Alenemødre, hva forventer dere av ny kjæreste?

[Hapa]

Når dere alenemødre treffer en ny mann så må jo denne mannen også, på et eller annet nivå, forhold seg til deres barn. Dette er ikke alltid lett for nykommeren (mammas kjæreste), for man vet jo ikke helt hvor man skal legge lista, hvis dere skjønner hva jeg mener...?

Hva slags forhold krever (ønsker) du at en ny kjæreste skal ha til dine barn? Skal ny kjæreste ha noe ansvar i så måte, eller er det ditt? Skal han ta del i oppdragelse og være omsorgsperson, eller mere som en kompis? Hvilken rolle ser du for deg at en ny kjæreste skal ha i forhold til dine barn?

Endret 12. november 2012 av Hapa

[AnonymBruker]

Jeg tror hvert par må finne ut av det selv, hvor mye de ønsker "nykommerens" deltagelse. Dersom barna er annenhver uke hos hver av foreldrene og har godt forhold til far, er det kanskje best om mammas nye mann holder seg litt unna. Da synes jeg mor kan treffe han når barna er hos far. Dersom barna bor mer hos mor enn hos far, vil det være naturlig at de forholder seg mer til mammas nye, i og emd at de ikke har et like aktivt forhold til far. HVer en situasjon er unik

Anonym poster: d4002a25fb82a5d0a35943170b81a768

[Eiil]

En faktor som spiller inn er også hvor gammel barnet er. Har selv hvert gjennom 3 stefedre og har ikke alltid har like lyst til at stefar skulle trenge seg så mye på. Bygde opp en vegg rundt meg til slutt som ikke godtok at stefedre prøvde å trenge seg inn på meg. Så jeg opparbeidet et lite hat som stefedre og ble ganske rebelsk tilslutt. Og et veldig NEINEI er viss ny stefar prøver og erstatte den egentlige faren, for det går nemelig ikke ann.

[Hapa]

Gode svar begge to! Grunnen til at jeg spør er jo at det er vanskelig å vite hvordan vi skal forholde oss til dette når man eventuelt går inn i et forhold med en alenemor. Det er jo selvsagt noe man må snakke sammen om, men er jo greit å vite litt om tanker og ønsker fra alenemødre på forhånd.

Jeg var sammen med en alenemor i nesten ett år, dette er et par år siden, men er ikke skremt fra å prøve det igjen om det føles rett. Det er bare litt vanskelig å vite akkurat hvordan man løser denne delen som "ny" i familien...

[AnonymBruker]

Her er samboren min like mye med på oppdragelsen av barnet som jeg er. Han bor trossalt med barnet like mye som jeg gjør så det er helt naturlig for oss at han har en omsorgsrolle ovenfor barnet. Barnet har god kontakt med sin far så min samboer prøver absolutt ikke å overta farsrollen på noe vis, men at de skal respektere hverandre og ha det bra sammen er forventet av meg.

Jeg kunne ikke vert sammen med en som barnet mitt ikke likte eller en som ikke ville sett på mitt barn som sin egen familie etter hvert. Samboeren min tok hldigvis imot barnet mitt med åpne armer og de har hatt god kjemi alltid.

Anonym poster: 063220e7c34ab1d1382c46eb3d3b6107

[Gjest Gjest]

Når dere alenemødre treffer en ny mann så må jo denne mannen også, på et eller annet nivå, forhold seg til deres barn. Dette er ikke alltid lett for nykommeren (mammas kjæreste), for man vet jo ikke helt hvor man skal legge lista, hvis dere skjønner hva jeg mener...?

Hva slags forhold krever (ønsker) du at en ny kjæreste skal ha til dine barn? Skal ny kjæreste ha noe ansvar i så måte, eller er det ditt? Skal han ta del i oppdragelse og være omsorgsperson, eller mere som en kompis? Hvilken rolle ser du for deg at en ny kjæreste skal ha i forhold til dine barn?

Som alenemor til to, og med "barnefri" bare annenhver helg, vil jeg si at det var viktig for meg å ikke bli samboer for tidlig. Det er vel det beste rådet jeg kan gi, hvert forhold er som flere sier forskjellig.

Det er også en fordel for meg at kjæresten min har barn fra før. Da vet han mer om hva det dreier seg om. Og at barna må komme først uansett.

Derfor er vi særboere.

Kjæresten min fungerer som en ekstra voksen i livene dere, men han er ingen oppdrager. Han er først og fremst min kjæreste.

[Hapa]

Takk for gode innspill! Noen flere?

[Gjest Karma]

I begynnelsen vil jeg holde barna utenfor , og konsentrere meg om kjæresteforholdet .

Etterhvert vil det bli naturlig at han treffer barna , men ikke ha noen spes. rolle ovenfor de . Bare være en voksen . Jeg vil vente med å flytte sammen og sånn før barna og vi er helt fortrolige . Når vi bor sammen , vil han få en annen , mer innflytelsesrik rolle i barnas liv .

Men dette er individuelt , men for meg er det viktig å beskytte barna , men også den nye kjæresten .

[Sophie-Ann]

Kjæresten min hadde nok ikke hatt noe med barna å gjøre før det hadde gått LANG tid. Jeg er ikke interessert i å introdusere barna mine for en som viser seg å ikke være seriøs på lang sikt.

Den dagen vi ble enige om å la barna og han treffes, hadde jeg ikke krevd kjæresten min for noe som helst når det gjaldt barna. Det kommer når man blir samboere. Og da mener jeg at samboren min kan ha noe å si i oppdragelsen innenfor husets fire vegger, siden det er hans hjem også, men de store tingene tar jeg med faren.