Til dere over 30 som har vært single i 5 år eller mer, som trives og ikke dater

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om fremtiden?

Dere har vært single lenge, trives veldig godt, men har likevel tanker om mulig familie om man skulle treffe riktig person der fremme.

Likevel er det ikke alle som orker eller har lyst til å date for å se om man passer sammen, og i en hektisk hverdag er det ikke alle som har tid eller interesse av å fly på byen.

Jeg er litt der nå, har vært singel lenge, de fleste rundt meg er etablerte og samboer/gift, barn etc, og jeg trives så godt at jeg ikke helt vet om jeg kunne tenke meg en kjæreste. Både ja og nei, men jeg orker ikke å lete konkret etter en.

Samtidig så tenker jeg jo at treffer jeg riktig person, vil antakelig disse tankene om alenetid, frihet etc ikke være så viktige lenger, fordi alt naturlig vil falle på plass.

Likevel har jeg passert 30 for en stund siden, og er jo klar over at om jeg skal ha barn,har jeg ikke all verdens tid. Fortsatt noen år igjen, men ønsker jo å være i et forhold en god stund før det ville være aktuelt med barn.

Hva tenker dere andre på samme alder om det?

Anonym poster: e23f3879e634f1f8f6b5534c9a201350

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som deg, mann på 31 år og vært singel i 5 år. Kjenner meg godt igjen at det ikke er så mye tid til å date og treffe den riktige i en hektisk hverdag. Har veldig ofte svært lange dager på jobb, og er ofte ikke hjemme før ca 20.00. Når jeg trener blir det gjerne ennå senere, og for å være helt ærlig så ser jeg ikke at den jobben og det yrket jeg driver med nå er særlig forenlig med familieliv. Har riktignok fleksitid, men arbeidet krever også svært god tilgjengelighet.

Jeg tenker jo selvsagt litt på dette med å etablere seg, men heldigvis for min del er ikke ønsket om barn så veldig stort, tror nok det er en del som sliter med dette mer enn meg og som virkelig ønsker barn. Men jeg tenker jo også at sannsynligheten for å treffe noen uten barn eller som sannsynligvis ikke ønsker barn blir mindre og mindre jo eldre en blir, og det er jo litt trist. Selv om jeg er aktiv med venner, familie og trening så skal jeg ikke legge skjul på at det hvertfall iblant hadde vært fint å komme hjem til noen eller gjort "parting" i noen av helgene. Men det skyldes nok mer enn utilgjengelighet for min del, for jeg har nok blitt så "gammel" at jeg ikke er veldig villig til å kompromisse så mye på det jeg ønsker av et potensielt forhold, hvilket ytterligere snevrer ned utvalget. Eller sagt med andre ord: Behovet for noen å komme hjem til er ikke så stort at jeg nøyer meg med noe mindre optimalt enn det jeg ønsker

Anonym poster: d82aa8ac38b02d352f6d09ea5b2768e6

[Caramela]

Behovet for noen å komme hjem til er ikke så stort at jeg nøyer meg med noe mindre optimalt enn det jeg ønsker

Anonym poster: d82aa8ac38b02d352f6d09ea5b2768e6

Som jeg skulle sagt det selv!

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om fremtiden?

Dere har vært single lenge, trives veldig godt, men har likevel tanker om mulig familie om man skulle treffe riktig person der fremme.

Likevel er det ikke alle som orker eller har lyst til å date for å se om man passer sammen, og i en hektisk hverdag er det ikke alle som har tid eller interesse av å fly på byen.

Jeg er litt der nå, har vært singel lenge, de fleste rundt meg er etablerte og samboer/gift, barn etc, og jeg trives så godt at jeg ikke helt vet om jeg kunne tenke meg en kjæreste. Både ja og nei, men jeg orker ikke å lete konkret etter en.

Samtidig så tenker jeg jo at treffer jeg riktig person, vil antakelig disse tankene om alenetid, frihet etc ikke være så viktige lenger, fordi alt naturlig vil falle på plass.

Likevel har jeg passert 30 for en stund siden, og er jo klar over at om jeg skal ha barn,har jeg ikke all verdens tid. Fortsatt noen år igjen, men ønsker jo å være i et forhold en god stund før det ville være aktuelt med barn.

Hva tenker dere andre på samme alder om det?

Anonym poster: e23f3879e634f1f8f6b5534c9a201350

Jeg er litt mer på de tankene at det ikke er så enkelt som at "brikkene bare detter på plass", og at friheten og "frykten" for å binde seg bare vil fordufte; så snart man treffer "riktig" person.

Har vel begynt å innse at man må gjøre en innsats. Være aktiv, og velge å prioritere/satse.

Skal jeg kjøre samme tempo fremover med jobb/fest/venner/hobby, så blir jeg nok alene for alltid.

Prøver å omstille meg litt om dagene. Selv om det er vanskelig. Truffet en jeg liker, og jeg tror forhold og kjærelighet krever mye arbeid. Er ikke så enkelt at ting bare detter ned i fanget på en. Selv om det hadde vært det letteste.

Anonym poster: 5e5f08b738184dde638d7da41720e3e9

[Gjest Gjest]

Man er nødt til å ha en indre trygghet, rett og slett. Og observere at ikke alle i parforhold i rundt seg er kjempelykkelige hele tiden.

[Gjest Tidssone]

Jeg har barn. Dersom jeg ikke hadde hatt det, vært over tredve og singel, ville jeg ha fått kunstig inseminasjon før jeg ble for gammel.

[Cordelia]

For det første er jeg en av de typene som alltid har trives i eget selskap, og hvis et evt, forhold ikke bidrar til at dette blir mindre ønskelig er jeg rett og slett ikke villig til og ofre det jeg får ved å være singel. For det andre er ikke livet mitt fordelaktig for et forhold akkurat. Har mer enn nok med å få mitt eget liv på rett kjøl, og da er det ikke rettferdig og dra en annen intetanende person ned i dette. Har rett og slett ikke overskudd til dette.

Jeg skal ikke skryte på meg og være noe usedvanlig unikt individ, tvert imot. Men jeg har mine særheter, og det skal nå en annen person til som kan håndtere dette og passe nogenlunde med meg. Det irriterer meg en smule når mange folk får det til å høres ut som poenget med å være singel er å bruke den tiden til å lete etter en partner fordi det er det eneste tiden din er verdt. Det er jo tull fra ende til annen. Det er klart at iblant blir man frustrert over mangel på hudkontakt, men hvor mange parforhold har ikke frustrasjoner. Er fullstendig klar over at jeg er over tredve, men jeg kan da ikke plutselig finne meg et eller annet menneske, gifte meg og få barn bare fordi det er det som "forventes" av samfunnet. Jeg er bare ikke klar for å roe meg ned enda, jeg har så mye andre planer først. Det er ikke noe jeg kan kontrollere at jeg plutselig skal bli verpesjuk og begynne å sette barn til verden og trives i en kjernefamilie. Verden er ikke så enkel, selv om mange kanskje skulle ønske det.

Den dagen jeg føler meg klar for å tenke på et forhold må jeg jo selfølgelig ihvertfall være litt mer sosial, men jeg kommer aldri til å tvinge meg selv til å være konstant i "datemodus", jeg ønsker å ha et tilbakelent forhold til det. Å være konstant på "jakt" er ikke min stil og kommer aldri til å være det. Går man på tvers av seg selv, går det som regel skeis.

(edit,)

Endret 13. november 2012 av Cordelia

[Gjest Gjest]

Cordelia sa mye bra.

[AnonymBruker]

Jeg har barn. Dersom jeg ikke hadde hatt det, vært over tredve og singel, ville jeg ha fått kunstig inseminasjon før jeg ble for gammel.

Hvorfor ikke finne en mann i stedet? Alt for mange kvinner tenker slik i dag. Stakkars barn sier jeg bare...

Anonym poster: 94c26232a9aa661ce341cae92956a5c1

[Reaper]

Å nei du... dersom de ikke finner Den Perfekte Mannen med høy utdanning, god inntekt, høy sosial status, sykt bra kropp, stor pikk og fabelaktig i senga, så kan det være det samme. Typisk norske kresne kvinnfolk.

[Gjest Tidssone]

Hvorfor ikke finne en mann i stedet? Alt for mange kvinner tenker slik i dag. Stakkars barn sier jeg bare...

Anonym poster: 94c26232a9aa661ce341cae92956a5c1

Hvorfor er det synd på barnet?

Med tanke på at over halvparten av alle forhold ryker, så er det muligens bedre for barnet at det vokser opp med bare en forelder og slipper skilsmisseprosessen?

[AnonymBruker]

Å nei du... dersom de ikke finner Den Perfekte Mannen med høy utdanning, god inntekt, høy sosial status, sykt bra kropp, stor pikk og fabelaktig i senga, så kan det være det samme. Typisk norske kresne kvinnfolk.

Vi styrer unna dårlig selvtilitt. Det er et viktig faresignal for voldelig, kontrollerende adferd i nære relasjoner.

Anonym poster: 4ed1bde1a80a7c0cb758ccfd32362a67

[Cordelia]

Å nei du... dersom de ikke finner Den Perfekte Mannen med høy utdanning, god inntekt, høy sosial status, sykt bra kropp, stor pikk og fabelaktig i senga, så kan det være det samme. Typisk norske kresne kvinnfolk.

Vel, da skal du få en generalisering tilbake. Typisk norske bortskjemte mannfolk å forvente at kvinnfolka skal kaste seg etter dem som om de var guds gave til kvinnen uten å gjøre en dritt.

Forskjellen på oss dog, er at jeg ikke lever etter denne filosofien. Eller trur den gjelder de fleste norske mannfolk.