dét

[Gjest Summers]

Hva er forskjellen på dét og det?

[Rosadotten]

Jeg har en "é" i navnet mitt, og den blir litt mer dratt ut enn om det var en vanlig "e". Det blir lagt litt mer trykk på den på en måte også, vanskelig å forklare..

Jeg tror rett og slett at det bare er litt ekstra trykk Men har ikke sett ordet bli brukt så ofte, egentlig.

Endret 15. november 2012 av Rosadotten

[Ahava]

Dét er stor forskjell, det! Høhø ... Rett og slett at det blir trykk på ordet, tror jeg. Som om du skulle skrevet DET, bare finere. É-en brukes for å spesifisere det som blir nevnt, på lik linje med f.eks. "én gulrot, ikke to.".

(Ikke sant ... ?)

[AnonymBruker]

Dét er stor forskjell, det! Høhø ... Rett og slett at det blir trykk på ordet, tror jeg. Som om du skulle skrevet DET, bare finere. É-en brukes for å spesifisere det som blir nevnt, på lik linje med f.eks. "én gulrot, ikke to.".

(Ikke sant ... ?)

Riktig. Samme med ordene café og idé. De skrives ikke cafe og ide. Synes det er gode eksempler på forskjellen på é og e.

Anonym poster: 672c0f370d2dcf63bfa1fa7a531c57ff

[Gjest Eurodice]

Hva er forskjellen på dét og det?

De svarene du hittil har fått, er ikke i nærheten av det du har ment, tror jeg (skrevet med forbehold). "Dét" er påpekende pronomen, "det" har forskjellige betydninger. Det kan være både personlig pronomen og ubestemt pronomen, samt bestemt artikkel til et adjektiv.

"Det" skal forøvrig aldri ha aksent. Hvis man mener spesielt å fremheve noe skriftlig, kan man bruke fet eller på annen måte uthevet skrift.

Endret 15. november 2012 av Arabella

[Gjest imli]

"Er det dét det er?"

[Gjest Summers]

De svarene du hittil har fått, er ikke i nærheten av det du har ment, tror jeg (skrevet med forbehold). "Dét" er påpekende pronomen, "det" har forskjellige betydninger. Det kan være både personlig pronomen og ubestemt pronomen, samt bestemt artikkel til et adjektiv.

"Det" skal forøvrig aldri ha aksent. Hvis man mener spesielt å fremheve noe skriftlig, kan man bruke fet eller på annen måte uthevet skrift.

Takk, du er en engel arabella.

Endret 15. november 2012 av Summers

[Gjest Eurodice]

Takk, du er en engel arabella.

Det var koselig sagt .

[Gjest Drue]

Det kan være verdt å nevne at det ikke lenger heter påpekende pronomen, men determinativ.

[Gjest Stjerner og planeter]

Det kan være verdt å nevne at det ikke lenger heter påpekende pronomen, men determinativ.

Det er sant. Men irriterande at dei endrar ordlyden. Då eg studerte norsk var det "påpeikande pron". I lærebøkene i grunnskulen er det determinativ.

[AnonymBruker]

Det er sant. Men irriterande at dei endrar ordlyden. Då eg studerte norsk var det "påpeikande pron". I lærebøkene i grunnskulen er det determinativ.

Betyr jo det samme, så hva er så irriterende?

Anonym poster: 9ab34a7350d0f682a55ca2adbbc8fcc5

[Gjest Drue]

Det er sant. Men irriterande at dei endrar ordlyden. Då eg studerte norsk var det "påpeikande pron". I lærebøkene i grunnskulen er det determinativ.

Det er jo gjort med grunn, så jeg synes ikke det er irriterende. Da jeg gikk på barneskolen, het det Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Nå heter det bare Tyskland.

[Gjest Stjerner og planeter]

Eg skjønar jo at det tyder det same og at det er ei grunn til det!

Irriterande å forholde seg til andre ord enn dei du har studert og vorten eksaminert i.

[Gjest Stjerner og planeter]

Det er jo gjort med grunn, så jeg synes ikke det er irriterende. Da jeg gikk på barneskolen, het det Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Nå heter det bare Tyskland.

Det kan vel leggjast i "dei tok til vett"- skuffa?

[Gjest Eurodice]

Det er jo gjort med grunn, så jeg synes ikke det er irriterende. Da jeg gikk på barneskolen, het det Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Nå heter det bare Tyskland.

Hva er grunnen til at det blir gjort så mange endringer, både i antall ordklasser (heter det forresten det lenger?) og betegnelser? Det kan vel ikke akkurat sammenlignes med ditt eksempel.

[Gjest Drue]

Eg skjønar jo at det tyder det same og at det er ei grunn til det!

Irriterande å forholde seg til andre ord enn dei du har studert og vorten eksaminert i.

Irriter deg så mye du vil, men det er nå sånn at absolutt alle fag forandrer seg, og om man ønsker å utøve et yrke innen ens fag, så må man holde seg oppdatert. Vær glad for at du ikke studerte "EDB" for 15 år sida

[Gjest Stjerner og planeter]

Irriter deg så mye du vil, men det er nå sånn at absolutt alle fag forandrer seg, og om man ønsker å utøve et yrke innen ens fag, så må man holde seg oppdatert. Vær glad for at du ikke studerte "EDB" for 15 år sida

eg studerte "EDB"!

klart faga endrar seg og eg må halde meg oppdatert pga jobben min. Men det er like fullt irriterande...

[Gjest Drue]

Hva er grunnen til at det blir gjort så mange endringer, både i antall ordklasser (heter det forresten det lenger?) og betegnelser? Det kan vel ikke akkurat sammenlignes med ditt eksempel.

Nå er ikke morfologi mitt felt, men mange av de siste forandringene er i stor grad gjort med hensyn til et mer systematisk forhold mellom ordklasser og syntaks. Klart forandringa av terminologien ikke er et resultat av en konkret forandring i virkeligheta, som eksempelet mitt med Tyskland illustrerte, men det er likevel en forandring i vårt syn på virkeligheta.

Endret 16. november 2012 av Drue

[Gjest Eurodice]

Nå er ikke morfologi mitt felt, men mange av de siste forandringene er i stor grad gjort med hensyn til et mer systematisk forhold mellom ordklasser og syntaks. Klart forandringa av terminologien ikke er et resultat av en konkret forandring i virkeligheta, som eksempelet mitt med Tyskland illustrerte, men det er likevel en forandring i vårt syn på virkeligheta.

Det er ikke så greit for et legmenneske å holde seg oppdatert, skal jeg si deg . Kan du anbefale meg en (kortfattet) grammatikkbok med de nye betegnelsene?

[Gjest Drue]

Det er ikke så greit for et legmenneske å holde seg oppdatert, skal jeg si deg . Kan du anbefale meg en (kortfattet) grammatikkbok med de nye betegnelsene?

Vi brukte denne på universitetet: http://www.haugenbok.no/visverk.cfm?cid=197117