Føler meg så crap!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke egentlig helt hva jeg sutrer for, men jeg føler meg så crap for tiden. Er usikker på han jeg dater (vi snakker sammen toppen en gang i uka nå, og har ikke møttes på 4 uker), jeg strøk nettopp eksamen på skolen, og sliter i et annet fag.

Føler at jeg maser på venninnene mine, føler at jeg alltid tar kontakt først, og telefon hadde jeg ikke trengt å ha, for den ramler det aldri noe inn på alikevel.

Logget meg inn på sukker i går for første gang på nesten et år, og der var det null respons fra de jeg skrev til, men fikk masse brev fra folk jeg anser som langt under min liga.

Jeg er så sliten, trøtt og demotivert for tiden at jeg har ikke lyst til noen ting.

Fler som føler det sånn? Sitter alene i leiligheten min hver kveld med unntak av de kveldene jeg har med idrettslaget jeg er på. Trist og mutt.

Har bare lyst til å slippe alle ballene jeg har i lufta og gi opp

Anonym poster: b1380928e8a44962ddd7d34f40ad133a

[Gjest Summers]

Hadde vel vært verre om de du var interessert i hadde svart og du ikke hadde sjekket inboksen på ett år?

Er du student så er det vel mett med sosiale tilbud?

Og sliter du i ett fag så spør om hjelp

[AnonymBruker]

Hadde vel vært verre om de du var interessert i hadde svart og du ikke hadde sjekket inboksen på ett år?

Er du student så er det vel mett med sosiale tilbud?

Og sliter du i ett fag så spør om hjelp

Joda, men nå har jeg deaktivert brukeren igjen. Er så lite fotogen, ser aldri ut på bilder, men i virkeligheten hooker jeg opp med kjekkaser stadig vekk. Så tror ikke nettdating er noe for meg, er også veldig ukomfortabel med hele opplegget, synes det er kleint og blir veldig "mekanisk".

Ja, det er alltid noe som skjer i helgene, men jeg orker aldri være med lenger. Ser ikke poenget, er det samme hver gang. Blir full, bruke masse penger og ta en taxi hjem. Er bare så lei av alt. Har en helgejobb, så prøver å få jobbet mest mulig i helgene, slik at det blir mer "logisk" at jeg ikke har et liv.

Vil egentlig bare ha en hel kveld igjen sammen med han jeg "dater", men merker jo at det ikke kommer til å skje.

Jeg har spurt om hjelp i det faget, og får hjelp, men er likevel motløs til å fullføre studiet. Alt er bare så tungt for tiden. Skulle bare ønske noen hadde brydd seg. Føler jeg bare kan synke i jorden uten at noen oppdager det..

Anonym poster: b1380928e8a44962ddd7d34f40ad133a

[AnonymBruker]

Høres kanskje ut som om du er på vei inn i en liten depresjon. Finn noen å snakke med før det blir verre

Anonym poster: f3c23bca2daad0d1c32e22f14e254f96

[Gjest Summers]

Finnes annet enn fester på studiestedet ditt da:P

Nei, han du dater ser det dårlig ut med, da får du finne en ny.

Forstår at du kan være skolelei, men da må du nesten fokusere på det du vil ha ut av utdannelsen. Gode karakterer for å få drømmejobben(eller jobb i det heletatt).

[Sign]

Om det er noen trøst tror jeg de fleste har perioder hvor de føler seg som crap. Uansett hvor de er i livet eller hvem de har i livet sitt.

Jeg har det litt på samme måte akkurat nå, uten at det egentlig er noen grunn til det. Jeg er alene med to barn 70 % av tiden og de dagene er rimelig hektisk. Føler av og til at jeg ikke strekker til verken på jobb, som mor, som datter og søster, som venninne. Eller at jeg har nok tid til meg selv.

Så drar ungene til faren sin og jeg har forventninger til dagene uten barn. Så blir det litt slik du sier, det skjer ting i helgene. Ting jeg i utgangspunktet gleder meg til, men som ofte ender med litt antiklimaks. Det blir ikke helt som jeg hadde trodde, jeg drikker meg litt sentimental og synes synd på meg selv - selv om jeg vet at det overhode ikke er det. Så gleder jeg meg til ungene kommer hjem og så er det fullt kjør igjen...

Vet ikke om jeg har noe konkret råd til deg, men hva med å lage en liste over hva du sliter med? Studiene, han du holder på med osv. Og så hva du kan gjøre noe med og hva du ikke kan gjøre noe med. Du er jo allerede i et miljø med trening, kan du være mer sammen med dem? Ta i mot faglig hjelp imf studiet, forsøk å få avklart med han typen osv.

Hva med å gjøre andre ting du liker? Lese, hobby..?

Uansett, håper du klarer å løfte blikket og se framover. Vær sikker på at lyset i tunnellen kommer når du minst venter det. Det er i allefall det jeg sier til meg selv

[AnonymBruker]

Høres kanskje ut som om du er på vei inn i en liten depresjon. Finn noen å snakke med før det blir verre

Anonym poster: f3c23bca2daad0d1c32e22f14e254f96

Hvem skal jeg snakke med om det da? Det er vel ganske vanlig å være depreimert på denne tiden av året. Jeg pleier alltid å få en høstdepresjon, men som singel for første gang på noen år, tror jeg bare jeg reagerer sterkere på mørket og ensomheten.

Finnes annet enn fester på studiestedet ditt da:P

Nei, han du dater ser det dårlig ut med, da får du finne en ny.

Forstår at du kan være skolelei, men da må du nesten fokusere på det du vil ha ut av utdannelsen. Gode karakterer for å få drømmejobben(eller jobb i det heletatt).

Det er ikke så enkelt som å bare finne en ny når man er forelsket. Han jeg dater er for øyeblikket bortreist, og dette er vel mye av grunnen til at det ikke blir så mye kontakt. Jeg synes likevel det er trist å ikke ha kontakt med ham, da han er en veldig positiv del av livet mitt.

Jeg vet jeg må ha fokus på utdannelsen, og jeg prøver virkelig hardt, men jeg har aldri vært noe flink med teori. Jeg kjenner at jeg sliter, og selv om jeg får god hjelp av mine veiledere, synes jeg det er vanskelig å komme gjennom stoffet. Jeg er redd for å stryke igjen. har jobbet mye med skolearbeid i kveld, og jeg bruker ofte helgene mine på skolearbeid. Synes det er surt at jeg likevel ikke forstår det jeg holder på med.

Om det er noen trøst tror jeg de fleste har perioder hvor de føler seg som crap. Uansett hvor de er i livet eller hvem de har i livet sitt.

Jeg har det litt på samme måte akkurat nå, uten at det egentlig er noen grunn til det. Jeg er alene med to barn 70 % av tiden og de dagene er rimelig hektisk. Føler av og til at jeg ikke strekker til verken på jobb, som mor, som datter og søster, som venninne. Eller at jeg har nok tid til meg selv.

Så drar ungene til faren sin og jeg har forventninger til dagene uten barn. Så blir det litt slik du sier, det skjer ting i helgene. Ting jeg i utgangspunktet gleder meg til, men som ofte ender med litt antiklimaks. Det blir ikke helt som jeg hadde trodde, jeg drikker meg litt sentimental og synes synd på meg selv - selv om jeg vet at det overhode ikke er det. Så gleder jeg meg til ungene kommer hjem og så er det fullt kjør igjen...

Vet ikke om jeg har noe konkret råd til deg, men hva med å lage en liste over hva du sliter med? Studiene, han du holder på med osv. Og så hva du kan gjøre noe med og hva du ikke kan gjøre noe med. Du er jo allerede i et miljø med trening, kan du være mer sammen med dem? Ta i mot faglig hjelp imf studiet, forsøk å få avklart med han typen osv.

Hva med å gjøre andre ting du liker? Lese, hobby..?

Uansett, håper du klarer å løfte blikket og se framover. Vær sikker på at lyset i tunnellen kommer når du minst venter det. Det er i allefall det jeg sier til meg selv

Tusen tusen takk for gode ord Sign! Det er ikke hyggelig å høre at du også er i en trist situasjon, men du har en flott vinkling på det hele. Den siste setningen din la seg på harddisken, og jeg følte meg faktisk litt styrket av den. Jeg skal prøve å huske på den i tunge stunder!

Anonym poster: b1380928e8a44962ddd7d34f40ad133a

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke egentlig helt hva jeg sutrer for, men jeg føler meg så crap for tiden. Er usikker på han jeg dater (vi snakker sammen toppen en gang i uka nå, og har ikke møttes på 4 uker), jeg strøk nettopp eksamen på skolen, og sliter i et annet fag.

Føler at jeg maser på venninnene mine, føler at jeg alltid tar kontakt først, og telefon hadde jeg ikke trengt å ha, for den ramler det aldri noe inn på alikevel.

Logget meg inn på sukker i går for første gang på nesten et år, og der var det null respons fra de jeg skrev til, men fikk masse brev fra folk jeg anser som langt under min liga.

Jeg er så sliten, trøtt og demotivert for tiden at jeg har ikke lyst til noen ting.

Fler som føler det sånn? Sitter alene i leiligheten min hver kveld med unntak av de kveldene jeg har med idrettslaget jeg er på. Trist og mutt.

Har bare lyst til å slippe alle ballene jeg har i lufta og gi opp

Anonym poster: b1380928e8a44962ddd7d34f40ad133a

Uff!!

Har du noen single venner? Studiemiljø?

For meg hjalp dette, å ha noen å dra ut med som også er single. Så lenge det sosiale er bra, går det også bra på skolen - for meg da. Og når skolen går bra, føler jeg at livet går på skinner.

Hvor bor du? Kanskje det er noe treff i din by?

Anonym poster: f1082e16f240a72367f0d82067080808

[Sign]

Tusen tusen takk for gode ord Sign! Det er ikke hyggelig å høre at du også er i en trist situasjon, men du har en flott vinkling på det hele. Den siste setningen din la seg på harddisken, og jeg følte meg faktisk litt styrket av den. Jeg skal prøve å huske på den i tunge stunder!

Anonym poster: b1380928e8a44962ddd7d34f40ad133a

Så bra. Jeg har det egentlig ikke tungt og vanskelig sånn generelt, men jeg kjenner meg som sagt igjen i din beskrivelse av at enkelte ganger føles ting bare helt før jævlig. Jeg kjenner meg veldig godt igjen når det gjelder å bli sittende inne hver eneste dag og være tiltaksløs og smådeppa.

Hos meg er dagene med ungene fylt opp og jeg har som regel ikke tid til annet enn praktiske ting, og jeg blir litt låst hjemme, kan f.eks ikke gå meg en tur en kveld hvis jeg har lyst til det. Da tenker jeg at det skal jeg gjøre når jeg er alene og det skal jeg gjøre… men så ender det kanskje opp med at dørstokk mila er enorm og jeg blir sittende inne og tenke at ”jeg burde gå meg en tur, jeg burde…”. Skjønner?

Eller som du sier at telefonen er dønn stille og at jeg føler at jeg maser på venner når jeg tar kontakt. Men samtidig er de fleste av dem i forhold, har barn og familieliv rundt seg hver eneste dag og jeg vet jo selv at da går dagene. Jeg har faktisk spurt en av mine beste venninner om hun oppfatter meg som masete og hun ble helt himmelfallen. Hun ble i allefall glad når jeg tok kontakt og hun hadde faktisk dårlig samvittighet innimellom for at hun var dårlig på å ta kontakt med meg. Så alle sliter med sitt.

Jeg forsøker å bare gjøre det. Når jeg sitter i sofaen og synes litt synd på meg selv, da reiser jeg meg opp, kler på meg og går ut. Og når man først har kommet seg ut er det jo deilig. Dersom ingen har tid eller lyst til å være med meg på kino, ja så går jeg alene.

Det er selvsagt ikke bestandig jeg lykkes med det og det hender at jeg går til sengs og tenker at denne dagen har vært jævlig, eller denne helgen. Det hender jeg er lei meg og savner både det ene og det andre, men samtidig tenker jeg at det er kun jeg selv som kan gjøre noe med det. Og så lenge det er flest dager som er helt ok så er det på en måte greit.

Jeg håper du finner ut av ting og at du finner din vei videre.

[AnonymBruker]

Hvis du er student kan du snakke med psyk-tjenesten på uni gratis. Der jeg studerte var de iallefall utolig finke og hjalp meg veldig.

Anonym poster: f3c23bca2daad0d1c32e22f14e254f96