Ingen vil ansette meg

[MilesToGo]

Hei.

Sluttet nettopp på utdanningen min fordi jeg trengte et friår.

Prøver å få meg en deltidsjobb slik at jeg ikke trenger å leve på pengene til mamma og pappa. Jeg har hatt en jobb før og da jobbet jeg ca 1 måned i anleggsgartner bedrift, vil IKKE jobbe med det igjen. Jeg er vil drive med alt annet enn det. Var på nav.no og ordnet med en side der hvor jeg satte opp jobbønsker og diverse, dere kjenner kanskje til det?

Uansett, jeg har sånn problemer med å få jobb. Jeg sender inn søknader, møter opp, spør i butikker. Men ingen vil ansette meg. Dette var også problem da jeg gikk på vgs, jeg prøvde og prøvde og prøvde i 2 år uten napp, foruten om den sommerjobben i anleggsgartner bedrift, og den jobben skaffet jeg ikke selv engang!

Hver gang jeg sender inn søknader eller møter på intervjuer føler jeg meg selvsikker på at det gikk bra, og at jeg gjorde et godt inntrykk. Som regel hører jeg aldri fra dem igjen. Dette gjør at jeg blir veldig frustrert, og ikke minst lei meg og deprimert. Som en person som sliter enormt psykisk fra før av er det ekstra tungt å bli avist sånn, jeg ønsker bare å jobbe og å være uavhengig, jeg vet at jeg kan gjøre en god jobb, og jeg er veldig fleksibel når det gjelder arbeidstid også.

Jeg tenker at det er noe galt med meg, personligheten min, utseende mitt, jeg tenker ofte at de i butikkene er jo som regel ganske pene? Tror dere det har noe å si hvordan man ser ut om man blir ansatt eller ikke? Jeg er overvektig, og kanskje ikke den peneste..

Uff disse tankene gnager på meg, har dere noe peiling på dette her? Har dere noen tips til meg som arbeidssøker? Nav får jeg ikke så mye hjelp av, det går litt treigt der, selv om jeg er prioritert pga jeg bare er 19 år gammel. De mener jeg er i stand til å skaffe jobb selv, og at jeg ikke har noen grunn til å ikke skulle få til å få meg en jobb. Jeg har Bipolar lidelse, er det noe de burde være informert om feks? Kan det bidra til at de vil hjelpe meg mer?

Mvh frustrert arbeidssøker

[Capt. Obvious]

Da sier du til NAV at du selvsagt også jobber for å skaffe deg jobb selv, men at de likevel har plikt til å hjelpe deg. Spiller ingen rolle om saksbehandler mener det, du kan gi beskjed om at vedkommende personlig er berettiget til å mene det, men at h*n som saksbehandler har plikt til å hjelpe. Man må dessverre stå på krava i dette landet for å komme noen vei.

Bipolar lidelse bør du opplyse om i forhold til om det skulle være noen begrensninger i type jobber du kan ta.

[AnonymBruker]

Et godt tips er å alltid la noen andre lese gjennom søknaden før du sender den av gårde. Søknadsskriving er en kunst. Øv også på intervjusituasjonen og hva du svarer på standardspørsmål. Er det mulig referansene dine ikke er gode?

Ellers har vel NAV jobbsøkerkurs du kan gå på. Kontakt også unginfo for gode tips.

Anonym poster: 97c6489cc3799f61503f3b1e2aadfa29

[Gjest finurlig]

Dersom du ikke hører fra bedriften du har vært på intervju hos innen rimelig tid, har du også full rett til å ringe og be om en begrunnelse på hvorfor du ikke er aktuell hos dem. Den tilbakemeldingen kan være veldig nyttig å ha med seg videre

[Papirbit]

Sånn var det med meg og.

Søkte først deltidsjobb når jeg gikk på VGS,men fikk det aldri, så bestemte jeg meg for å ta friår,og tenkte at i løpet av et år måtte jeg greie.

Tror jeg dropper hele historien min og holder meg til det at jeg aldri fikk jobb,bestemte meg heller for å ta opp studie. Så ts, du er ihvertfall ikke alene om det!

Endret 15. november 2012 av Papirbit

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette.

Jeg søkte over 500 jobber og var på en haug med intervjuer, men fikk aldri jobb.

Jeg var også overvektig, og det er ingen tvil om at det gjør saken myyye verre. Ja man blir dømt på utseendet sitt...

Løsnigen for meg ble en slankeoperasjon. Etter å ha gått ned 30 kg over sommern, fikk jeg faktisk 3 jobbtilbud nesten samtidig. Og etter jeg ble normalvektig har jeg fått alle jobbene jeg har søkt på....

Lykke til videre, kunsten er å finne en arbeidsgiver som klarer å se forbi utseendet!

Anonym poster: 256ab258f4b4161ff160966fc72a73fa

[Papirbit]

Kjenner meg igjen i dette.

Jeg søkte over 500 jobber og var på en haug med intervjuer, men fikk aldri jobb.

Jeg var også overvektig, og det er ingen tvil om at det gjør saken myyye verre. Ja man blir dømt på utseendet sitt...

Løsnigen for meg ble en slankeoperasjon. Etter å ha gått ned 30 kg over sommern, fikk jeg faktisk 3 jobbtilbud nesten samtidig. Og etter jeg ble normalvektig har jeg fått alle jobbene jeg har søkt på....

Lykke til videre, kunsten er å finne en arbeidsgiver som klarer å se forbi utseendet!

Anonym poster: 256ab258f4b4161ff160966fc72a73fa

Får bare håpe at det var tilfeldig. Tok jobbsøkerkurs og fikk beskjed om at jeg ikke trengte hjelp med søkningen,men at navnet mitt gjorde sånn at jeg ikke fikk jobb..Frister ikke helt å bytte både fornavnet og etternavnet mitt til noe mer "passende for samfunnet"

[AnonymBruker]

Slet med det samme på videregående. Søkte masse jobber, men fikk ikke engang komme til et intervju. Jeg bestemte meg for å høre med folk jeg kjenner og bruke nettverket mitt. Fikk endelig napp når jeg gjorde dette. Har hatt denne ekstrajobben i 6 år nå, og jobbet der under studiene.

Så ble jeg ferdig med bachelor graden min. Jeg søkte sikkert over 20 jobber og kom kun på ett intervju. Ble ingenting der heller, så jeg måtte rett og slett bare begynne på master for å ha noe å gjøre det ene året. Jeg fullførte det ene året med master, søkte litt jobber og plutselig satt jeg med TO jobbtilbud i fanget. Begge to er lederstillinger så jeg ble mildt sagt overrasket!

Moralen min er vel at det lønner seg å bruke nettverket og vise at man er interessert!

Anonym poster: a5066c8771bf4212be6718bb6733d798

[MilesToGo]

Dersom du ikke hører fra bedriften du har vært på intervju hos innen rimelig tid, har du også full rett til å ringe og be om en begrunnelse på hvorfor du ikke er aktuell hos dem. Den tilbakemeldingen kan være veldig nyttig å ha med seg videre

Det skal jeg prøve neste gang, takk for tips

Kjenner meg igjen i dette.

Jeg søkte over 500 jobber og var på en haug med intervjuer, men fikk aldri jobb.

Jeg var også overvektig, og det er ingen tvil om at det gjør saken myyye verre. Ja man blir dømt på utseendet sitt...

Løsnigen for meg ble en slankeoperasjon. Etter å ha gått ned 30 kg over sommern, fikk jeg faktisk 3 jobbtilbud nesten samtidig. Og etter jeg ble normalvektig har jeg fått alle jobbene jeg har søkt på....

Lykke til videre, kunsten er å finne en arbeidsgiver som klarer å se forbi utseendet!

Anonym poster: 256ab258f4b4161ff160966fc72a73fa

Uff, ja dessverre har jeg følt det sånn altfor mye, og det gjør mye vondt. Det burde jo ikke ha noe å si, jeg er jo bare et menneske. Har tenkt mye på slankeoperasjon jeg også, men det er jo ikke bare bare det heller, må mest sannsynlig ta det offentlig, og da må jeg vel vente sånn ca 2 år. Kan dessverre ikke vente 2 år på jobb, skal jo tilbake på studiene til høsten, men i mellomtida hadde det jo vært greit med en jobb. Skal snakke mer med NAV om dette, for jeg burde jo i det minste ha fått meg en jobb etter jul. Har sendt inn 2 søknader nå på en jobb i matvarebutikk og en på en bowling/lekeland sted, håper selvfølgelig på napp, men etter tidligere erfaringer er jeg selvfølgeig litt pessimistisk.

[AnonymBruker]

Er jo ingen hemmelighet at de pene og veltrente går foran stygge og utrente når det skal innstilles. Men overvekt skal ikke ha noe å si i forhold til å bli innkalt til intervju. Med mindre man har lagt bilde av seg selv på CVen. Da vil jeg anbefale å fjerne dette.

Anonym poster: 63e109ed2056ff966db3e1bb4f00436b

[AnonymBruker]

Har du vært aktiv i forhold til vikarbyråer?

Jeg fikk napp der etter å ikke ha vært i jobb på noen år.

Anonym poster: 664662dd8aad8e7fc2aff5c4cffd94f8

[Gjest]

Det er ikke bare deg. Få jobber og MANGE søkere. Trenger ikke å ha noe med deg å gjøre i det hele tatt. Jeg vet med meg selv at mange av jobbene jeg har søkt på de siste månedene kunne jeg klart med glans, men mange jeg likevel ikke fikk.

Noen av intervjuene jeg var på hadde opp i mot 150 søkere også. Smør deg med tålmodighet Jeg hadde søkt fra begynnelsen av juli og fikk ikke jobb før i slutten av oktober. Det var en del søknader sendt i den perioden for å si det sånn!

Lurt å gjøre som en over her foreslo; få en til å lese over søknaden din

[Adele]

Jeg slet veldig med jobber selv, helt til jeg var med på jokksøkerkurs i mai. Der fikk både CV, søknad og intervjuteknikker en real boost.

[hermoine]

Sånn var det med meg og.

Søkte først deltidsjobb når jeg gikk på VGS,men fikk det aldri, så bestemte jeg meg for å ta friår,og tenkte at i løpet av et år måtte jeg greie.

Tror jeg dropper hele historien min og holder meg til det at jeg aldri fikk jobb,bestemte meg heller for å ta opp studie. Så ts, du er ihvertfall ikke alene om det!

samme her. tok et friår. En eller annen drittjobb måtte jeg jo ende opp med, men det skjedde aldri... fikk bare en liten julejobb! Det er ganske vanskelig å få seg jobb når man ikke har så mye erfaring eller er ferdig med studier.

Hvor er det du søker da? Hvilken by? Har du tenkt på å prøve andre steder? I mindre byer? Jeg bor i en liten by, og det er en jobb her som har vært utlyst flere ganger, men det er ingen som søker på den ser det ut som Så i sånne situasjoner kan ikke arbeidsgiver være kresen.

Ellers kan du jo dra til adecco, manpower osv..

har du prøvd barnehager? de trenger alltids assistenter!

nattåpne bensinstasjoner? Jeg har feriejobb hos en nå, og jeg blir bomba med tilbud om å jobbe hver gang sjefen vet at en ferie nærmer seg (selv om jeg fks egentlig ikke har høstferie og må takke nei) og det er hele tiden nye ansatte.

[AnonymBruker]

Det virker ikke som om at det er så lenge siden du sluttet på utdanningen din. Greit at du søkte på jobber i to år tidligere, men da gikk du jo tross alt på skole og hadde det som hovedsyssel. Dessuten så bodde du jo hos dine foreldre da, og var sannsynligvis ikke avhengig av masterkort for å overleve. Ei heller hadde du noe barn vil jeg tro, som du måtte fø på. Du har ingenting å syte over. Jeg har vært arbeidsledig i 2-3 år nå. Uten å få jobb pga manglende erfaring i yrkeslivet (jeg er ikke så gammel, og har måttet prioritere studier fremfor jobb når jeg har gått på høyskolen). Likevel er jeg såpass gammel at jeg har bestått vgs, og er ferdig med noen år på høyskole. Jeg er ute av redet fra foreldrene mine, og mottar ikke lommepenger fra dem.

Meld deg på kurs hos NAV for å få tips til jobbsøknader, mer kunnskaper i forhold til at du kan få flere jobber å søke på. Slutt å syt!

Anonym poster: 4c259b0cdd93173d11142a01329f34a4

[kaprifolen]

Får bare håpe at det var tilfeldig. Tok jobbsøkerkurs og fikk beskjed om at jeg ikke trengte hjelp med søkningen,men at navnet mitt gjorde sånn at jeg ikke fikk jobb..Frister ikke helt å bytte både fornavnet og etternavnet mitt til noe mer "passende for samfunnet"

Hva i all verden er galt med navnet ditt, da? Med mindre du heter Moneypenny Davidsdatter Toska og søker jobb i bank, så er det vel begrenset hvor skjemmende et navn kan være i jobbsammenheng?

[Genesis]

Hva i all verden er galt med navnet ditt, da? Med mindre du heter Moneypenny Davidsdatter Toska og søker jobb i bank, så er det vel begrenset hvor skjemmende et navn kan være i jobbsammenheng?

Utenlandske navn klinger dårlig i arbeidsgiveres ører!

[Gjest Wilhelmine]

Det er vel desverre sånn at hvis man har utenlandske navn så er det vanskeligere å få jobb.

Her og her har det vært saker om det i media. Nå vet jeg ikke om det er som gjelder for Papirbit altså, men det er hvertfall en vanlig problemstilling med tanke på navn.

[kaprifolen]

Joa, det er jeg kjent med. Men trodde ikke Nav-ansatte hadde turt å påpeke det...

[AnonymBruker]

Utenlandske navn gir neppe noen fordel, men som oppvost i Oslo indre øst har jeg registrert at det er fryktelig mange som får seg jobber- ganske fancy jobber sådan!- til tross for at de heter påde Kabir og Edison og Hung, og de sier selv at de har opplevd sværy få problemer i forhold til jobbsøking.

Jeg tror og håper at dette i stor grad er et generasjonsfenomen, som er på vei ut. Andre ting har mer å si enn navnet (og faktisk, å ansette en "utlending" er jo til tider svært demografisk korrekt! )

Anonym poster: 35f247f8df7b3c649a63a49893ab5231