Hvordan få venner på en ny plass...?

[AnonymBruker]

Jeg har nå bodd på en ny plass i to, snart tre, år og har fremdeles ikke klart å etablere noen gode venner! Det er i grunn litt frustrerende og ensomt.. Jeg får en klump inni meg fordi jeg ikke har noen å dele hverdagen og opplevelser sammen med.

Jeg bor her sammen med min samboer, så jeg har jo han, og hans familie. Men nå går jeg hjemme med vårt barn og har ikke arbeidsplass med kollegaer, og er hjemme alene når sambo har lange arbeidsdager.. Jeg kjenner at jeg blir ensom og litt deperimert til tider. Hvordan skal jeg møte folk? Og hvordan skal jeg få venninner her? Det er så leit med de få jeg kjenner aldri er mulig å få kontakt med og finne på noe... hmprf... -.-

Anonym poster: 73aa79654e422d185209a23fdb12d004

[kaprifolen]

Hadde du endret til 6 år i byen, og mann istedenfor samboer, så kunne jeg skrevet dette selv. Særs få venner her, og lite "hverdagsomgang" med de jeg har.

Så slenger meg på denne, jeg...

[Drømmejenta]

Har også det problemet. Flyttet hit for endel år tilbake. Har fått 3 barn og føler meg for tiden bare som mamma og husmor. Vil gjerne være bare meg som kan dele tid sammen med noen gode venninner.

[AnonymBruker]

Du skal vel tilbake ut i jobb? Har du ingen barselgruppe? Har samboeren din venner?

Anonym poster: 92662497e1fd8d45e01ba8045de139e4

[Drømmejenta]

Jeg er hjemme med to barn. Det vil si jeg ikke har barnehageplass til mellomste. Største går på skole. Noe som gjør det vanskelig iforhold til barselgruppe. Hadde bare vikariat i den forrige jobben,og når jeg kommer meg ut i jobb kommer ann på barnehageplass til barna. Vet ikke hvordan det er for hun som skrev innlegget.

[Gjest GirlDreamer]

Det er vanskelig å finne nye venner på et nytt sted som voksen. Jeg er i samme situasjon selv, etter jeg flyttet til England for å bo med min samboer og nå forlovede. Jeg har bodd her i 15mnd nå uten og ha noen. Det har vært tungt og ensomt. Jeg har selvfølgelig samboer og hans familie, men man trenger noe mer. Man trenger venner man kan dele sine opplevelser med osv. Jeg snakked med en av mine kollegaer som gav meg gode råd, selv om jeg egentlig visste det fra før, så sa hun at jeg måtte bare kaste meg ut i det og ta initiativ selv. Det har jeg gjort nå, og foreløbig har jeg vært suksessfull. Jeg snakket med noen av mine kollegaer som fortalte at de skulle dra på en dagstur til en naboby, så jeg spurte om jeg ikke kunne bli med. Turen ble desverre avlyst, men igår spratt det opp en ny samtale på FB chatten hvor de samme kollegaene inviterte meg med til Ikea på fredag Så alt som skulle til var å tørre å invitere meg selv med

Jeg har også meldt meg på en turn gruppe for voksne, så om ikke annet så er det noe å finne på utenfor husets fire vegger, og forhåpentligvis kan jeg finne noen nye venner der og. Poenget er at du må være aktiv selv for å få kontakt med folk. Inviter naboen på kaffe, meld deg på barselsgrupper eller lignende, gå ut og møt folk.

[Anglofil]

Jeg slet også et par år før jeg fikk gode venner her jeg bor nå (flyttet til ny by hvor jeg ikke kjente noen utenom min samboer). Min løsning var å bli medlem av ulike organisasjoner, f.eks Røde Kors, for å bli kjent med nye mennesker. Jeg ble aktiv i fagforening, jeg var med på sammenkomster på jobb, jeg ble mer aktiv i å oppsøke mennesker via studiestedet osv.

Jeg syntes det var vanskelig selv, men det ble til at jeg selv måtte bare lære meg å tørre. Nå har jeg et ganske stort nettverk her jeg bor, jeg har også fått meg noen veldig gode venner, men det tok virkelig sin tid. Jeg forstår derfor hvor vondt det kan være. Det løsnet egentlig da jeg satte meg ved siden av ei medstudent og spurte "kan jeg sitte her", ei jeg ikke kjente fra før. Vi kom i snakk, og plutselig var jeg en del av hennes omgangskrets.

Det viktige er å ikke gi opp, selv om jeg forstår at man til tider får veldig lyst.

Mvh Yvonne

[WinterDawn]

Denne problemstillingen er det nok mange som kjenner seg igjen i.

Jeg flyttet selv til ny by for litt over tre år siden, og brukte lang tid på å skaffe meg et nettverk til tross for at jeg er en veldig sosial person av natur.

Jeg ville startet med litt fokus på deg selv, meld deg inn i et politisk parti (og møt på medlemsmøter selv om det kan være litt skummelt alene de første gangene), en frivillig organisasjon, treningssenter (bruk gruppetimer og mingle med andre), kurs, eller idrettslag. For min del er det absolutt første og siste punkt som har vært mest effektivt. I politikken er det utrolig enkelt å bli kjent med andre da de som er der driver med mingling / nettverksbygging både i jobb og på fritiden. I et idrettslag blir man fort kjent fordi man gjør noe sammen og arbeider mot et felles mål.

Lykke til, og ikke glem å vær kontaktsøkende med nye mennesker også etter at du har fått deg et godt nettverk (for det er mange som sliter med akkurat det samme).

Edit: skriveleif

Endret 13. november 2012 av WinterDawn