Hvordan vet man når man elsker noen?

[AnonymBruker]

Hvordan vet man når man elsker noen på en romantisk måte? Hvor lang tid tok det for deg? Og når sa du det første gang til vedkommende?

Hvordan skiller man mellom å være sterkt betatt og forelsket? Er man nødt til å vente til den verste forelskelsen har gått over før man vet om det er kjærlighet?

Anonym poster: cb48debb0e00324533953a3bb31632ae

[AnonymBruker]

Det er sikkert forskjellige måter å kjenne det på, eller oppdage det på... men eksen elsket jeg ikke før etter et par år, tror jeg. Da kjentes det riktig ut å si det, samtidig var det ikke noen helt stabil følelse. Han jeg er sammen med nå kjennes alt riktig ut med, magefølelsen er helt uten tvil. Men jeg elsker ham ikke ennå (vi har bare vært sammen et par måneder) - samtidig tenker jeg at jeg antagelig kommer til å gjøre det. Og at det ikke kommer til å ta to år før jeg er sikker på det... Tror vel egentlig bare det er en følelse som dukker opp og er så tydelig at du VET du elsker noen på et eller annet tidspunkt. Kanskje en kan ta feil av forelskelse og å elske, men for min egen del tror jeg at jeg klarer å skille. I hvert fall nå i voksen alder.

Anonym poster: c95cacaf993cd72908d946e5aac1dc24

[Gjest Evans]

-

Endret 22. mai 2013 av Evans

[Gjest Uanonymbruker]

Når man har sett, hørt og luktet partneren matforgiftet og fortsatt syns de er dritheite.

[Gjest Evans]

.

Endret 22. mai 2013 av Evans

[AnonymBruker]

Når jeg tenker på hvor glad jeg er i kjæresten min kjennes det ut som hjertet mitt skal eksplodere, og tårene begynner nesten å trille, og av og til begynner jeg faktisk å gråte også - bare fordi jeg er så ufattelig glad i henne. Jeg tror jeg elsker henne, aldri følt så mye og så voldsomt for noen før.

Men jeg drøyer det litt med å si det til henne, så hun ikke skal få helt panikk

Så fint skrevet Jeg kan faktisk også få tårer i øynene av glede når jeg tenker på kjæresten min (det tror jeg aldri skjedde når jeg tenkte på eksen) - men som nevnt over føler jeg foreløpig ikke at jeg elsker ham. Tror det er litt fordi jeg ikke kjenner ham så veldig godt ennå; vi er enige om at det føles som vi kjenner og forstår hverandre, men der kan en jo ta feil i starten. Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonym poster: c95cacaf993cd72908d946e5aac1dc24

[Gjest Evans]

-

Endret 22. mai 2013 av Evans

[AnonymBruker]

Var hos kjæresten min sin mor og passet småsøsknene hans med ham. Og mens jeg lå oppi sengen å leste eventyr for minstegutt ble jeg kjempedårlig. Gikk ned på badet, og sovna. Kasta opp i toalettet etter det, var helt i koma. Fikk knapt med meg min kjære som satt og strøk meg over håret og panna, og satt klar med et glass cola til å kvelve i meg. Og det bekymra uttrykket i ansiktet!

Kommer aldri til å glemme dette, for det første så var det utrolig komisk, og for det andre så skjønte jeg at han virkelig måtte være veldig glad i meg for å sitte inne på det illeluktende badet med meg.. Jeg elsker han, og han elsker meg. Begynner hvert øyeblikk på vårt 3. år sammen

Anonym poster: 07d9c99298c5836a172cc0ea153c9cc0

Anonym poster: 07d9c99298c5836a172cc0ea153c9cc0

[Gjest *smak*]

Jeg vet jeg elsker samboeren min. Vi vil hverandre vel og respekterer hverandre. Jeg får trygghets- og ro følelsen når jeg ser han. Det føles bare så riktig alt med han. Jeg vet jeg har vært heldig med han, det er nok mine nærmeste enig i.. Vi har det egentlig helt skjønt, lever ut vår kjærlighet i det stille.. HURRA for kjærligheten.. Den er sterk!!

[Steinar40]

Hvordan vet man når man elsker noen på en romantisk måte? Hvor lang tid tok det for deg? Og når sa du det første gang til vedkommende?

Hvordan skiller man mellom å være sterkt betatt og forelsket? Er man nødt til å vente til den verste forelskelsen har gått over før man vet om det er kjærlighet?

Anonym poster: cb48debb0e00324533953a3bb31632ae

Ja. Kjærlighet tar flere år å utvikle.

[Gjest Gjest]

Jeg visste det ganske fort, ventet på at følelsen skulle gå vekk, den gjorde ikke det- og den sitter under hjertet. Har ikke sagt det til han da;)..

[2shy]

Ja. Kjærlighet tar flere år å utvikle.

Kjærligheten trenger ikke ta flere år å utvikle.

[Pene sko...]

Man bare kjenner det. If it feels good, then it's right. Noen ganger merker man det fort og andre ganger ikke.

[Steinar40]

Kjærligheten trenger ikke ta flere år å utvikle.

Tja, jeg vil si at det tar flere år å bygge opp det jeg kaller (ekte) kjærlighet. Altså et sterkt bånd som det er vanskelig å bryte.

I starten er det lettere å bryte dette båndet enn det blir senere. Da tenker jeg selvfølgelig på når paret har en god og gjensidig relasjon til hverandre. Da blir båndet - den gjensidige kjærligheten - bare sterkere for hvert år som går.

Dessverre kan også særdeles dårlige relasjoner medføre et sterkt bånd, men dette har egentlig ingenting med kjærlighet å gjøre.

Endret 15. november 2012 av Steinar40

[2shy]

Tja, jeg vil si at det tar flere år å bygge opp det jeg kaller (ekte) kjærlighet. Altså et sterkt bånd som det er vanskelig å bryte.

I starten er det lettere å bryte dette båndet enn det blir senere. Da tenker jeg selvfølgelig på når paret har en god og gjensidig relasjon til hverandre. Da blir båndet - kjærligheten - bare sterkere for hvert år som går.

Dessverre kan også særdeles dårlige relasjoner medføre et sterkt bånd, men dette har egentlig ingenting med kjærlighet å gjøre.

Det er så individuellt at det finnes ikke noe fasitsvar på det. To mennesker som har kjent hverandre i kort tid kan oppleve et ubegripelig sterkt bånd også.

[Steinar40]

Det er så individuellt at det finnes ikke noe fasitsvar på det. To mennesker som har kjent hverandre i kort tid kan oppleve et ubegripelig sterkt bånd også.

De kan sikkert oppleve det som sterkt, ja. Men det er ingen tvil om at historie i sammen betyr mye.

Og det du tenker på her, vil jeg tro er det man populært kaller for en forelskelse. Og den føles gjerne veldig sterkt. Som en slags galskap. Men at den egentlig er et sterkt bånd kan jeg ikke være enig i.

[2shy]

De kan sikkert oppleve det som sterkt, ja. Men det er ingen tvil om at historie i sammen betyr mye.

Og det du tenker på her, vil jeg tro er det man populært kaller for en forelskelse. Og den føles gjerne veldig sterkt. Som en slags galskap. Men at den egentlig er et sterkt bånd kan jeg ikke være enig i.

Jeg sier ikke at historie sammen ikke betyr mye. Jeg sier at kjærlighet kan oppstå fortere for mange, fordi de har en spesiell forbindelse. Forelskelse og kjærlighet er to forskjellige ting.

[Steinar40]

Jeg sier ikke at historie sammen ikke betyr mye. Jeg sier at kjærlighet kan oppstå fortere for mange, fordi de har en spesiell forbindelse. Forelskelse og kjærlighet er to forskjellige ting.

Ja, forelskelse og kjærlighet er to forskjellige ting. Det er mitt poeng også.

Og da kommer ofte forelskelsen før kjærligheten. Og hvis forelskelsen ikke gjør det så tar det lengre tid.

[2shy]

Det finnes som sagt ingen fasit på hvor lang tid det tar for noen å føle kjærlighet for en annen, kjærligheten trenger heller ikke være gjensidig for at man skal føle kjærlighet.

[Steinar40]

Det finnes som sagt ingen fasit på hvor lang tid det tar for noen å føle kjærlighet for en annen, kjærligheten trenger heller ikke være gjensidig for at man skal føle kjærlighet.

Vet at dette er helt individuelt, men uansett vil det ta tid å bygge sterke bånd i sammen.

Jeg vet selvfølgelig også at følelser ikke trenger å være gjensidige, men dette har ingenting med kjærlighet å gjøre i min verden.

For meg er det bare gjensidig kjærlighet som kvalifiserer som kjærlighet.

Alt annet ..... er noe annet.