Vi krangler konstant

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i uke 27 og proppfull av hormoner. Jeg og samboeren min krangler hele tiden nå. Det går ikke en eneste dag uten at vi krangler. Jeg blir lei meg og sur for alt mulig. Han er veldig tolmodig med meg, men jeg merker han blir lei seg.

Det er små ting som krangles om. Et par sokker på gulvet, glass på stuebordet og lignende husting. Jeg er veldig ryddig av meg og irriterer meg over hver minste ting.

Ellers blir jeg aldri fornøyd. Han sover for lenge, rister med benet når han sitter å ser på tv, går hvileløst rundt i rommet når han snakker i tlf, fikler med ting, har ikke øyekontakt når han snakker med folk, skal alltid ha den nyeste tven osv osv osv. Jeg irriterer meg over alt nå. Klarer ikke la være. Ender i tårer og det blir et voldsomt drama.

Jeg skjønner at jeg er helt på jordet, men jeg klarer ikke gi meg. Jeg føler meg alene i graviditeten, selvom han er der for meg. Jeg er redd jeg skal bli sittende med barnet alene, selvom jeg ikke har noen grunn til å tro det.

Jeg sier til meg selv hver dag at jeg må ta meg sammen, men det sklir ut hver gang. Jeg er så sliten. Skjønner ikke at han orker å bo med meg engang. Jeg prøver jo å kontrollere han.

Huff, hva sier dere? Har dere noen råd til hvordan dagene kan bli bedre? Dette er håpløst.

Anonym poster: f862d5ddfe31c67fb8a35c97fe010089

[frøkna]

Du må bare rett og slett skjerpe deg. Du sier du har prøvd men sklir ut, prøv mer!

Si også rett ut til han at du ikke klarer å kontrollere deg selv noen ganger, men at du er klar over at du overdriver. Det kommer dere langt med.

Jeg hadde ikke klart å bo med et menneske som deg som pirka på alle sånne småting. Get off his back.

[Dolly-Duck]

Du må rett og slett holde det inni deg. Prøv å kom deg ut litt om det har bygget seg opp mye irritasjon. Bed han om unnskyldning og forklar at du forstår at du er helt på jorde og at du skal prøve å sjerpe deg

[Gjest Purple Haze]

Her er det nok du som må jobbe med deg selv. Skjønner at du er gravidhormonell, men prøv å endre tankegangen din, smått om senn. Ikke forvent eller krev at han skal ha støv på hjernen selv om du har det. Blir det for ille for deg å svelge kameler, ta deg en gåtur når du merker at det begynner å koke i topplokket. Da er kanskje det verste rent av deg når du kommer hjem igjen.

[AnonymBruker]

Sånn var jeg også da jeg var gravid, og fortsatte noen uker etter fødsel også. Mannen min gikk fra meg til slutt.

Jeg kunne ha skjerpet meg, jeg visste det da også men det var lett og la alt "komme ut" når jeg følte for det.

Anonym poster: 122dfb2ee9ec23a5885353a18509a423

[AnonymBruker]

Du må jobbe med deg selv. Hele tiden. Jeg forstår godt at du har det slitsomt, og at det skjer ting i kroppen og hodet ditt med tanke på irritasjon og sinne som du kanskje ikke føler at du får gjort så mye med, men hvis du vil ha en bedre hverdag må du bare prøve å holde hvertfall deler av irritasjonen inni deg. Du er heldig som har en tålmodig samboer, og for meg høres det ikke ut som krangling sånn du beskriver det, det høres ut som du kjefter og smeller på ham, mens han blir lei seg nettopp fordi han bare prøver så godt han kan. Du sier ting sklir ut selv om du bestemmer deg, men dette er det kun du som får gjort noe med, og da må du bare være enda mer bestemt.

Det er helt sikkert uvant for ham hvis du ikke pleier å være i det humøret du er i nå om dagen, og da er det ikke godt for ham å forstå... Som de andre sier, forklar ham at hormonene dine løper helt løpsk, at du føler deg på jordet til tider, og at du er klar over at du av og til (eller ofte?) kjefter om ting du ikke burde kjeftet om. Si at du setter pris på, og legger merke til, at han er tålmodig med deg, og si at han må være forberedt på at humøret ditt svinger mer enn før selv om du skal prøve å skjerpe deg. For det bør du prøve, for din skyld, for hans skyld, og for forholdets skyld :-)

Anonym poster: 3a8ff63c20862cfa6dd17054a0f9e360