Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er ganske lei meg og frustert, trenger noen råd.

Jeg er gift med en mann jeg elsker over alt på jord, som jeg også vet elsker meg. Vi er begge i slutten av 20-årene. Problemet er at jeg ikke klarer å stole helt på han, fordi han har brytt tilliten min så altfor mange ganger. Jeg har tilgitt at han har hatt telefonsex og "cybersex" med både venninner og fremmede opptil flere ganger det første året i forholdet vårt. Han hadde også ONS med en jente i begynnelsen når vi begynte å date, som jeg tilga kun fordi det var helt i begynnelsen av forholdet.

Han lovet bot og bedring, og vi giftet oss ett år senere. Tenkte lenge på om jeg virkelig kunne stole på han, men elsket han så høyt at jeg bestemte meg for å satse. Han har etter dette ikke hatt telefon/cybersex (så vidt jeg vet), men han flørter veldig mye med andre jenter. Han viser meg facebook loggen for å motbevise det, men tror han sletter samtalene. Her om dagen hadde han nok glemt det, for da hadde han skrevet til en jente han hadde møtt på fest helga før, at hun var sexy, og utrolig vakker! Senest i forgårs sendte han melding til en annen jente han møtte ute på byen, om de kunne møtes snart. Da forklarte han meg at han ville møte henne som en venninne, sammen med meg. Han har også hatt lunsj med andre jenter han har møtt via jobb, på fest og på nettet. Jeg har ikke noe mot at han vil treffe nye mennesker, men da kan han si hvem de er først og kanskje inkludere meg. Hvorfor skjule det?

I sommer fant jeg en melding på mobilen hans til hun han hadde hatt ONS med, med spørsmål om hun ville møte han til helga. Det var rett før bryllupet vårt. Jeg fikk helt sjokk, men da sa han at han ville møte henne for å be om tilgivelse for at han hadde brutt kontakten med henne etter de hadde hatt sex. Jeg ble ganske skeptisk og lei meg for at han hadde tatt kontakt, ville helst glemme henne (så godt som det er mulig) Da ble han rasende og kastet glass i veggen over meg. Så ble han lei seg, og overøste meg med kjærlighet...

Vet ikke hva jeg skal tro. Kan han forandre seg tro? Jeg sier han bare må være ærlig og åpen med meg, det er det eneste jeg forlanger. Er lei av flørtingen hans, og vil at jeg skal være nok for han. Vi elsker hverandre, og sexlivet vårt er bra (selv om han er litt egoistisk i senga) Jeg elsker han så høyt. Hva tenker dere om dette? Er dette ting jeg burde godta fra hans side, eller er jeg altfor godtroende?

/Sara

Anonym poster: 73953c517f80fa7a451ad88979135588

Anonym poster: 73953c517f80fa7a451ad88979135588

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han er en av de siste jeg ville stolt på.

Han har en forklaring på alt du oppdager, men forklaringene er jo helt ufattelig dårlige!

Du elsker nok han, men om han elsker deg?

  • Liker 4
Skrevet

Herregud. Jeg hadde skilt meg, uten å nøle. Du er naiv hvis du tror at han ikke puler rundt. Ihvertfall prøver han det

Skrevet

Oi. Uff! Jeg ville nok også slitt med å stole på en som oppfører seg slik som du presenterer. Høres ut som han lyger, synes jeg. Han har ikke mye respekt for deg og deres forhold hvis han driver og sender meldinger til andre damer om at de er sexy og vakre, og avtaler hemmelige møter med tidligere one-night-stands. Nei, vet du hva!

Jeg tenker også at en ikke kan forandre andre - uansett hvor mye en enn vil, eller prøver. Forandring er noe han må ønske og ville selv. Høres for meg ikke ut som han har umiddelbare planer om det - særlig ikke så lenge han opplever å bli aksepteret som han er. Da tenker jeg du må du finne ut av hva som er greit for deg :)

Min "rettesnor" er: "Velg en som velger deg og setter deg høyest, og vit at DU ER VERDT DET :hjerte: " selv om jeg vet dette er vanskelig når en er forelsket, og da nesten villig til å gjøre hva som helst for å beholde vedkommende.... Kan være han vil ønske å endre seg om det er det som skal til for å beholde akkurat deg - men hvis ikke, og han står steil i sine betingelser, da må du bestemme deg for å godta eller avslå på et tidspunkt om du vil komme deg ut av tvilen og usikkerheten! Vet ikke om det var et godt svar, men mine tanker, iallefall. Han behandler deg ikke noe pent, synes jeg. Tosken!

  • Liker 1
Skrevet

Han er jo ikke til å stole på i det hele tatt...så rådet mitt er ikke å prøve å overbevise deg selv om å stole på han,men heller ta tak i at han ikke er til å stole på

Anonym poster: 61968359cd7ee30a0485491ddfc94abd

  • Liker 2
Gjest Gjest_Calavi
Skrevet

Jeg skjønner godt at du har problemer med å stole på mannen din, hvilken som helst annen jente ville også hatt det.. Jeg tror nok ikke han klarer å forandre seg over natten nei, og jeg tror nok at mye hos dere allerede er ødelagt. Virker ikke som om han virkelig vil forandre seg, ellers ville han aldri holdt på slik han gjør. Unnskyldningene hans er elendige, og du "tror" på de fordi du vil så veldig gjerne tro på han. Jeg synes ikke du skal godta ting, men jeg synes heller ikke man skal rippe opp i gamle ting om og om igjen når man har tilgitt det.

Du får gå litt i deg selv og tenke om det virkelig er verdt det. Om det er det, vil kanskje parterapi være tingen?

Skrevet

Han har tydeligvis ingen respekt for deg. Gå, før du mister helt respekten for deg selv også!

Det er ikke akseptabelt at en gift mann driver på sånn!

Skrevet

Du visste vel på sett og vis hva du giftet deg inn i og nå betaler du prisen for det :/ Du vil ikke være gift med en som er sånn og egentlig har du gitt han nok sjanser til å forbedre seg allerede så skill deg nå mens du enda har hodet over vann.

  • Liker 1
Skrevet

Selvfølgelig stoler man ikke på folk som ikke klarer å oppføre seg.

Helt naturlig det.

  • Liker 2
  • 4 uker senere...
Skrevet

TS her.

Tusen takk for alle svar. Det har gått litt tid, jeg har vel prøvd å undertrykke alt en liten stund til, og på nytt svek han meg og jeg sitter her, atter en gang, med et knust hjerte og bitre tårer.

Har vel endelig innsett at han ikke er til å stole på, og å godta det gjør så inderlig vondt, langt inn i ryggraden. Egentlig har jeg visst det lenge, men har ikke ville innsett det pga mine sterke følelser for han.

I helga har han ringt et par jenter igjen, som han har både har hatt telefonsex med og datet tidligere (når vi var sammen) Han fikk ikke tak i dem denne gang, men han prøvde... Verste er at han rett før han gjorde det sverget på at han aldri skulle gjøre noe slikt igjen, han hadde visst lært av sine feil! For noe tull! Han prøvde også å lyve til meg etter jeg hadde funnet ut av det. Innrømmelsen kom til slutt, og nå får jeg gaver, sjokolade, blomster og lovnad om at han skal forandre seg, igjen... Tror det er 15 gang eller mer nå, og denne gangen kjente jeg sinne når han gråt og var så lei seg... Han burde vite bedre nå, sant? Jeg har gitt han så utrolig mange sjanser til å bedre seg. Han sier han elsker meg så utrolig høyt, og ikke kan leve uten meg...

Gjør så ufattelig vondt. Vi har ikke vært gift så altfor lenge heller, dette burde være hvetebrødsdagene våre fylt med kjærlighet og glede.

Anonym poster: 73953c517f80fa7a451ad88979135588

  • Liker 1
Gjest navnelapp
Skrevet

Du har berre valt feil mann, dessverre. Du burde ha teke faresignala lenge før, og aldri involvert deg nærare med han. Men no veit du det, og sidan det virkar som om forholdet er barnlaust går det an å kome ut av det utan alt for mange sår og skrammer. Og så får ein berre vone at andre som les dette kan lære av det, og ikkje tilgi all verdas tøv frå dustete menn (eller damer for den del) som ikkje er til å stole på.

Skrevet

TS her.

I helga har han ringt et par jenter igjen, som han har både har hatt telefonsex med og datet tidligere (når vi var sammen) Han fikk ikke tak i dem denne gang, men han prøvde...

Anonym poster: 73953c517f80fa7a451ad88979135588

Hva med å konfrontere ham med det?

Anonym poster: 9038d4f13266cfc962893c0b58596aba

Skrevet

Vet dere hva?! Jeg vedder på at kvinner har en helt vanvittig fetish for å ikke stole på mannen sin. Det tenner dem seksuelt, men det koster litt. Disse trådene er for å betale.

Skrevet

Hva med å konfrontere ham med det?

Anonym poster: 9038d4f13266cfc962893c0b58596aba

Det er nettopp dette jeg har gjort. Derfor kommer han med lovord, blomster osv for å prøve å få meg til å tilgi, atter en gang... men det er nettopp det jeg ikke tror jeg klarer, for nå har jeg mistet all tillitt til han.

Anonym poster: 73953c517f80fa7a451ad88979135588

Skrevet

Vet dere hva?! Jeg vedder på at kvinner har en helt vanvittig fetish for å ikke stole på mannen sin. Det tenner dem seksuelt, men det koster litt. Disse trådene er for å betale.

Dette utsagnet var særdeles merkelig. Det er da ingen normale jenter som ikke VIL stole på partneren sin?? Håper det ligger et snev av useriøsitet og impulsivitet i innlegget ditt :P

Skrevet

Vet dere hva?! Jeg vedder på at kvinner har en helt vanvittig fetish for å ikke stole på mannen sin. Det tenner dem seksuelt, men det koster litt. Disse trådene er for å betale.

Mulig det er tillfelle for noen, skal ikke snakke for andre kvinner, men det er hvertfall ikke tilfelle for meg. Mener du at i mitt tillfelle at jeg burde stole på han, etter at han har vist så mange ganger at han ikke er til å stole på? Jeg har da vært i forhold tidligere hvor jeg stolte 100% på mannen, selv de gangene jeg ikke burde gjort det. Tror kvinner er forskjellige jeg, akkurat som menn.

Anonym poster: 73953c517f80fa7a451ad88979135588

Skrevet

Det er nettopp dette jeg har gjort. Derfor kommer han med lovord, blomster osv for å prøve å få meg til å tilgi, atter en gang... men det er nettopp det jeg ikke tror jeg klarer, for nå har jeg mistet all tillitt til han.

Anonym poster: 73953c517f80fa7a451ad88979135588

Det er jo DETTE du må konfrontere ham med. Si at denne regla har du hørt gang på gang, og hva i all verden er det som får han til å tro at du kommer til å gå på dette igjen? Si at du vil ha forslag til konkrete tiltak for forbedringer, eller så er dette dødfødt. For det er det, virkelig.

Anonym poster: 9038d4f13266cfc962893c0b58596aba

Skrevet

Du har berre valt feil mann, dessverre. Du burde ha teke faresignala lenge før, og aldri involvert deg nærare med han. Men no veit du det, og sidan det virkar som om forholdet er barnlaust går det an å kome ut av det utan alt for mange sår og skrammer. Og så får ein berre vone at andre som les dette kan lære av det, og ikkje tilgi all verdas tøv frå dustete menn (eller damer for den del) som ikkje er til å stole på.

Takk for fin tilbakemelding! Jeg håper også andre (både menn og kvinner ja) kan lære. Er helt enig at jeg burde sett faresingnalene tidligere, men dessverre innså jeg det altfor sent. Ønsket om at han er til å stole på er så sterkt at man overbeviser seg om at alt vil ordre seg. Sjeldent gjør det det, dessverre...

Anonym poster: 73953c517f80fa7a451ad88979135588

Skrevet

Det er nettopp dette jeg har gjort. Derfor kommer han med lovord, blomster osv for å prøve å få meg til å tilgi, atter en gang... men det er nettopp det jeg ikke tror jeg klarer, for nå har jeg mistet all tillitt til han.

Anonym poster: 73953c517f80fa7a451ad88979135588

Han bør jobbe med seg selv. Virker som om han har et stort bekreftelsesbehov, kanskje og spenningsbehov...Du må sette ned foten. DSi at nok er nok. Han må jobbe med seg selv og dette problemet, du må flytte for deg selv , trenger tid alene og at det ikke kommer på tale med noe videre relasjon hvis han ikke viser at han virkelig tar tak i dette, vi snakker terapeut, psykolog...kanskje dere og kunne prøve parterapi. Uansett, han er ikke til å stole på, han stoler sikkert ikke på seg selv..kanskje han mangler impulskontroll fullstendig, bare lar seg rive med. Uansett, han kan jobbe med dette og seg selv, men da må han vise deg at han gjør det! Ellers er det ikke mer å hente...du vil bli såret gang på gang..

Skrevet

Det er nettopp dette jeg har gjort. Derfor kommer han med lovord, blomster osv for å prøve å få meg til å tilgi, atter en gang... men det er nettopp det jeg ikke tror jeg klarer, for nå har jeg mistet all tillitt til han.

Anonym poster: 73953c517f80fa7a451ad88979135588

Han bør jobbe med seg selv. Virker som om han har et stort bekreftelsesbehov, kanskje og spenningsbehov...Du må sette ned foten. DSi at nok er nok. Han må jobbe med seg selv og dette problemet, du må flytte for deg selv , trenger tid alene og at det ikke kommer på tale med noe videre relasjon hvis han ikke viser at han virkelig tar tak i dette, vi snakker terapeut, psykolog...kanskje dere og kunne prøve parterapi. Uansett, han er ikke til å stole på, han stoler sikkert ikke på seg selv..kanskje han mangler impulskontroll fullstendig, bare lar seg rive med. Uansett, han kan jobbe med dette og seg selv, men da må han vise deg at han gjør det! Ellers er det ikke mer å hente...du vil bli såret gang på gang..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...