Vansklig å være upopulær?

[AnonymBruker]

Jeg er populær hos det motsatte kjønn. Altså, at jeg får mye oppmerksomhet, menn er interessert i å bli kjent med meg, kan virke veldig betatt veldig fort osv. Tenker egentlig ikke hva det gjør med selvtilitten, men får god selvtilitt av det. Er i midten av 20-årene. Hadde mye dårlige selvtilitt i tenårene, fikk også mindre oppmerksomhet da. Det blir en god sirkel. Hvordan er det med deg? Populær eller ikke? Hvordan påvirker det deg?

Jeg er forresten anonym siden jeg ikke vil fremstå som selvgod. Jeg forstår det jo, men det blir veldig fort jante-lov her inne.

Anonym poster: a7d19cf6923848dbd6913c47025dbb54

[Envy]

Er vel egentlig populær, men tillater ikke meg selv å være det. Er veldig avvisende mot de fleste som prøver seg fordi jeg ikke er interessert i noe. Har mer enn nok med meg og mitt i den perioden jeg er i av livet.

Men for all del, det gir jo litt selvtillitsboost å merke interesse fra det andre kjønn, selv om det kan bli litt slitsomt om folk ikke tar et nei for et nei. Tror ikke jeg tenker så mye over akkurat den biten for tiden.

[AnonymBruker]

TS her. Ser at du, Envy, sier du ikke tenker så mye på det. Jeg forestiller meg at de som får mye oppmerksomhet ikke tenker over det (eventuelt kan det jo bli masete). Men kan hende de som ikke er populære tenker mer på det? At det tar en stor del av livet muligens.

Anonym poster: a7d19cf6923848dbd6913c47025dbb54

[hermoine]

Joda, er nå populær. Men de fleste gutta som tar kontakt med meg på den måten vil bare ha sex... Tenker nå litt over det. Noenganger er det plagsomt. Har et knippe gutter som maser høl i huet på meg på face-chatten selv om jeg ignorerer de... Og ellers er det alltids en eller annen som skal prøve seg på byen. Hadde en fyr som maaaste fælt om at han måtte bli med meg hjem en gang... blæh.

Det er jo hyggelig egentlig da, men det snus gjerne til litt negativt når det blir mye masing og sånn...

Men føler meg ikke populær blandt de type gutter jeg selv vil ha da Det er for det meste gutter jeg ikke er interessert i i det hele tatt som prøver seg på meg...

[Envy]

TS her. Ser at du, Envy, sier du ikke tenker så mye på det. Jeg forestiller meg at de som får mye oppmerksomhet ikke tenker over det (eventuelt kan det jo bli masete). Men kan hende de som ikke er populære tenker mer på det? At det tar en stor del av livet muligens.

Anonym poster: a7d19cf6923848dbd6913c47025dbb54

Det er helt sant. Når man får fylt oppmerksomhetsbehovet, tenker man vel ikke så mye over det. Mulig jeg hadde tenkt over det om pågangen hadde gitt seg.

Joda, er nå populær. Men de fleste gutta som tar kontakt med meg på den måten vil bare ha sex... Tenker nå litt over det. Noenganger er det plagsomt. Har et knippe gutter som maser høl i huet på meg på face-chatten selv om jeg ignorerer de... Og ellers er det alltids en eller annen som skal prøve seg på byen. Hadde en fyr som maaaste fælt om at han måtte bli med meg hjem en gang... blæh.

Det er jo hyggelig egentlig da, men det snus gjerne til litt negativt når det blir mye masing og sånn...

Men føler meg ikke populær blandt de type gutter jeg selv vil ha da Det er for det meste gutter jeg ikke er interessert i i det hele tatt som prøver seg på meg...

Det er helt sant, men kanskje man egentlig burde sette pris på at noen maser? Det er jo hyggelig med oppmerksomhet, man føler seg jo bra når man vet at andre ønsker kontakt med deg. Selv om det selvfølgelig ikke er noe hyggelig å drive å avvise folk. Personlig får jeg ikke så mye mas, fordi jeg er ganske konkret, vil jeg ikke, så vil jeg ikke, og da sier jeg det, i stede for å jatte med eller overse de som skriver. Eller så kan det jo være greit å være avlogget chatten også.

Det er for det meste gutter jeg ikke er interessert i som prøver seg på meg også, men tror du ikke det kan ha like mye med en selv som person å gjøre? Jeg er ikke i noen forholdsmodus, og blir derfor fort uinteressert når jeg merker at noen er interessert i noe mer enn vennskap. Blir vel litt skremt med tanken på å la noe utvikle seg. De som prøver seg (hvertfall for min del) er ofte kjekke, oppegående gutter som jeg gjerne har sett på som nettopp dette før de viste ineteresse.

[AnonymBruker]

Ikke så mye selvtillit at ikke behøver å vite at andre som ikke er like populær som deg har det vanskeligere enn deg, så du får enda mer selvtillit, eller? Selvtillit du henter fra andre er ikke selvtillit.

Anonym poster: 73d7d750651d318234971078e8d5410e

[Gjest Summers]

TS her. Ser at du, Envy, sier du ikke tenker så mye på det. Jeg forestiller meg at de som får mye oppmerksomhet ikke tenker over det (eventuelt kan det jo bli masete). Men kan hende de som ikke er populære tenker mer på det? At det tar en stor del av livet muligens.

Anonym poster: a7d19cf6923848dbd6913c47025dbb54

Hadde vært kult om samtlige jenter prøvde å pule meg, men nei jeg tenker ikke så mye over det og det har ikke noe å si for selvtilliten min eller hvor populær jeg føler meg.

Endret 13. november 2012 av Summers

[hermoine]

Joda, er jo hyggelig.. men to av dem maser masse om sex. I begynnelsen chattet jeg litt med de om alt og ingenting, og plutselig så ble jeg bedt på besøk til han ene hvor vi kunne ha masse sex, eller han kunne reise på besøk til meg (5 timer å kjøre en vei) for å ha sex med meg Skikkelig desperat... og han er jo egentlig en trivelig fyr, bare synd jeg ikke kan snakke med han utenom at han drar frem hvor mye han har lyst til å knulle meg

En annen er også en grei fyr, og han inviterte meg på en nyttårsfeiring i utlandet som jeg syntes hadde vært dritkult å være med på... bortsett fra at jeg vet at eneste grunnen til at han inviterte meg er fordi han vil ha sex med meg Han prater også sjeldent om noe annet... så jeg syns det ødelegger mye for evt vennskap jeg kunne hatt...

så nå bare ignorer jeg dem, etter å ha prøvd mange ganger å prate om andre ting xD litt synd egentlig som sagt... da de egentlig er hyggelige gutter... (jeg har møtt og pratet med de IRL tidligere btw)

Endret 13. november 2012 av hermoine

[AnonymBruker]

Jeg er populær hos det motsatte kjønn. Altså, at jeg får mye oppmerksomhet, menn er interessert i å bli kjent med meg, kan virke veldig betatt veldig fort osv. Tenker egentlig ikke hva det gjør med selvtilitten, men får god selvtilitt av det. Er i midten av 20-årene. Hadde mye dårlige selvtilitt i tenårene, fikk også mindre oppmerksomhet da. Det blir en god sirkel. Hvordan er det med deg? Populær eller ikke? Hvordan påvirker det deg?

Jeg er forresten anonym siden jeg ikke vil fremstå som selvgod. Jeg forstår det jo, men det blir veldig fort jante-lov her inne.

Anonym poster: a7d19cf6923848dbd6913c47025dbb54

Jeg er ikke ettertraktet hos det motsatte kjønn og tenker en del på det. Jeg tror at det påvirker meg en god del, også på et dypere plan. F.eks. er over 30 år og har aldri hatt et forhold. Det er heller ikke så lenge siden jeg dro på min første date. På daten tenkte jeg like mye på at jeg skuffet han jeg datet, at han angra seg for at han kom osv. Jeg har svært høy terksel for å ta initiativ for å bli kjent med folk fordi jeg føler meg som den stygge venninna som plager folk.

Var jeg pen tror jeg den sosiale biten av livet mitt ville vært veldig annerledes. Ikke sikker på hvilken måte, men ser for meg at jeg hadde tilbrakt mindre tid alene.

Jeg syns du skal nyte oppmerksomheten og den gode selvtilliten du har. Jeg ble litt lei meg da jeg leste det for det virket ganske fjernt.

Anonym poster: 10adc26ac3597cb026ca179a5fab9e45

[Gjest Gjest]

Jeg blir ganske ignorert i Norge, mens jeg er poppis i DK. Helt snålt.

[pingeline]

Jeg tror jeg er sånn midt på treet. Ikke populær, men heller ikke upopulær. Altså, jeg er langt i fra drop-dead gorgeous og menn står absolutt ikke i kø for å snakke med meg, men jeg er blid og pratsom, og det virker som om folk generelt (menn og kvinner) synes jeg er trivelig selskap.

Det har kanskje litt å si at jeg ikke er aktivt på leting etter en mann da. Hvis nå drømmemannen plutselig ble levert på døra med en stor rød sløyfe og pakkelapp underskrevet av Julenissen, så er det greit, men ellers har jeg egentlig gitt litt opp hele greia.

[Gjest Lurifix]

En periode på VGS var 3 jenter interessert i meg samtidig og det er de 3 eneste som har vist interesse. Er det å være populær?

[orgus]

En periode på VGS var 3 jenter interessert i meg samtidig og det er de 3 eneste som har vist interesse. Er det å være populær?

Casanova!

[Papirbit]

ville ha sagt nei, er ikke særlig populær, i noen sosial sammenheng,men jeg føler ikke at jeg blir avvist ofte heller og ofte når noen faktisk har prøvd seg på meg har de vert kjekke og gode gutter.

Jeg syns ikke det er vanskelig eller trist. Det har nok mye å gjøre med at jeg er ekstremt asosial og at jeg egentlig trives med det, for sånn er jeg jo. Har heller ikke lav selvtillit pga det, ser på meg selv som pen jeg,med eller uten bekreftelse. Litt fordi jeg er pen,og litt fordi jeg må ha sånt synspunkt på seg selv for å føle meg "ok"

[PanLi]

Jeg får ofte høre av andre at jeg er pen, fin, og populær, men det varierer hvor godt det sitter. Hvis jeg lister opp for meg selv den positive oppmerksomheten jeg faktisk får fra det motsatte kjønn, så hjelper det meg å tenke på det hvis jeg av ulike grunner føler meg dårlig. Positive tilbakemeldinger, komplimenter og oppmerksomhet gir et boost til selvfølelsen! For meg virker det slik at jo tryggere jeg er på meg selv, jo mer kan jeg snu meg og gi komplimenter til andre og ta initiativ selv - og jo mer får jeg også tilbake. Så sånn sett er det en veldig positiv sirkel! Det å bli likt styrker meg, og gjør det lettere for meg og tørre å like andre (selv om de ikke skulle like meg tilbake....)

Endret 16. november 2012 av PanLi

[AnonymBruker]

Jeg er vel på en måte populær, hvertfall sånn førsteinntrykksmessig. Blir ofte kontaktet av menn når jeg er på byen, og innimellom på gata/butikken/universitetet o.l. (sier ikke at det skjer ofte altså, men innimellom). Avviser de fleste høflig, synes det er hyggelig, men tror ikke det påvirker meg noe særlig.

Jeg er ganske asosial og det skal mye til før jeg liker en person. Kjeder meg fort i selskap med andre mennesker og er dårlig på å skjule det. Så jeg er vel ikke så populær i det lange løp kan man si. Dette fører til at jeg for eksempel ble kjent med de aller fleste på studiet mitt når jeg startet, men har kanskje opprettholdt kontakten med 1-2 person.

Har 3 gode venninner som jeg har hatt siden 14/15-års alderen og som aksepterer meg for den jeg er og som jeg setter veldig stor pris på. Har også samboer som jeg itillegg ser på som min bestevenn. Poenget er vel at jeg kunne vært superpopulær om jeg ville, før hadde jeg hundrevis av bekjente og "venner" og var såkalt populær. Hadde noe på gang med forskjellige gutter hele tiden osv.

Men jeg gidder ikke lenger. Det gjør meg ikke lykkelig å leve på den måten så jeg kuttet det ut og gjorde meg selv "upopulær". Og det får meg til å føle meg bra

Anonym poster: 577d925a48393d1d9fbf2e50beda0278

[aquiz]

Deilig å vite at man ikke er gamle stygge heksa med 12 katter, men generelt bryr jeg meg lite om noen er hypp eller ikke.

Jeg elsker å flørte når jeg er ute, men drar sjeldent med meg bannebein hjem.

Hvordan har det påvirket meg at motsatte kjønn synes jeg er søt? - konsekvensen er få kvinnlige venner!

Hadde skjønt et hat fra venninnene mine hvis vi faktisk hadde jaktet på samme beite.

[AnonymBruker]

Hvor mye oppmerksomhet jeg har fått av det motsatte kjønn har definitivt mye å si for selvtilliten min!

På ungdomsskolen og vgs var jeg bestevenninne med en utrolig pen jente, så hun fikk selvsagt hovedfokuset, og det var hun gutter la merke til når vi dro på fester osv (vi var alltid sammen).

Nå som jeg er i 20- åra er det stor forskjell fra da jeg var 16-17. Jeg har nok blitt mer trygg på meg selv i tillegg noe som gjør at flere er blitt interessert i meg noe som ender i en god sirkel (om man kan kalle det det) hvor jeg blir bare mer trygg på meg selv og får bedre selvtillit.

Konklusjon: Jeg føler meg komfortabel i mitt eget utseende selv om jeg ikke er den hotteste av den hotteste er jeg søt og pen og har guttenes oppmerksomhet

Anonym poster: 82f60174f9f405df2c5ba8616a16b42e

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg var veldig populær i tenårene. Det var veldig slitsomt, for det var nesten umulig å få venner. De ville alltid noe mer og ble fort forelsket til min store frustrasjon. Har roet seg med årene og synes det er deiligere

[Gjest Darthoven]

Upopulær i tenårene, ganske populær i voksen alder. Begge deler er slitsomt. Hoppa på den første og beste dama, som "desverre" viste seg å være faktisk det (den beste altså). Så nå går jeg nå rundt og blir flørtet med av kvinner i hist og pist uten å kunne gjøre noe med det. Takk for den, universet!!!1!

Tror ikke jeg er så kjekk heller, men jeg har nok en fantastisk utstråling. Det må være det. Eventuelt så stort ego at jeg tror damer sjekker meg opp.