Burde jeg frigjøre meg fra mamma og pappa?

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år gammel, og flyttet hjemmefra for å studere 7 år siden. jeg bor på andre kanten av landet, men er hjemme i alle ferier, som utgjør vel ca 3 mnd i året. Jeg elsker mamma og pappa, og henger gjerne med dem fremfor å være med venner. Mamma og jeg har samme humor, ser filmer sammen, går turer, titter i butikker osv. Hun kjenner meg inn og ut, og jeg er så ufattelig glad i henne.

Jeg bor som sagt ikke hjemme, men vi har kontakt hver dag. Hver dag etter at jeg flyttet ut (også når jeg bodde hjemme selvsagt). Vi sender meldinger frem og tilbake hver dag, bare hverdagslige ting, ala hva vi gjør, planer for dagen, om skolen går bra, om jeg har ordnet ditt og datt. I tillegg prater vi på tlf noen ganger i uken.

Jeg er blitt 26 år, og føler at jeg må frigjøre meg litt. Men jeg er fullstendig avhengig av mamma. Hver lille detalj i livet må jeg spørre henne om, få hennes mening ol. Og hun er nok avhengig av meg også tror jeg hun bryr seg sånn om meg, er ufattelig interessert i studiene mine, og livet mitt generelt. Hun er bare verdens beste mamma.

Er dette helt rart? Burde jeg ta litt avstand, og bli mer voksen og selvstendig?

Anonym poster: 2bb2051bcc15a1f2aad25cccd55cd22c

[Gjest Summers]

Nei, fortsett med forholdet ditt til foreldrene dine, det jeg er mer skeptisk til er når du skriver at du heller vil være med foreldrene dine enn venner.

[AnonymBruker]

Nei, fortsett med forholdet ditt til foreldrene dine, det jeg er mer skeptisk til er når du skriver at du heller vil være med foreldrene dine enn venner.

Jeg har ganske mange venner, og er selvfølgelig mye sammen med dem. I studiebyen er jo ikke mamma og pappa, så der er jeg mye venner. Men når jeg er hjemme på ferie hender det av og til at jeg heller vil være med mamma og pappa enn å være med venner

Jeg kan skjønne at dette virker rart.

Anonym poster: 2bb2051bcc15a1f2aad25cccd55cd22c

[Pialill]

Syns det er flott at du har et så godt forhold til foreldene dine

men du bør nok øve deg på å ta besluttninger på egenhånd

for min del skjønner jeg godt at du prioriterer foreldre over venner når du først er hjemme en sjelden gang. Så lenge du ikke BARE sitter inne med dem

[Leonora8]

Jeg har ganske mange venner, og er selvfølgelig mye sammen med dem. I studiebyen er jo ikke mamma og pappa, så der er jeg mye venner. Men når jeg er hjemme på ferie hender det av og til at jeg heller vil være med mamma og pappa enn å være med venner

Jeg kan skjønne at dette virker rart.

Anonym poster: 2bb2051bcc15a1f2aad25cccd55cd22c

Jeg kan skjønne at du vil være med foreldrene dine når du først er hjemme på besøk. Jeg har studerer også i en annen by enn mine foreldre og har to små søsken. Derfor tilbringer jeg mer tid med dem når jeg er først er hjemme enn mine venner.

[lillemeg90]

Syns det høres fint ut at dere har et så bra forhold jeg:)

[AnonymBruker]

Jeg syns det er flott at dere har et så godt forhold, når du blir eldre, så blir jo foreldrene dine venner på en måte. Du kan snakke med dem om alt, du stoler på dem, deler de store øyeblikkene med dem etc. Så jeg syns forholdet deres er sunt. Jeg hadde sagt noe annet om du hadde bodd hjemme, men du bor jo ikke med foreldrene dine og deres sees kun i feriene, da er det ikke rart at du vil tilbringe tid med. Foreldre blir jo eldre, så det er fint å ha gode minner med foreldrene, og du er så heldig som har et så godt forhold med dem.

Anonym poster: a15532314f698f50daf7155e2bc5e3b5

[Rubies_]

Jeg syns ikke det er noe galt med det forholdet du har til foreldrene dine. Når jeg leste overskriften trodde jeg tråden skulle handle om en 26-30 år gammel kvinne/mann som bor hjemme hos foreldrene, lever på de økonomisk, osv. Dette handler jo bare om deg, som har et helt normalt og fint forhold til foreldrene dine. Ingenting galt i det

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er noe galt med det forholdet du har til foreldrene dine. Når jeg leste overskriften trodde jeg tråden skulle handle om en 26-30 år gammel kvinne/mann som bor hjemme hos foreldrene, lever på de økonomisk, osv. Dette handler jo bare om deg, som har et helt normalt og fint forhold til foreldrene dine. Ingenting galt i det

+1!

Anonym poster: 7efa21beb56a79e999a3a85a5a64c123

[HHH]

Venner og kjærester kommer og går, familie har man alltid, og det er en god investering.

Så lenge du ikke føler det kommer i veien for noe annet du ønsker å ha i livet ditt, så er det ikke noe galt i det. Det høres ut som en enorm trygghet å ha, du er heldig;)

[Gjest BM2]

Venner og kjærester kommer og går, familie har man alltid, og det er en god investering.

Så lenge du ikke føler det kommer i veien for noe annet du ønsker å ha i livet ditt, så er det ikke noe galt i det. Det høres ut som en enorm trygghet å ha, du er heldig;)

Pisspreik.