Lei av å leve trangt økonomisk sett!

[AnonymBruker]

Før dere leser nedover: Dette er en sytetråd. Anse dere selv som advart, og spar dere for dumme kommentarer og frekkheter.

Jeg har vært student nå i 5 år. Har hus, bil, og barn, så det er ikke bare-bare å flytte land og strand for å jobbe.

Her i området virker det som om alle skal ha åresvis med erfaring, eller så er det snakk om deltidsjobber type 20-40% stilling. Altså ingenting å leve av.

Til tross for at det ikke er til å leve av takket jeg ja til en butikkjobb. Det jeg ble lovet var at det skulle ansettes akkurat nok folk til at det ville bli mye jobbing både på ansatte og butikksjef. Dette er en butikk som har vært åpen i snart 2 mnd.

Mye jobb ble det. I omtrent 2 uker. Etter det har jeg jobbet toppen 10 timer i uka. Til jul blir det bedre, men over nyttår så hjelper jo ikke det.

Så jeg søker fremdeles. Men enten har jeg for høy utdanning, eller så mangler jeg erfaring.

Så her sitter jeg da, uten inntekt som kan regnes med i noe budsjett, og uten særlig mulighet til å bidra økonomisk.

Som om det ikke skulle være nok så er da sambo permittert fra jobben på ubestemt tid pga at det var for lite jobb her i området akkurat nå.

Så da får han utbetalt dagpenger. Ca 20000 i mnd.

Dette skal da dekke huslån, bil, barnehage, SFO, strøm, telefon, mat, klær +++.

Og regningene dumper ned i postkassa. Og purringer fordi vi hele tiden må prioritere og velge vekk det som må betales med en gang og det som kan vente.

Han kunne jo søkt ny jobb han også, men med mindre det er snakk om en jobb i anleggsbransjen så vil ikke det føre til at han får mer utbetalt enn hva han har i dagpenger.

Den konstante frustrasjonen over lite jobb på meg og trang økonomi gjør at jeg blir irritert, trøtt, sur, og lei. Jeg er møkklei av å ha det slik!

Og vi sparer inn det vi kan. Lager brød selv, kjøper ikke biff og fisk fra øverste hylle (faktisk aldri!) og spiser faktisk mye supper og veldig enkle ting. Ikke bruker vi telefonen mye heller, og strømmen er vi også forsiktige med.

Jeg er faen meg så drittlei, og på toppen av alt så forventer alle at en skal kunne delta i alt som koster penger. Julebord hvor egenandelen er 250 kr for hver, innsamlingsaksjoner, kjøpe gaver til andre som ikke har så mye... Og når vi sier nei fordi vi ikke kan så ser folk på oss som om vi skulle ha drept noen.

Det de ikke tenker på er at hvis vi skulle strødd rundt oss med penger og latt som om vi var millionærer slik som flere tydeligvis tror vi er så hadde vi faktisk drept. Vi hadde drept økonomien i rekordfart, i den grad en kan påstå at vi har noe økonomi!

Jeg er så forbanna lei av å ha det trangt og hele tiden måtte bekymre meg for hvordan vi skal få ting til å gå rundt. Ikke har vi mer å selge heller.

Sånn, nå har jeg fått det ut. Enn så lenge. Mer syt kommer garantert.

Forresten: Andre som ønsker å syte er hjertelig velkomne!

Anonym poster: df99c6efa4bdf9301b9d7bde39d752d5

[AnonymBruker]

Det vil være til det beste for dere alle å flytte til et sted der det er valgmuligheter i arbeidsmarkedet for dere begge voksne. Om dere velger å bli, så får dere i grunnen bare skylde dere selv for den elendige økonomien.

Anonym poster: 4d6ab395f673704cb37561894f4f3efc

[AnonymBruker]

Er vanskelig uansett hvor man bor å få jobb uten særlig erfaring, har nettopp flytta til Oslo hølet, og det er ikke lettere her, men man må bare ikke gi opp.

Jeg søker på alt hvor man ikke trenger noe erfaring, butikkjobber, lagre osv.

Anonym poster: 17eef1fb454b9e9c828d0f0745ea5197

[AnonymBruker]

Jepp, det var en skikkelig sytetråd.

Ikke har dere hatt det sånn over flere år. Mannen har en mulighet for jobb, men da i en bransje dere ikke ønsker. Du får bare 10 timer med jobbing i uka, men bør ha studielån.

Så var det min syting. Aleneboer. Voksen. Kan bare jobbe litt under 60%. Resten er aap. Forskjellen på deltidsjobb og bare aap er 500 kr i måneden. Bilen er borte. Ferie vet jeg ikke hva er. Jeg har sjeldent råd til å kjøpe meg noe nytt tøy. Spesielt merkbart om vinteren når det er kaldt. Sparer på strømmen og har faktisk frosset på meg en UVI pga det. Er lite sosial for mye koster penger. Har ikke penger til nye briller selv om jeg faktisk ikke ser ordentlig med de jeg har. Har ikke seng, men madrass. Spiser billig for å kunne unne meg noe ekstra en sjelden gang.

Forskjellen fra deg og meg er at det er dette jeg har for resten av livet. Du og mannen din har gode muligheter til en endring.

Anonym poster: 77967db078c80ca7095a30c8482f7ee1

[AnonymBruker]

Trenger dere virkelig SFO..?

Anonym poster: 9fa56c0ecd976fcb3ba5aae638147391

[AnonymBruker]

Trenger dere virkelig SFO..?

Anonym poster: 9fa56c0ecd976fcb3ba5aae638147391

Ja det trengs. For uten SFO så kan jeg i hvert fall bare glemme å jobbe fulltid. Skoledagen er noen dager frem til 12, andre dager frem til 2. Jeg lar ikke en 7-åring være alene hjemme et sted mellom 2 og 4 timer.

Og til deg som mener at det er vår egen skyld om vi ikke flytter. Javel, du er villig til det, for min del kommer det ikke på tale.

OG i forhold til bransje: Det er ikke bransje-utvalget det er noe galt med for sambos del, det er inntekten. Når han vil tape 5-7000 kroner i mnd på å faktisk bytte jobb fremfor å være permittert så er det ren idioti slik som ting er nå.

Så snart jeg har en fulltidsjobb så skal han bytte jobb. For da har vi råd til det. Heia pottitlandet...

Til deg #4:

Jeg føler virkelig med deg. Ikke tro noe annet! Jeg er fullt klar over at det finnes de som har det verre, men det gjør det ikke mindre reelt og jævlig for vår del når inkassokrav og purringer kommer ramlende inn uten at vi har noen som helst mulighet for å gjøre noe med det med det samme.

Når det er sagt så har jeg full forståelse for at det er minimalt og bagatellmessig for en i din situasjon. Og forstår godt om du blir provosert. Jeg hadde nok blitt det jeg også om det var omvendt...

Anonym poster: 7b108c827fe8a16ffd0032ec6e60a1e3

[Marsipan]

Ja det trengs. For uten SFO så kan jeg i hvert fall bare glemme å jobbe fulltid. Skoledagen er noen dager frem til 12, andre dager frem til 2. Jeg lar ikke en 7-åring være alene hjemme et sted mellom 2 og 4 timer.

Du trenger da ihvertfall ikke full plass! Det er penger rett ut av vinduet så lenge du er hjemme. Jeg jobber turnus og har mye fri, så barnet her har SFO to dager i uka, kun ettermiddag, også kjøper vi ekstra dager ved behov.

[AnonymBruker]

Vi er for kravstore. Det er problemet. Går man ned i inntekt så klikker man, og forlanger at staten skal støtte og hjelpe. Dette går ikke. Du får heller søke på alt av jobber da. inkl vaskejobber og sykehjem. Sykehjem og boliger for psykisk u.hemmede trenger alltid mye folk. Jeg synes ikke synd på noen økonmisk her i landet. Vi har alle valg, enten ta mye og lang utdanning. få jobb der en tjener store penger. Eller kjøpe billigere hus/leiligheter. Utrolig at folk innbiller seg de skal ha det som Petter Stordalen til hverdags.

Anonym poster: d4a8dd5c46429bb38b2294cd7a4076e2

[AnonymBruker]

Vi er for kravstore. Det er problemet. Går man ned i inntekt så klikker man, og forlanger at staten skal støtte og hjelpe. Dette går ikke. Du får heller søke på alt av jobber da. inkl vaskejobber og sykehjem. Sykehjem og boliger for psykisk u.hemmede trenger alltid mye folk. Jeg synes ikke synd på noen økonmisk her i landet. Vi har alle valg, enten ta mye og lang utdanning. få jobb der en tjener store penger. Eller kjøpe billigere hus/leiligheter. Utrolig at folk innbiller seg de skal ha det som Petter Stordalen til hverdags.

Anonym poster: d4a8dd5c46429bb38b2294cd7a4076e2

wow...

Jeg vil ikke si at et huslån på 8500 i mnd er stormannsgalskap. Heller ikke å kjøpe klær til seg selv kanskje en eller to ganger i året er det.

Og heller ikke å ha SFO opp til 3 timer på ettermiddagen slik at det finnes mulighet til å jobbe fullt når det endelig skulle blitt napp på en ordentlig jobb.

I tilfellet du ikke fikk det med deg, så jobber jeg. Problemet er bare at det er for lite! På sykehjem søkes det etter sykepleiere, vaskejobber er heller ikke 100% stillinger, mer 30-40%. Så det hjelper faktisk ikke det heller.

Og det å flytte er faktisk ikke verdens enkleste sak. En skal bo også! Skal jeg flytte til et større sted med mer utvalg (hvor de likevel krever ERFARING!!!) så vil det koste langt mer bare i leieutgifter enn hva det koster oss å EIE huset selv.

Tydeligvis så glapp oppfordringen i hovedinnlegget, så jeg tror faktisk talt at jeg bare driter i hele tråden. Jeg hadde et idiotisk håp om å slippe dømmende besserwissere som skulle komme med moralprekener og fortelle hvor idiotiske alle andre er, men det var tydeligvis for mye forlangt her på KRANGLEguiden.

Anonym poster: 7b108c827fe8a16ffd0032ec6e60a1e3

[AnonymBruker]

Om mannen din er permittert evner han vel å passe på ungen i 3 timer alene.

Anonym poster: 9fa56c0ecd976fcb3ba5aae638147391

[Gjest magic]

wow...

Jeg vil ikke si at et huslån på 8500 i mnd er stormannsgalskap. Heller ikke å kjøpe klær til seg selv kanskje en eller to ganger i året er det.

Og heller ikke å ha SFO opp til 3 timer på ettermiddagen slik at det finnes mulighet til å jobbe fullt når det endelig skulle blitt napp på en ordentlig jobb.

I tilfellet du ikke fikk det med deg, så jobber jeg. Problemet er bare at det er for lite! På sykehjem søkes det etter sykepleiere, vaskejobber er heller ikke 100% stillinger, mer 30-40%. Så det hjelper faktisk ikke det heller.

Og det å flytte er faktisk ikke verdens enkleste sak. En skal bo også! Skal jeg flytte til et større sted med mer utvalg (hvor de likevel krever ERFARING!!!) så vil det koste langt mer bare i leieutgifter enn hva det koster oss å EIE huset selv.

Tydeligvis så glapp oppfordringen i hovedinnlegget, så jeg tror faktisk talt at jeg bare driter i hele tråden. Jeg hadde et idiotisk håp om å slippe dømmende besserwissere som skulle komme med moralprekener og fortelle hvor idiotiske alle andre er, men det var tydeligvis for mye forlangt her på KRANGLEguiden.

Anonym poster: 7b108c827fe8a16ffd0032ec6e60a1e3

Dere kommer til å ende opp med store inkassokrav, mest sannsynlig og betalingsanmerkning ettersom dere ikke gjør noe for å endre på situasjonen, og likevel så er du ikke villig til å flytte?!!!!

Jeg kjenner INGEN som ikke ville flyttet på seg for å forhindre en situasjon hvor økonomien er så rævkjørt at man kommer til å bruke flere år på å komme seg på topp. Dere har barn - som ikke blir billigere med tiden, dere har lån - og om det blir stående ubetalt vil dere til slutt få så store økonomiske problemer at dere vil bli kastet ut og huset tvangssolgt. Si meg, hva gjør to voksne når de står med barn og ikke har et sted å bo?

[AnonymBruker]

Jo, det er råflott med et huslån på 3 mill? I alle fall så usentralt som dere later til å være bosatt...

Anonym poster: f964229999cfd4ad18bcf94d776dbd99

[AnonymBruker]

Jo, det er råflott med et huslån på 3 mill? I alle fall så usentralt som dere later til å være bosatt...

Anonym poster: f964229999cfd4ad18bcf94d776dbd99

3 millioner? Prøv under 2, da nærmer du deg nok

Anonym poster: 67e18f1288dba2328aabe7a61965d2b2

[AnonymBruker]

Dere kommer til å ende opp med store inkassokrav, mest sannsynlig og betalingsanmerkning ettersom dere ikke gjør noe for å endre på situasjonen, og likevel så er du ikke villig til å flytte?!!!!

Blir det mindre inkassokrav av å flytte til et sted hvor det koster MYE mer å bo?

Anonym poster: 7b108c827fe8a16ffd0032ec6e60a1e3

[Chloe-]

Om mannen din er permittert evner han vel å passe på ungen i 3 timer alene.

Anonym poster: 9fa56c0ecd976fcb3ba5aae638147391

This.

En forelder i permisjon + en forelder jobber deltid = full SFO? Makes no sense.

[AnonymBruker]

This.

En forelder i permisjon + en forelder jobber deltid = full SFO? Makes no sense.

Nei kanskje ikke. Og det gir heller ingen mening å si opp plassen slik at vi IKKE har det når permitteringen er over og når jeg har fått en skikkelig jobb.

Uten SFO så har jeg ikke sjans i h****te for å kunne jobbe fullt. Og om en sier opp, så kan en ikke komme tilbake 2-3 måneder etter og si at en vil ha de timene igjen.

Utrolig hvor mye folk uttaler seg om uten å ha den minste peiling på hvordan ting fungerer....

Men det er greit, jeg er idioten og resten av dere fingerviftende guruer kan ALT. Yeah...

Forresten: Permisjon og PERMITTERING er to vidt forskjellige ting!

Anonym poster: 7b108c827fe8a16ffd0032ec6e60a1e3

[AnonymBruker]

Uten SFO så har jeg ikke sjans i h****te for å kunne jobbe fullt.

Jeg kjenner flere barn som (dessverre, men sånn er det!) ikke har råd til å gå på SFO. De har nøkkel og går alene hjem, akkurat som vi gjorde fra første klasse da jeg var barn også. Det er ikke optimalt, men det er ikke uforsvarlig å ikke ha SFO (i motsetning til barnehage, som man MÅ ha). Men du har sikkert noen gode grunner til at dette er helt umulig for dere også?

Jeg skjønner frustrasjonen din, men de aller fleste av oss har eller har hatt vanskelige situasjoner jobbmessig og økonomisk. Da må man finne løsninger!!

Anonym poster: 4c5506b1eff2feadc6d6842a65db2dd9

[AnonymBruker]

ja jeg holder på med å finne løsninger. Jeg søker, men det hjelper faen ikke nå.

men beklager, heretter skal jeg kaste ting i veggen i frustrasjon fremfor å gjøre det på denne måten igjen.

Og ja, vi har grunner til at 7-åringen ikke kan være alene hjemme, men det skal surpompene her bare drite i....

Anonym poster: 7b108c827fe8a16ffd0032ec6e60a1e3

[Anciol]

MIn syting: Får meg ikke jobb, har sendt en hel del søknader men kommer kun til første runde jobbintervju. har kjempestram økonomi så vi måtte selge bilen vår, men vi handler billig og min foreldre sponser oss med ytterklær til barna, mens jeg og naboen bytter tøy, hun får datteren min sitt fravokste tøy og jeg får hennes sønns avvokste klær, og datteren min arver etter sin bror. Så vi klarer å holde økonomien stabil og vi klarer alle regninger, men skulle gjerne hatt litt mer og rutte med, fordi vi merker at vi ikke kan kjøpe så mange gaver til slekt og venner, til jul.

HAr spart en stund for å kunne lage et flott barneselskap til datteren min.

Endret 15. november 2012 av Anciol

[AnonymBruker]

En 7-åring klarer seg faktisk hjemme alene. Nå som på 70-tallet.

Og du kommer jo ikke til å få deg noen skikkelig jobb der dere bor nå. Du har jo selv beskrevet arbeidsmarkedet, og som nyutdannet uten relevant erfaring kommer du aldri til å komme på intervju en gang. Og om ikke mer enn et par år er du ikke nyutdannet lenger, og utdannelsen dun er i ferd med å bli utdatert.

Men - viktigere å syte enn å stikke fingeren i jorda og faktisk gjøre noe med situasjonen...

Anonym poster: 4d6ab395f673704cb37561894f4f3efc