Samlivsbrudd, stor fight i retten, satse igjen?

[Gjest TS]

Jeg og min eks samboer har en sønn på snart 10 måneder.

For ca 5 måneder ble det slutt mellom oss.. Og han flyttet ut. Jeg beholdt huset og han fant seg en leilighet 30 minutter fra. Det oppsto en konflikt mellom oss da han skulle ha samvær med sønnen vår, og jeg måtte gå rettens vei da jeg følte at dette var utrygt for både meg og min sønn. Han fikk ikke se sønnen sin på nesten 3 måneder før han fikk møte han, med tilsyn.

Rørende og sterkt da han er utrolig glad i sin sønn. 2 måneder etter, så er det vårt første rettsmøte. Det var beintøft, jeg så sider ved han som jeg virkelig ikke liker.. Han fikk samvær med tilsyn av retten, og vi må ha et rettsmøte til og en rettsak utpå nyåret.

Jeg elsket/elsker virkelig min eks samboer, og det har vært beintøft uten han..

Grunnen til at det ble slutt var at det var mye alkohol, sinne ,løgn, "små vold" og jeg orket ikke mer... Elsk gikk over til hat, samme med han..

Vi hadde ikke kontakt de 5 månedene.. Men så har vi hatt 3 samvær hvor jeg har vært med da sønnen min skal føle seg helt trygg da han ikke kjenner igjen pappaen sin med det første.

Vi sammarbeider vært godt sammen, og den sakkyndige som også var med syns at vi burde få til et forlik, for hun så harmoni, kjærlighet og samarbeid.

Utrolig nok... Samme kveld, så sender jeg og min eks noen meldinger sammen, noe vi heller ikke har gjort på mange måneder, og vi blir enige om et forlik ute å gå rettens vei da vi har brukt over kr 170.000,- hittil, og det begynner å ruinere oss rett og slett..

Samme kveld, så ringer han.. Og han forteller at han har sliti stort siste månedene, et umennskelig savn etter sønnen sin, og at han mistet meg som var han store kjærlighet... Det var tøft å høre da jeg trodde han hadde kommet lett over meg, noe jeg tok feil om...

Vi ble enige om å treffes, være litt sammen med sønnen vår og være en "familie", vi koste oss masse, følelser blomstrer opp og vi vil virkelig prøve igjen.. Vi begge har prøvd å komme oss videre, men det er noe sterk der..

Jeg har hatt noen samboerskap bak meg, lengre enn med min eks, men har alltid klart å komme meg videre, men her... Så har jeg slitet, utrolig mye!!

Men det store problemet her er at vi har hatet hverandre i 5 måneder, fortalt venner og familie hva som har skjedd, noe vi har holdt innenfor husets 4 vegger når vi bodde sammen. Og de har støttet, og kjempet sammen meg..

Men min familie vil aldri noen gang tolerere og akseptere at vi hadde gått tilbake til hverandre igjen.. Min mor sa at jeg ville ha mistet kontakt med min far hvis jeg valgte den veien...

Og det er leit å høre... Men de vet hvor mye dritt som har skjedd, hvor mye vondt han har gjort meg, og vil derfor ikke ha taklet det særlig bra.

Men jeg har ikke noe valg enn at jeg føler jeg må prioritere min sønn og barnefaren. Sønnen min er det viktigste jeg har i livet, og han er min familie også..

Dette er så sårt og så vanskelig.. Det har vært den tøffeste perioden i livet mitt å være fra min eks, og jeg ser at jeg virkelig elsker han og jeg vil aldri ha noen annen mann... Det er han jeg vil leve resten av livet mitt sammen med, men hvordan få folk til å forstå??

Mulig jeg gjør noe dumt her.. Jeg har i tilleg anmeldt han for vold på meg og min sønn, men den saken vil meste sansynlig bli henlagt som alle andre voldssaker blir.. Men den er under etterforskning enda, og jeg vil nok ikke trekke den da det er ikke riktig det han har gjort, og ting får konsekvenser.. Mulig det er feil av meg å ikke trekke den anmeldelsen, og kanskje jeg ser ting fra bare min side.. Jeg vil jo at min eks skal få stablet seg opp både økonomisk og situasjonsmessig da det også påvirket vårt "forhold" og vår sønn, så jeg er kanskje usikker på hva som er riktig..?

Mulig dette ble litt rotetet skrevet, men var godt å få det ut av hodet, og kanskje det kommer noen gode råd fra dere her inne

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette!

[AnonymBruker]

Jeg tror du vil angre bittert om du prøver en gang til med ham.

Anonym poster: d2e87a23c1b98dc4c8dd9e46b783fb33

[Gjest bare]

Er du spik spenna gal`Du har vært utsatt for vold og alkohol og med sønnen din oppi det her? Nei, dette må du ikke utsette sønnen din for engang til!

Tror du ikke han smører ekstra tykt på for å få dere tilbake og når hverdagen igjen innhenter dere, så er det påan igjen . Jeg støtter din mor

[AnonymBruker]

Hvis du har anmeldt barnefaren for vold mot deg og din sønn og du fortsatt har lyst å prøve å bli en familie igjen med han. Høres det ikke ut som for meg at du tenker mye på din sønn, og at han betyr alt for deg.. Da tenker du bare på deg selv og ditt egoisme.....

Anonym poster: 75709a78626819215aecb73d67a66f23

[Gjest TS]

Åj.. Det var såpass. Jeg er glad for tilbakemeldingene fra dere!

Saken er vel ikke sort/hvitt og er jo alltid 2 for å danse tango..

Men det blir mer bråk av å fortsette i retten, enn å bli enige om et forlik som vil passe begge.

Vi hadde sønnen vår på sykehus i nesten 4 måneder etter han ble født, og vi bodde der.. Var mange operasjoner og han svevde mellom liv og død flere ganger.. Vi fikk 3 ganger beskjed om å ta farvel med han da de ikke trodde han skulle klare seg, men tøff som han er, så klarte han alt og er nå frisk og fin og er nesten som en normal baby uten litt spesielle behov..

Men det å bo på sykehus i 4 måneder sammen i den situasjonen vi var i.. Det fikk vel frem det værste i oss..

Og det endte opp med endel alkohol fra far sin side, og han har vært litt hardhent.. Ikke akseptabelt i det hele tatt, men situasjonen var ubeskrivelig j.... for å si det mildt!

[AnonymBruker]

Alle partnere som er voldelige, angrer. Og alle partnere som er voldelige, hevder de elsker den de slår. Også voldelige foreldre, hevder å elske barna sine. Så godt som alle partnere som har utøvet vold, gjør det igjen. Og igjen. Og for hver gang du tilgir, blir det vanskeligere å gå neste gang. Om du velger å gå tilbake til en voldelig mann, håper jeg noen i omgangskretsen deres melder dere til barnevernet, så barnet slipper å vokse opp med vold, han er fremdeles en baby, du, eller noen andre om du ikke klarer selv, har fremdeles sjansen til å gi ham en trygg og god oppvekst selv om han har fått en dårlig start på det første året sitt. Også synes jeg du bør få hjelp på krisesenter.

Anonym poster: ad96c1a48fefc5834e08eec89307dcc6

[Gjest TS]

Han klappet til meg i svangerskapet under en hefig krangel hvor jeg slo bort armen hans og traff han ved halsen, og reaksjonen hans var stygg!

Om han har lært.. Det vet jeg ikke. Men han går nå hvertfall i terapi, barnevernet er allerede innblandet da jeg selv meldte i fra, og jeg har gått i terapi på vårt lokale krisesenter mht alt som har skjedd..

Det skal mye til for at ting skal fungere, men hvis man får den hjelpen der hvor man trenger det og innser problemene, så tror jeg det kan være muligheter der...

Men jeg tenker grundig på dette og sønnen min er viktigst.. Men hvis han vil være en flott og fungerende far med tiden, så har jeg håp

[Strixvaria]

Det spiller ingen rolle hvor snill og god han er på sine gode dager - det at du i det hele tatt synes det er en god idé å gå tilbake til en voldelig mann (som du attpåtil har prestert å få barn med) sier veldig mye om din dømmekraft. Stakkars unge.

[Majott]

Det spiller ingen rolle hvor snill og god han er på sine gode dager - det at du i det hele tatt synes det er en god idé å gå tilbake til en voldelig mann (som du attpåtil har prestert å få barn med) sier veldig mye om din dømmekraft. Stakkars unge.

Enig i denne.

Ts, du må tenke framover, på alle hverdagene som vil komme. På de problemene som vil dukke opp....ting som kanskje ikke hadde vært et problem for andre, men som vil bli det for dere.

Husker saken din. Det var vel din mann som kjørte i fylla og ble fratatt førerkortet mens du var på sykehuset med barnet deres? En stabil mann ville ikke gjort det. Aldri i verden!

Se for deg flere slike hendelser. Samt at han klapper til deg flere ganger når dere krangler. Det vil bli mange flere krangler, for hverdagen er ikke rosenrød med et lite barn.

[Britt Banditt]

Hva med de vonde dagene som kommer da, TS? Hva når han slår igjen da? Fordi alt blir for vanskelig?

Og han har også vært voldelig mot sønnen din?

Nei, selv om du elsker han aldri så mye, så hold deg unna, ikke for din skyld, men for sønnen din sin skyld.

[GammelKaktus]

Er du sikker på at å være sammen med barnefaren er det beste for sønnen din og deg?

Du burde bare gå videre, det ble slutt av en grunn. Har de slått en gang så har de lettere for å slå igjen og igjen.

[Steinar40]

Du bør absolutt prioritere sønnen din, men ikke en voldelig barnefar.