte disse småtingene, feiltolke det og at barnevern og helsesøster og hele pakka skal stå på døra=P

Bare meg som føler meg utilstrekkelig? Er dere andre perfekte hele tiden?

Anonym poster: 99848177c5db3d60d338ca79ce3cdc81

Ingen er alltid perfekte. Men tror nok flere vil prøve å fremstå så perfekte som mulig, I virkeligheten er nok de fleste som deg :D inkludert meg. Være der for barna dine, vis dem at du elsker dem og at du vil gjøre alt for dem. Så er du en god mor.

[Ciara]

En annen ting: Du skriver at disse tingene skjer i blant. Det betyr faktisk at barna som regel har hele og rene klær, at du som oftest er tålmodig, at dere pleier å spise skikkelig mat. Legg til at du faktisk tenker over hvordan du ønsker å være som forelder, noe som betyr at du vil barnas beste. Kan du ikke fokusere på denne vinklingen i stedet?

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene, det hjelper virkelig å høre at jeg er normal :-)

Og det stemmer det du sier, Ciara - som oftest er de rene, har klær uten hull, spiser hjemmelaget mat og vi er blide :-)

Har bare noen dager innimellom der det er veldig mye sure miner

Tror nok jeg er ekstra opptatt av å være "perfekt" fordi jeg er ganske ung mor - jeg er 26, og barna mine er 3 og 5 år. Det var verre når eldste var baby, men jeg føler enda at jeg må prestere litt ekstra for å veie opp for alderen min.

Man vil dem jo bare det beste, og da får man så dårlig samvittighet når man innimellom ikke klarer å leve opp til standarden.

TS

Anonym poster: 99848177c5db3d60d338ca79ce3cdc81

[Redbull]

Jeg gjør akkurat det samme, og ser ikke noe galt i det

[Gjest Gjest]

Jepp, jeg er livredd for at jeg har en dårlig mor.

Vet ikke hvorfor, for jeg kan ikke se at vi gjør noe veldig gale ting, men jeg er redd for at jeg gjør så mye feil.

Jeg er IKKE en perfekt mor. Av og til går det noen dager mellom hver gang ungene dusjer, fordi vi ikke rekker det. Av og til har ungen et hull i strømpebuksen fordi haugen med skittentøy bare vokser og vokser, uansett hvor mye vi vasker. Av og til blir det toromat eller grandiosa til middag, fordi jeg ikke har energi til å lage middag pga mye belastning på jobb. Innimellom kan jeg bli skikkelig forbanna etter at ungene har kranglet en hel lørdag, og heve stemmen og si at hvis ikke de skjerper seg nå blir det månelyst.

Jeg lar ungene se på tv så jeg kan få meg en halvtime til å slappe av med aviser eller en bok. Vi er ikke på lekeplassen hver dag, fordi jeg ikke orker unger som er sure fordi det regner og blåser. Av og til er jeg dritt lei av sure unger som krangler og griser, og ønsker meg en måned helt alene på en strand i karibien.

Jeg føler jeg gjør små "feil" hele tiden, og at dette gjør meg til en til tider dårlig mor. Jeg prøver å ikke vise ovenfor ungene at det kan være tøft, men innimellom er jeg sur og grinete, innimellom kjefter jeg og innimellom orker jeg bare ikke være perfekt. Jeg er så redd for at andre skal oppfatte disse småtingene, feiltolke det og at barnevern og helsesøster og hele pakka skal stå på døra=P

Bare meg som føler meg utilstrekkelig? Er dere andre perfekte hele tiden?

Anonym poster: 99848177c5db3d60d338ca79ce3cdc81

Velkommen i klubben.

Jeg vil påstå at så lenge du tenker på dette har du bedre forutsetninger til å være en god mor enn de som ikke tenker på det.

Hvis du klarer å ofte ha barnets beste i tankene, samtidig med at du ivaretar barnets individuelle behov og ønsker er du godt på vei. Det siste er det jeg føler jeg feiler mest på fordi barna er så forskjellige og at jeg i utgangspunktet ønsket å behandle dem likt. Men det går an å behandle dem likt og likevel behandle dem "forskjellig".

Om du samtidig respekterer faren til barna slik at barna vokser opp med en holdning der de skal respektere andre på tross av at en ikke bestandig er enig, har du kommet langt.

[SummerJoy]

Du høres helt normal ut!

[missLynch]

Haha, jeg digger dette innlegget! Du gjør ingen "feil"- du er et menneske, ikke en maskin.

Fortsett å gjøre den gode jobben du gjør.

[Nebula]

De andre har svart deg så bra,så en til deg fra meg. (Og jeg er enig med de andre,dette er heelt normalt! )