Vanskelig, og samboeren er ikke støttende.

[Gjest Gjest]

Faren min er svært alvorlig syk.

Samboeren min viser lite sympati og støtte, han vet ikke hvordan han skal forholde seg. Hvordan kan jeg få han til å forstå at jeg virkelig trenger at han er her for meg/oss nå?

Har ikke noe stort nettverk, så jeg trenger han jo virkelig. Om han virkelig viste at han elsker meg like høyt som han sier, hadde ting vært bedre.

Har forklart litt om hvordan situasjonen er og hva han kan gjøre for å støtte. Og han har sagt hva han vil gjøre og sier så mye fint.

Jeg sa i dag at jeg hadde vondt i kroppen og kastet opp. Da spurte han om jeg visste hvorfor det skjedde. Jeg sa at jeg var redd, spent, urolig og at jeg hadde spist selv om jeg ikke hadde matlyst og at det sikkert var årsaken. Da svarte han "Var sikkert derfor ja." og skrev om hva han drev med akkurat da..

Forstår ikke at det er mulig å fremstå så lite støttende jeg... Også rett etter at vi har snakket om hvor viktig det er at han viser at han er her for meg nå...

Skulle hatt noen råd om hvordan jeg snakker med han om dette. Konkret hva han kan gjøre for å støtte. Har sagt litt om å gi klem, lytte, svare noen fornuftige ord, hjelpe til med praktiske ting, holde rundt meg osv.

Er så synd at man må bruke krefter på akkurat det midt oppi dette. Har det jævlig vanskelig nå, og trodde at støtte er noe som kommer naturlig.

[Gjest RockOn]

Ja, men helt ærlig; hva mer forventer du? Han spurte deg om hvorfor, du ga et svar og han svarte at det var sikkert det. Jeg som jente vet faktisk ikke hva du "klager" for. Hadde han svart "ok. Hva er det til middag?" på din melding om at du var syk, så kunne jeg ha skjønt det altså... Men hva mer er det du vil ha fra han?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er hårreisende at en fyr kan svare slik. Enten situasjonen er alvorlig eller om det bare er "omgangssyke"..

Og regner med det er snakk om flere ting enn akkurat den samtalen, RockOn....

Om jeg i en situasjon med alvorlig syk forelder hadde hatt vondt og kastet opp, tror jeg han hadde skjønt at det var en fysisk reaksjon på noe psykisk. Han ville nok spurt om det var derfor, spurt hvordan former er nå, om det er noe han kan gjøre, gi tips til hvordan ting kan bli bedre i dette vonde osv osv.

I det heletatt synes jeg at du skal vise at du setter pris på det bra han gjør. Noe bra må han da komme med av og til eller? Vanskelig å vise han tålmod nå sikkert, men prøv. Si det akkurat som det er hos han. Ikke pakk det inn/vær vag. Vanskelig å fortelle han hva du vil at han skal fortelle deg, sånt pleier å komme automatisk hos kjærester ja! Merkelig spør du meg..

Anonym poster: 79f060873501e9ca89da66e04d7e47d7

[Gjest Gjest]

Hadde han svart "ok. Hva er det til middag?" på din melding om at du var syk, så kunne jeg ha skjønt det altså...

Synes ikke det er så mye verre svar.

En "Håper det går bedre nå!" e.l. hadde vært på sin plass. Spesielt når TS er i en tung situasjon, bør han vise maksimal forståelse og heller være litt for mye omtenksom enn for lite.

Typen min mistet bestefaren sin for noen mnd siden. Jeg syntes typen min taklet det på rare måter av og til, men lot han reagere sånn og hjalp han totalt utifra hans ønsker. Jeg ga råd når han ba om det såklart, men var forsiktig ellers. Viste også mye omsorg, prøvde å få han til å åpne seg uten å mase, både sa og viste at jeg var der. Natt eller dag, nårsomhelst, snakk med meg osv. Ba han si ifra hvis det ble for mye, men han syntes det var godt.

[Gjest RockOn]

Ærlig talt, vi er faktisk forskjellige. Han viste det han kunne av medfølelse over melding. Det er vel ikke slik at alle er så flinke til å sitte og øse ut av seg medlidenhet fraser i hytt og pine. Alle takler det forskjellig, det er faktisk ikke bare bare å være kjæreste i en sånn situasjon heller, særlig hvis han i utgangspunktet kanskje ikke er så flink til å utrykke ting med ord og kanskje ikke vet hva han skal si.

Hadde min kjæreste vært så på meg da min bestefar døde så hadde jeg spydd på han. Jeg synes at for mye er FOR MYE. Kanskje han er redd for å tråkke feil og derfor er forsiktig. For selv om ts sier at hun vil det ene og det andre så er det ikke sikkert at kjæresten synes det er så enkelt. Det må da gå an å ha forståelse for at en annen person ikke kan klare å oppføre seg perfekt i en sånn situasjon.

Selv om jeg har opplevd situasjonen med dødsfall, så synes jeg det er vanskelig å støtte andre i samme situasjon for ingen er like.

[Rauha ja rakkaus]

http://style.no.msn.com/tendenser/v%C3%A6r-en-st%C3%B8tte-for-kj%C3%A6resten-din#image=2

Få han til å lese denne, uten å virke misfornøyd med hvordan han håndterer ting nå.

Du har vel nok å tenke på, om du ikke skal veilede han i hvordan man støtter dama si? Les det selv først, kanskje du kommer på noe mer du kan si til han også. Men ellers er det bare å gi han linken.

Det står mye bra i de rådene! Er ikke alltid lett for de pårørendes "pårørende", og da er det viktig å si hva du trenger av han. Tenker han så gjerne vil gi det, han vet bare ikke helt hvordan ennå.

Husk å ta vare på deg selv også.. Håper det går bedre etterhvert..

[Rauha ja rakkaus]

Selv om jeg har opplevd situasjonen med dødsfall, så synes jeg det er vanskelig å støtte andre i samme situasjon for ingen er like.

Derfor er det viktig å prøve å finne ut av hvordan man best mulig kan støtte. Og si at man ikke helt vet hva man skal gjøre, men at man ønsker å stille opp.

Man kan si at det er helt ok å korrigere hvis det blir for mye eller for lite, man kan la den man vil støtte vite at de ikke må kvie seg for å si ifra om det blir masete etc.