Når far skal ha samvær

[Gjest Gjest]

Når far skal ha samvær 2. hver helg.

Vi har 3 barn,alle er aktiv i idrett og aktiviteter.Far har plutselig funnet ut at barnas fridtids aktiviteter er min greie. Han mener at jeg ikke kan pålegge han å kjøre barna på Kamper og Bursdagsfeiringer som barna vil delta på. Han mener at jeg skal betale lommepenger ( 50,-) og bursdagsgaver om det faller på hans helger.

Han mener dette er mine aktiviteter og jeg skal betale dette,han ønsker ikke å følge kjøre lister som blir sendt ut når det skal vere kamper etc.Han mener at jeg skal organisere alt vis det faller på hans helg og jeg vet ikke om han vil sende barna på akiviteten for helgen som kommer.dvs at barna ikke vet hva dem skal i helgen dem er der.

Hva mener dere om dette. kan føye til at vi har vert i retten og flere meglingsmøter. vi er ikke uenige om noe juridisk,da jeg ønsker at han skal ha barna.men det oppsåte så mye uforutsatt som vi er uenig om.

[Marsipan]

Det kommer jo litt an på hvordan du er i forhold til dette, da! Hvis du gjør en masse avtaler for hans helger uten å avklare med far, kan jeg faktisk forstå at han krever at du deltar i gjennomføringen.

Når det er sagt, er det barnas aktiviteter, ikke dine! Det er han nødt til å forstå.

Barnas aktiviteter skal ikke være et pressmiddel for noen av de voksne. Er det snakk om fotballcup på fars helg, må han ta avgjørelsen om det passer. Det samme med bursdagsinvitasjoner.

Han må velge selv, helst i samråd med barna, og så må han ta ansvar for å gjennomføre det. (kjøre, handle gave etc.)

Hva lommepenger angår, forstår jeg ikke hva det er å krangle om. Du velger hva du gir ungene i lommepenger de helgene de er hos deg, og så må han velge hva de skal få hos ham. Selvsagt er det best om dere er samkjørte, men unger takler ulikheter også, dersom dere ikke blir enige.

Igjen er det alltid to sider, og dersom du alene har avgjort at barna skal ha en viss sum i ukepenger, så kan du ikke kreve at far følger dine spilleregler.

Meklingsmøter og rettssak vitner jo ikke akkurat om det perfekte samarbeide, så jeg foreslår at du velger dine kamper med omhu, av hensyn til barna. Håper dere klarer å få det til!

[AnonymBruker]

Da spørst det om du ville ta hensyn til hva far ikke vil eller om du vil stille opp for ungene dine?

Jeg har vært der. Jeg kjørte unger på aktiviteter i helgene. Jeg tok den fulle kostnaden. Jeg kjøpte bursdagspresanger og sørget for at unger kom dit. Jeg gjorde det for ungene mine. Ikke for ham.

Jeg valgte selv fritidsaktiviteter som jeg selv kunne betale for.

Jeg forventet nok at far skulle sørge for å stille opp på aktiviteter og bursdagsfeiringer i sine helger, men når det ikke skjedde så valgte jeg å ta hensyn til ungene.

Anonym poster: 18fac417c0a621468f8d559d2467fbc0

[Gjest Gjest]

Takk for svar. Ja samarbeidet er veldig dårlig.

Det er ikke jeg som bestemmer når det er kamper og bursdagsfeiringer. invitasjonene kommer på skolen,kamp oppsett og kjøring evt kakebaking kommer på lister hjem med treningene!

Han blir irritert når kampoppsettene kommer(jeg sender dem over i godt tid,får som regel oppsett for hele høsten/våren) Trenere sender fremmøte tider på sms og han blir iritert på meg når desse kommer. Han ser ikke at dette er barnas ønske og en del av sosiale aktivitetene som alle deltar på. Det er god samenheng mellom fritidsaktiviteter,bursdagfeiringer og skole opplegget i vårt lokal miljø.

ts

[Gjest annemor30]

Fotball er jo en lagidrett så far må vel skjønne at han må stille opp for barna hvis kamper faller på hans helger eller?

[Løvetanten]

For en tulling. Sorry at jeg sier det.

Det er jo en selvfølge at han følger opp når han har samvær. At han ikke skjønner det er jo til sist kun hans problem, for fortsetter han sånn så kan han være bankers på at ungene ikke vil komme til han etterhvert.

[Wanita]

Mener du at han skal følge i hver eneste bursdag som faller på hans helg?

(her kommer det jo litt an på hvor mange det faktisk er)

Men jeg sitter å ser dette fra andre siden, min mann har samvær med sin eldste sønn annenhver helg. Og det er forferdelig mange bursdager, så vi klarer dessverre ikke å følge opp til alle. Men så langt det går syns vi det helt greit å hente/bringe i bursdager (kjøper også gave da) men noen ganger har vi dessverre andre planer, og det er ikke aktuelt at barnas fritid skal styre all vår tid sammen.

Har vi andre planer som krasjer så blir det ingen bursdag, slik er det for eldste, men også får vår felles sønn.

Når det kommer til aktiviteten han driver med strekker vi oss lengre, det er heldigvis sjeldent det havner i helgene, og enda sjeldnere i pappa-helga.

Men likevel sa far klart ifra når barnet begynte på denne aktiviteten at han har ikke like stor mulighet til å følge opp dette på samme måte som mor da han faktisk ikke bor sammen med barnet.

Har vært en del oppgitthet likevel fra mors side, men han sier bare gang på gang at dette var mor og barns avgjørelse å starte på, men at han skal stille opp når det passer.

Så om barna ikke gjør noe spesielt de helgene de er hos far uansett så syns jeg jo far burde klare å ta på seg jakka og ta med barna på de forskjellige aktivitetene.

[AnonymBruker]

Mener du at han skal følge i hver eneste bursdag som faller på hans helg?

(her kommer det jo litt an på hvor mange det faktisk er)

Men jeg sitter å ser dette fra andre siden, min mann har samvær med sin eldste sønn annenhver helg. Og det er forferdelig mange bursdager, så vi klarer dessverre ikke å følge opp til alle. Men så langt det går syns vi det helt greit å hente/bringe i bursdager (kjøper også gave da) men noen ganger har vi dessverre andre planer, og det er ikke aktuelt at barnas fritid skal styre all vår tid sammen.

Har vi andre planer som krasjer så blir det ingen bursdag, slik er det for eldste, men også får vår felles sønn.

Så om barna ikke gjør noe spesielt de helgene de er hos far uansett så syns jeg jo far burde klare å ta på seg jakka og ta med barna på de forskjellige aktivitetene.

Da må jeg spørre hvordan du/dere hadde prioritert dersom barnet hadde bodd fast hos dere?

Jeg skjønner at planer legges for helgen og at det ikke er alt som passer. Allikevel har jeg strukket meg lenger enn langt for at barnet mitt skal få være med i ulike bursdager.Hvilke planer kan avvike en bursdag?

Samtidig. Dersomm barnet har en aktivititet det ønsker og trives med. Vil du da velge dette bort for barnet fordi det er på deres helg?

Kan personlig si at jeg ikke jublet for å stille opp på dugnad, kjøre til kamper, stå å heie, men det var viktig for barnet mitt.

Anonym poster: 18fac417c0a621468f8d559d2467fbc0

[Wanita]

Da må jeg spørre hvordan du/dere hadde prioritert dersom barnet hadde bodd fast hos dere?

Jeg skjønner at planer legges for helgen og at det ikke er alt som passer. Allikevel har jeg strukket meg lenger enn langt for at barnet mitt skal få være med i ulike bursdager.Hvilke planer kan avvike en bursdag?

Samtidig. Dersomm barnet har en aktivititet det ønsker og trives med. Vil du da velge dette bort for barnet fordi det er på deres helg?

Kan personlig si at jeg ikke jublet for å stille opp på dugnad, kjøre til kamper, stå å heie, men det var viktig for barnet mitt.

Anonym poster: 18fac417c0a621468f8d559d2467fbc0

Hadde barnet bodd hos oss hadde nok en av oss vært med hver uke når denne aktiviteten foregår (for det meste) Vi hadde nok strekt oss langt for å kunne dra på på aktiviteten om det havner i helgene (noe vi allerede gjør om det faller på de helgene han er hos oss, eneste gangene vi ikke drar er om vi på forhånd har avtale/planer om å reise bort med barna) Dette gjelder jo da også eventuelle dugnader.

Når det kommer til bursdager er det så sinnsykt mange at noen må vi bare si nei til, for vi har ikke overskudd eller mulighet til alle. Det gjelder både fastboende barn og ikke fastboende barn. Men så langt det går og det ikke går ut over noe annet så lar vi barna gå i bursdag til øya går i kryss av sukker

[xinnia]

Synes selvsagt at foreldre skal følge opp barna så langt det lar seg gjøre. Barna har ikke valgt å ha 2 hjem...

En måte å løse det på er å gi far beskjed i god tid, når aktivitetene faller på hans helg- også får barnet høre med far om det er greit å gjennomføre.

Sier far nei.. må faktisk barnet forholde seg til det.

synd for barnet- men sånn må det bare være.

[Vendelins]

Jeg ville strukket meg særdeles langt for ungenes skyld.

Om så jeg måttet hentet de hos pappa, for å ta de med i bursdag og på kamp.

Lommepenger også.

Jeg tenker som så at du vil få igjen for det etterhvert. Å ha vært den som har stilt opp for ungene dine, på alle måter.

[Guybrush]

Nå vet jeg ikke hva som ligger bak - men om det er slik at han bare ikke ønsker å delta i barnas fritidsaktiviter uansett synes jeg det bare er trist. Jeg kunne hatt mer forståelse hvis det var slik at du har meldt de inn i aktiviteter som sammenfaller med barnas samværstid med far - og at dette medførte at han så de veldig lite de få dagene de er der. Men jeg får ett inntrykk av at dette ikke er tilfellet?

Ikke vet jeg den økonomiske situasjonen deres heller - om han sliter veldig økonomisk, regner med han betaler barnebidrag i og med at barna har så lite samvær med ham. Om han derimot ikke gjør det føler jeg det blir smålig og konfliktskapende - samt at han jo distanserer seg enda mer fra barna når han ikke ønsker å delta i forhold til bursdager og slikt også.

Optimalt sett burde jo det å dra på arrangement med barna være noe man deler - en opplevelse sammen så lenge både barn og far har mulighet. Det å handle gave som barna skal overlevere i en bursdag handler jo ikke om selve pengene, men det er jo en del av oppdragelsen og en handling barn og foreldre gjerne deler.

Igrunn er vel det jeg tenker på hva som er årsaken - er han sliten/sliter økonomisk/føler barna får lite samvær med ham kan jeg strekke meg til å forstå. Om han derimot bare ønsker å ikke delta sammen med barna, ikke ønsker å bruke penger på noe som helst de gjør utenfor hjemmet etc - da blir det jo bare smålig.

[Gjest Gjest]

Nå vet jeg ikke hva som ligger bak - men om det er slik at han bare ikke ønsker å delta i barnas fritidsaktiviter uansett synes jeg det bare er trist. Jeg kunne hatt mer forståelse hvis det var slik at du har meldt de inn i aktiviteter som sammenfaller med barnas samværstid med far - og at dette medførte at han så de veldig lite de få dagene de er der. Men jeg får ett inntrykk av at dette ikke er tilfellet?

Ikke vet jeg den økonomiske situasjonen deres heller - om han sliter veldig økonomisk, regner med han betaler barnebidrag i og med at barna har så lite samvær med ham. Om han derimot ikke gjør det føler jeg det blir smålig og konfliktskapende - samt at han jo distanserer seg enda mer fra barna når han ikke ønsker å delta i forhold til bursdager og slikt også.

Optimalt sett burde jo det å dra på arrangement med barna være noe man deler - en opplevelse sammen så lenge både barn og far har mulighet. Det å handle gave som barna skal overlevere i en bursdag handler jo ikke om selve pengene, men det er jo en del av oppdragelsen og en handling barn og foreldre gjerne deler.

Igrunn er vel det jeg tenker på hva som er årsaken - er han sliten/sliter økonomisk/føler barna får lite samvær med ham kan jeg strekke meg til å forstå. Om han derimot bare ønsker å ikke delta sammen med barna, ikke ønsker å bruke penger på noe som helst de gjør utenfor hjemmet etc - da blir det jo bare smålig.

Det er ikke slik at han sliter økonomisk,han har som prinsipp at han ikke skal ofre noe ekstra. 50,- til lommepenger på bortekamper er ikke mye å spandere på sin egen unge en sjelden gang! jeg betaler for klær/sko,medl.kontigenter til alle våre barn sine aktiviteter. og det koster en god del,men han betaler bidrag så det er ikke problemet.

problemet oppstår når han ikke vil kjøre til kampene(vi blir satt opp på liste) Jeg må da bytte helger for kjøringen med andre foreldre og/eller risikere å måtte kjøre alle andres barn på kamp som mine barn ikke blir sendt med på av far.

vi har ett dårlig forhold og komuniserer ikke lenger,da det er håpløst å komme med inveninger. Har vert i retten og han har fått samversrett annakvar helg og vi forholder oss til det,men barna kan da ikke delta på vanlige ting desse helgene for da må jeg organisere det,og han er uvillig til å kjøre.

kamp oppsett blir sendt ut for halvt semester om gangen og han vil da se hvordan dette passer inn med hans helger.

Bursdager er jo mye kortere frister på,men ligger ute oversikt over klassens dager,så han kunne jo sett på denne oversikten og funnet ut at det muligens vil falle til en helg som er hans.Jeg kan ikke hente han når dem er hos far,dette er rettsatt.

ts

[Sign]

Jeg strekker meg langt for mine barn. Det er lett å si at når barna er hos far så er det fars ansvar å følge opp alt som følger med: skole, lekser, fritidsaktiviteter, bursdager etc. Hvis far da ikke gjør det går det ut over barna.

For min del har valget vært enkelt, jeg har satt barna først.

Og svelget kameler.

Edit: skrivefeil

Endret 15. november 2012 av Sign

[Gjest Gjest]

Jeg strekker meg langt for mine barn. Det er lett å si at når barna er hos far så er det fars ansvar å følge opp alt som følger med: skole, lekser, fritidsaktiviteter, bursdager etc. Hvis far da ikke gjør det går det ut over barna.

For min del har valget vært enkelt, jeg har satt barna først.

Og svelget kameler.

Edit: skrivefeil

Jeg strekker meg langt for mine barn. Det er lett å si at når barna er hos far så er det fars ansvar å følge opp alt som følger med: skole, lekser, fritidsaktiviteter, bursdager etc. Hvis far da ikke gjør det går det ut over barna.

For min del har valget vært enkelt, jeg har satt barna først.

Og svelget kameler.

lurer på hvordan du fikk barna på aktivitetene når dei var hos faren? Jeg har ikke lov å hente dem hos faren. sette barna først,ved å nekte samver?

ts

[Wanita]

Ok....han hørtes bare vanskelig ut. Rett og slett.

Da skjønner jeg godt du blir irritert.

Vet jo at mor her hos oss kan heller ikke alltid ta med barnet i alle bursdager, så forståelse der er det heldigvis

[Sign]

lurer på hvordan du fikk barna på aktivitetene når dei var hos faren? Jeg har ikke lov å hente dem hos faren. sette barna først,ved å nekte samver?

ts

Hos oss har aldri konfliktnivået hos oss voksne gått utover barna. Heldigvis. Faren hadde en periode rett etter at han flyttet fra oss hvor hans fokus og oppmerksomhet var rettet mot hans nye + hennes barn. Det var ikke slik at han nektet barna å være med på trening, kamp, bursdag etc, mer at han "ikke hadde tid" til å kjøre dem, delta osv. I min verden betyr det at han prioriterte vekk barna sine.

Barna var såpass store da vi skilte oss at de satte krav. Hadde ikke han tid til å kjøre dem eller være med på noe spurte de meg. Jeg kunne sagt at det var hans samværstid, hans ansvar. Men jeg gjorde det ikke, så langt det lot seg gjøre fulgte jeg opp barna. Han hadde ingenting i mot det. At jeg måtte skrinlegge eller utsette egne planer var blant kamelene jeg svelget.

I etterkant tror jeg han angrer på dette og nå er han veldig flink å følge opp. Jeg har også fått igjen fra ungene i form at de ser at jeg har stilt opp for dem og satt egne behov til siden for deres skyld. Selv om de bare er 10 og 16 år gamle får jeg innimellom små tilbakemeldinger som gjør at jeg forstår at de skjønner hva jeg har gjort for dem, og at de setter pris på det. Og det gjør alle forsakelsene verd det!

[Genesis]

Mener du at han skal følge i hver eneste bursdag som faller på hans helg?

(her kommer det jo litt an på hvor mange det faktisk er)

Men jeg sitter å ser dette fra andre siden, min mann har samvær med sin eldste sønn annenhver helg. Og det er forferdelig mange bursdager, så vi klarer dessverre ikke å følge opp til alle. Men så langt det går syns vi det helt greit å hente/bringe i bursdager (kjøper også gave da) men noen ganger har vi dessverre andre planer, og det er ikke aktuelt at barnas fritid skal styre all vår tid sammen.

Har vi andre planer som krasjer så blir det ingen bursdag, slik er det for eldste, men også får vår felles sønn.

Når det kommer til aktiviteten han driver med strekker vi oss lengre, det er heldigvis sjeldent det havner i helgene, og enda sjeldnere i pappa-helga.

Men likevel sa far klart ifra når barnet begynte på denne aktiviteten at han har ikke like stor mulighet til å følge opp dette på samme måte som mor da han faktisk ikke bor sammen med barnet.

Har vært en del oppgitthet likevel fra mors side, men han sier bare gang på gang at dette var mor og barns avgjørelse å starte på, men at han skal stille opp når det passer.

Så om barna ikke gjør noe spesielt de helgene de er hos far uansett så syns jeg jo far burde klare å ta på seg jakka og ta med barna på de forskjellige aktivitetene.

Gutten er hos dere annenhver helg, og du snakker om å "styre all deres tid sammen". Glad jeg ikke har vokst opp i et hjem med foreldre med dine holdninger. Barnas fritid er viktig, og absolutt viktigere enn dere voksnes fritid. Aktive foreldre som støtter opp om ting betyr uendelig mye mer for barnet enn det en kinotur gjør for dere voksne. Det er frivillig å få barn (og å bli sammen med en forelder), og har man ikke noe ønske om å følge dem opp kan man la vær!

[Guybrush]

Gutten er hos dere annenhver helg, og du snakker om å "styre all deres tid sammen". Glad jeg ikke har vokst opp i et hjem med foreldre med dine holdninger. Barnas fritid er viktig, og absolutt viktigere enn dere voksnes fritid. Aktive foreldre som støtter opp om ting betyr uendelig mye mer for barnet enn det en kinotur gjør for dere voksne. Det er frivillig å få barn (og å bli sammen med en forelder), og har man ikke noe ønske om å følge dem opp kan man la vær!

Vil tro man her snakker om at den lille samværstiden barnet har bør benyttes sammen. Ikke at barnet er bortreist på andre aktiviteter. Personlig satte jeg langt mer pris på kvalitetstid med en god forelder - enn å være borte på alt mulig annet hele tiden. Faktisk er det jo heller slik at foreldre dytter ungene sine på alt mulig rart for å få fri - ikke motsatt.

[Genesis]

Vil tro man her snakker om at den lille samværstiden barnet har bør benyttes sammen. Ikke at barnet er bortreist på andre aktiviteter. Personlig satte jeg langt mer pris på kvalitetstid med en god forelder - enn å være borte på alt mulig annet hele tiden. Faktisk er det jo heller slik at foreldre dytter ungene sine på alt mulig rart for å få fri - ikke motsatt.

Man får ikke "fri" hvis man følger opp ungene på aktivitetene, det er vel ganske innlysende. At foreldre dytter ungene sine på ting for å få fri faller på sin egen urimelighet. Så lenge ungene ikke er i ungdomskolealder eller eldre, stilles det faktisk ofte krav til foreldre fra de respektive organisasjonene og idrettslagene. Det er mye lettere å slippe unna med å være en passiv forelder når ungene bare går hjemme, og man ikke blir indirekte eller direkte stilt krav til av andre foreldre i lokalsamfunnet, gjennom ungenes aktiviteter!