Hvordan fikk han/henne deg interessert? Eller motsatt..

[Virrehue]

Et spørsmål til dere som har opplevd å møte noen, og hvor interessen i starten har vært sterkere den ene veien enn den andre. Men dere endte likevel opp som et par. Hva skjedde? Hvordan fikk du han/henne mer interessert, eller hva gjorde han/hun for å få DEG på kroken? :-)

[Gjest Gjest_Snerk]

Han: Du har rødt hår.

Jeg: Jepp.

Han: Skal vi bli bedre kjent?

Jeg: Jepp.

Så rullet ballen.

[AnonymBruker]

Jeg matet den med druer.

Anonym poster: cc0366d505cde1f2a1c8dfc7ffd6e76a

[Gjest *Maja*]

Smilte og flørtet med blikket. Så han ble fryktelig nysgjerrig på meg fordi jeg viste interesse, men med måte. Når blikkene våre møttes var det gnister. Han var dørvakt på utestedet. Så da jeg danset feedet kompisene mine meg med info om når han så på meg og da gjorde jeg meg litt ekstra til. Haha!

Til syvende og sist ble venninna mi lei av at ingen av oss spurte om nummeret til hverandre så hun avsluttet det hardt og nådesløst med å stille seg mellom oss og spørre om vi hadde planer for morgendagen og da begge sa nei, så sa hun: ja da kan dere like greit gå på date. Og da ble det sånn

[AnonymBruker]

Litt flaut så jeg trykker på anonymknappen.

Vi hadde snakket sammen en stund, jeg følte kjemien, men var ikke sikker på om han mente det samme. Han flørtet med øynene, men tok aldri initiativet til noe. Så jeg gikk rett bort til han og begynte å kline med han. Det likte han godt. Og fra den gangen begynte han å alltid ta initiativ

Anonym poster: 9fb7702b417c7c5b09401ecf2affc923

[Rosadotten]

Kort fortalt:

Han diltet etter meg og stilte masse spørsmål og maste, jeg ble drit irritert. Han fant meg på Facebook, fulgte etter hver gang han så meg ute, gikk etter og stilte så mange spørsmål at vi ble sånn halvveis kjent, så ble jeg ufrivillig sjarmert av han og det pene smilet hans, så gikk det som det gikk.

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym.

Er litt småforelsket i en fyr jeg omgås med daglig. Han er ordentlig snill og glad fyr som er veldig hjelpsom i tillegg. Enkelte andre menn løper unna hvis jeg eller noen andre trenger hjelp til noe, men han sier heller "jeg kan ta det for deg jeg".

Han er singel og alt, men nå som jeg er litt småforelska, så tør jeg ikke ta iniativ i og med at hvis det skulle fucke seg så må jeg jo omgås med han hver eneste dag for det...kan bli kleint.

Jeg er litt feig sånn sett...Kan ta initaiv hvis jeg ikke er så interessert i gutten men bare vil ha meg noe for en natt eller lignende, men når jeg kjenner hjertet banke og blodet bruse så er det ikke like lett...men han virker også som en fyr som ikke akkurat er den store iniativtageren, så da siter vi der da, på hvert vårt gjerde...

Anonym poster: 150f8f3b459e8c011d119ac5664db3d0

[Gjest Gjest]

Høres merkelig ut, men det var med første blikk- lurer selv på hva det er for noe, men tror det har med kjemi og gjøre- interesse var der med en gang, gjensidig der det går begge veier.

Ventet på at følelsen skulle gå vekk, men det gjorde ikke det, den ligger og murrer under hjertet;)

Ting er som regel best når det faller naturlig.

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat innsett at jeg har blitt forelska i en av mine beste venner, fortsatt veldig usikker på om jeg skal si det til han..om jeg tørr! Alle rundt oss har alltid sagt at vi kommer til å bli sammen, og at han er fortapt i meg. Han har vel likt meg i nesten et år nå, men jeg har egentlig aldri vært noe intressert i han sånn sett. Og nå, som han har trekt seg litt unna, ser jeg at han er alt jeg vil ha. Han har vært foran meg hele tiden, jeg har bare aldri sett det. Litt redd det er for seint..Grunnen til at jeg liker han så godt er at han kan lese meg, han spør alltid hvordan jeg har det, og er alltid nysgjerrig på å høre på ting jeg forteller. Problemet er vel at jeg har tatt det litt for gitt ahh

Anonym poster: f4ec9676f776d7751f648eb101ef0b67