AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #1 Skrevet 11. november 2012 Gikk igjennom noe veldig vondt forrige uke, og sliter sånn med ettervirkningene.. Er så sliten, så utrolig nede og føler meg så grusa.. Dessverre måtte kjæresten min reise på utenlandstur bare to dager etterpå, og nå er jeg virkelig helt på bunn.. Han er den eneste jeg vil snakke med, og det hjelper ikke at vi er nyforelska og at jeg savner han noe helt sinnsykt i tillegg. Pga tidsforskjell og det at han er opptatt når det er dagtid der borte, så er det vanskelig å time skype-samtalene.. Han vet at jeg ikke har det lett, men jeg har ikke sagt hvor ille det er.. Skulle så gjerne ha pratet med han nå, sitter og gråter og er helt fra meg. Har det helt grusomt, men jeg tør ikke fortelle han det.. Rett og slett fordi jeg vet at det kommer til å gå veldig innpå han og påvirke turen han har gledet seg til så lenge.. Han spør hvordan jeg har det. Jeg svarer "helt ok ", mens jeg egentlig sitter og hulker i fosterstilling i sofaen. Skulle få besøk av ei venninne i kveld, men hun var sliten etter festing i helga, så hun kom ikke.. Trenger så sårt å prate med han, men jeg vil ikke ødelegge turen hans med "dramaet mitt"... Vet ikke hva jeg skal gjøre.. :'( Anonym poster: f4e3aec297b4251b792ae463956484a9
Majott Skrevet 11. november 2012 #2 Skrevet 11. november 2012 (endret) Du bør vel helst snakke med noen andre i mellomtiden? Du har vel flere som står deg nær enn kun han? Forøvrig enig i at du ikke bør ødelegge turen hans med dette, med mindre det er dødsfall i nær familie eller lignende. Endret 11. november 2012 av Majott
Blod Skrevet 11. november 2012 #3 Skrevet 11. november 2012 Har du noen andre venninner som kan komme over da?
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #4 Skrevet 11. november 2012 Kan du snakke med oss så lenge? Jeg synes det er omtenksomt av deg å ikke si noe til han nå som han er borte, men kanskje han blir trist når han etter hvert får høre at du ikke har sagt noe? Hvor lenge skal han være borte? Anonym poster: 112d78c0877bef86836b26da398293bc
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #5 Skrevet 11. november 2012 Du bør vel helst snakke med noen andre i mellomtiden? Du har vel flere som står deg nær enn kun han? Forøvrig enig i at du ikke bør ødelegge turen hans med dette, med mindre det er dødsfall i nær familie eller lignende. Nei jeg kommer ikke til å gjøre det.. Han er ute og shopper og spiser lunsj med kolleger nå, og jeg tipper de skal ut i kveld også.. Sikkert hver kveld.. Synes det er vanskelig det og, forholdet er såppas ferskt, og jeg kjenner han ikke på alle områder enda.. Det pleier å hjelpe når jeg snakker med han, men nå når han ikke er tilgjengelig og jeg ikke føler jeg kan fortelle han hvordan jeg har det, så blir det mye værre for meg.. Men nei, kommer ikke til å si det. Vil ikke ødelegge.. Har ingen venninner som er tilgjengelige akkurat nå.. Snakker litt med ei på FB, men det hjelper ikke stort, da jeg ikke nødvendigvis trenger PRATEN, jeg trenger HAN.. Hun kommer på trøstebesøk i morgen da, så det blir sikkert bedre da.. Er så ustabil, er nesten så jeg ikke føler jeg kan prate med han på skype heller. Er redd for å begynne å gråte.. Anonym poster: f4e3aec297b4251b792ae463956484a9
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #6 Skrevet 11. november 2012 Kan du snakke med oss så lenge? Jeg synes det er omtenksomt av deg å ikke si noe til han nå som han er borte, men kanskje han blir trist når han etter hvert får høre at du ikke har sagt noe? Hvor lenge skal han være borte? Anonym poster: 112d78c0877bef86836b26da398293bc Så fint sagt av deg Det ble litt bedre etter å ha skrevet det her, også er venninna mi veldig flink til å muntre meg opp, så jeg har sluttet å gråte nå.. Fikk melding av han og han spurte når jeg skulle legge meg. Tror han kommer til å prøve å rekke å prate før jeg legger meg, men det er jo ikke han som styrer det selv når han er med en hel gjeng. Vil ikke at han skal måtte si "sorry, stikker hjem, dama vil prate på skype" liksom Han skal være borte i 8 dager, 7 dager igjen i dag.. Noe som ikke er så lenge, men jeg var borte fra søndag til torsdag forrige uke og han reiste lørdag igjen. Anonym poster: f4e3aec297b4251b792ae463956484a9
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #7 Skrevet 11. november 2012 TS de to over der forresten. Han har sagt at han vil jeg skal si alt til han, for om han har noen som helst mulighet til å gjøre noe bare litt bedre, så vil han gjøre det.. Han er så god.. Men jeg vet at han kommer til å ta det veldig innpå seg, og blir veldig leiseg, få dårlig samvittighet for at han ikke er her, og kommer til å tenke mye på det. Og det er viktig for meg at turen blir bra. Det er en once in a lifetime-tur, og den skal ikke dysses ned fordi jeg sitter hjemme og sipper liksom.. Anonym poster: f4e3aec297b4251b792ae463956484a9
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #8 Skrevet 11. november 2012 Jeg synes også at det er vanskelig å ta avgjørelsen om du bør fortelle det eller ikke. På en måte ville du helt sikkert ha visst det om det var du som var i utlandet og han satt hjemme og var trist og lei seg. Men samtidig gir du han muligheten til å ha en flott tur utenlands uten å gi han dårlig samvittighet for at du ikke har det bra. Nå vet jeg jo ikke alvorlighetsgraden, men så lenge det ikke er snakk om dødsfall i nærmeste familie eller at du har f eks fått en sykdom, ville jeg nok kanskje ha funnet andre å snakke med til han kommer hjem. Tenk litt over om du ville at han skulle ha fortalt det til deg, eller om du hadde satt pris på at han skånte deg for den verste sorgen helt til du kom hjem. Bruk de tilgjengelige vennene dine for alt de er verdt. Venner stiller opp for hverandre. Anonym poster: 112d78c0877bef86836b26da398293bc
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #9 Skrevet 11. november 2012 Jeg synes også at det er vanskelig å ta avgjørelsen om du bør fortelle det eller ikke. På en måte ville du helt sikkert ha visst det om det var du som var i utlandet og han satt hjemme og var trist og lei seg. Men samtidig gir du han muligheten til å ha en flott tur utenlands uten å gi han dårlig samvittighet for at du ikke har det bra. Nå vet jeg jo ikke alvorlighetsgraden, men så lenge det ikke er snakk om dødsfall i nærmeste familie eller at du har f eks fått en sykdom, ville jeg nok kanskje ha funnet andre å snakke med til han kommer hjem. Tenk litt over om du ville at han skulle ha fortalt det til deg, eller om du hadde satt pris på at han skånte deg for den verste sorgen helt til du kom hjem. Bruk de tilgjengelige vennene dine for alt de er verdt. Venner stiller opp for hverandre. Anonym poster: 112d78c0877bef86836b26da398293bc Takk for svar Det er ikke snakk om noe akutt, altså ingen som er død og ingen sykdom. Jeg har gått igjennom en veldig tøff rettsak, som har slitt veldig på meg. Og nå sitter jeg og skal bearbeide alt, og sitter dessverre alene.. Har venninner som stiller opp, men jeg er ikke så komfortabel med å være sårbar eller gråte foran dem.. De har aldri sett meg slik før, selv om de er venninner jeg har hatt siden barndommen.. Han har på en måte allerede sett den siden av meg, da jeg slet en del under rettsaken og støttet meg på han da. Siden han vet at det jeg har gått igjennom er ille, så er jeg så redd for at det skal ødelegge turen hans. Han SIER jo at jeg kan ringe når som helst, at han vil vite alt, at jeg ikke er en byrde, at han er her for meg.. Og jeg VET jo at han er det.. Men jeg VET jo at det vil påvirke han Han hadde veldig dårlig samvittighet for at han måtte reise i utgangspunktet når timingen var så dårlig.. Så da må jeg bare holde det inni meg til han kommer hjem.. Han ville nok blitt veldig lei seg om han visste at jeg holdt igjen, men her blir det et valg mellom to onder :\ TS Anonym poster: f4e3aec297b4251b792ae463956484a9
Gjest BM2 Skrevet 11. november 2012 #10 Skrevet 11. november 2012 Hadde jeg funnet ut at min kjæreste ikke turde dele ting med meg hadde jeg blitt litt skuffet. selv om det var i beste mening. Men igjen, så har en dette med hvor ferskt forholdet er. Snakker vi uker eller år? Det avgjør mye hva som er rette svaret.
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #11 Skrevet 11. november 2012 Hadde jeg funnet ut at min kjæreste ikke turde dele ting med meg hadde jeg blitt litt skuffet. selv om det var i beste mening. Men igjen, så har en dette med hvor ferskt forholdet er. Snakker vi uker eller år? Det avgjør mye hva som er rette svaret. Er du gay? Hvorfor er du interessert i å høre på kjerringsutring som dette? Anonym poster: e05bcf71c99b2f710e3e27c325fa7ecf
Gjest BM2 Skrevet 11. november 2012 #12 Skrevet 11. november 2012 Er du gay? Hvorfor er du interessert i å høre på kjerringsutring som dette? Anonym poster: e05bcf71c99b2f710e3e27c325fa7ecf Nei... Sånn omsorg, følelser, engasjere seg i noen som virkelig betyr noe for en og sånn annet piss folk holder på med... Skal gå å skamme meg litt over at jeg har følelser og sånn, og for at jeg er en sånn mann som evner å bry meg om andre. Lover at det ikke skal gjenta seg. 4
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #13 Skrevet 11. november 2012 Nå som jeg fikk høre hva det litt dreide seg om, synes jeg du kan si det til han. Han kommer til å ha forståelse for at du har det vondt. Si også at du oppriktig mener at han skal kose seg på turen, men at du ser frem til å se han igjen. Dette er jo noe som ikke direkte påvirker han, så han er nok i stand til å skille gledene på turen fra din sorg, selv om det sikkert er vondt for han å vite at du er trist. Anonym poster: 112d78c0877bef86836b26da398293bc
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #15 Skrevet 11. november 2012 Hadde jeg funnet ut at min kjæreste ikke turde dele ting med meg hadde jeg blitt litt skuffet. selv om det var i beste mening. Men igjen, så har en dette med hvor ferskt forholdet er. Snakker vi uker eller år? Det avgjør mye hva som er rette svaret. Det er snakk om uker.. TS Anonym poster: f4e3aec297b4251b792ae463956484a9
Gjest BM2 Skrevet 11. november 2012 #16 Skrevet 11. november 2012 Det er snakk om uker.. TS Anonym poster: f4e3aec297b4251b792ae463956484a9 Ok. Å være litt behersket kan nok da lønne seg, men innblikk i situajsonen og dine følelser er nok viktig og riktig. Du får kjenne på hvor mye du kan si og dele over telefon uten å bryte helt sammen
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #17 Skrevet 11. november 2012 Nei... Sånn omsorg, følelser, engasjere seg i noen som virkelig betyr noe for en og sånn annet piss folk holder på med... Skal gå å skamme meg litt over at jeg har følelser og sånn, og for at jeg er en sånn mann som evner å bry meg om andre. Lover at det ikke skal gjenta seg. Ut fra hva du skriver om kvinner i enkelte tråder her inne virker det ikke som denne vidunderlige omtanken din strekker seg så langt som til kvinnemennesker. Anonym poster: e05bcf71c99b2f710e3e27c325fa7ecf
Gjest BM2 Skrevet 11. november 2012 #18 Skrevet 11. november 2012 Ut fra hva du skriver om kvinner i enkelte tråder her inne virker det ikke som denne vidunderlige omtanken din strekker seg så langt som til kvinnemennesker. Anonym poster: e05bcf71c99b2f710e3e27c325fa7ecf Det er, uten å overdrive, en forbannelse å bry seg om personer en er overbevist om ikke fortjener det. Men hey, det er meg og sånn jeg er. Jeg skulle ønske jeg var følelsesløs, men så langt har ikke medisinen kommet ennå.
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #19 Skrevet 11. november 2012 Håper ting ordner seg! Tusen takk <3 Han fikk ikke mulighet til å komme på Skype i sted fordi de var ute og spiste lunsj, så han ringte meg i stedet. Snakket helt vanlig med han og hadde bestemt meg for å ikke si noe, men så sa han at han satt med tårer i øynene og savnet meg og tenkte på meg hele tiden og da klarte jeg ikke holde maska mer så jeg begynte å gråte.. Måtte fortelle han at jeg var veldig lei meg, men sa at han ikke skulle tenke på det og at jeg egentlig ikke ville si det til han. Han sa at han ville jeg skulle si alt til han, at det var værre for han å høre at jeg ikke hadde det ba når jeg sa at jeg hadde det, og at jeg ikke var en byrde på noen måte. Han vet at det er hardt for meg. Han forsikret meg også om at selv om han så klart ble trist når jeg sa hvordan jeg hadde det, så kom det ikke til å ødelegge turen hans. Så snakket vi litt om hvordan jeg hadde det også han gav meg en liten skjennepreken om at jeg ikke måtte tro at jeg var en byrde for han. Han sa at han var så fantastisk glad i meg og at han gledet seg til å komme hjem og at han tenkte på meg hele tiden. Så tullet vi litt, han fikk meg til å le, også sa han at han skulle sende meg melding når han kom på hotellet i tilfelle jeg var våken. Han er så god.. <3 Alt ble litt bedre nå. Veldig mye bedre. Og alt ble mye bedre når jeg fikk snakket litt med dere også. Er ikke så stresset lengre heller. Det gjør litt med psyken når man vet at han er på den plassen i verden hvor de spiller mest på sex på hele kloden, så og si. Hvor det kryr av deilige damer og alkohol og sex og stripping og alt som er. Så sitter man der hjemme da, og føler at man ikke kjenner kjæresten sin så godt fordi man ikke har rukket å bli ordentlig kjent enda. Ikke at jeg tror han ville gjort noe galt, men.. Usikkerheten er der. Var der. Men som sagt.. Alt føles mye bedre.. Og jeg gråter ikke lengre Tusen takk til alle som har svart meg. Oi, dette ble langt. Men det var veldig godt å prate litt.. Må bare prate mer altså.. Hehe! TS Anonym poster: f4e3aec297b4251b792ae463956484a9
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #20 Skrevet 11. november 2012 Ok. Å være litt behersket kan nok da lønne seg, men innblikk i situajsonen og dine følelser er nok viktig og riktig. Du får kjenne på hvor mye du kan si og dele over telefon uten å bryte helt sammen Takk for råd Han kjenner allerede situasjonen veldig godt.. Begynte å gråte i telefonen, ufrivillig, men brøt ikke helt sammen.. TS Anonym poster: f4e3aec297b4251b792ae463956484a9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå