Hvorfor spare?

[AnonymBruker]

Hver dag blir vi i de fleste medier minnet på hvilken bank som har de beste sparetilbudene, og hva som er den beste sparemetoden, det være seg akjser, aksjefond, høyrente etc.

Jeg spør meg hvorfor det er så nødvendig å spare tungt i dag? Jeg snakker ikke om at man skal ha skrapa konto, det er alltid kjekt å ha en bufferkonto på kanskje 50k hvis kjøleskapet eller noe annet ryker.

Jeg har ingen planer om å bli pensjonist med 2 millioner på konto. Ser liksom ikke poenget. Jeg liker å bruke pengene jeg har i dag på livet jeg har i dag mens jeg ennå er ung og har helsa. Jeg vil hjelpe mine barn med sertifikat og skolegang, i stedet for å putte pengene på bok som jeg kanskje får bruk for i alderdommen.

Og hvis man på død og liv har penger man vil spare, så må jo det beste være å betale ned på lån?

Fokuset på sparing i media skaper taper i samfunnet. De som ikke er i stand til å sette av så mange kroner i måneden føler seg mislykket. Ja, jeg kjenner flere som føler på dette. De har mer en nok med å få ting til å gå rundt hver måned, så får de dagstøtt slengt i trynet at alle normale mennesker sparer. Sparer mye.

Liker ikke dette sparefokuset.

Greit å spare til en ferietur neste sommer liksom, men en 30-års spareplan til "alderdommen" er i mine øyne bare tull og tøys. Så ender man opp med å gå i grava med 1 million på konto.... Tenk på hva man kunne brukt disse pengene på mens man var ung og sprek?

Anonym poster: e9bcf2b3508ec6b3f4f91454a5077555

[Gjesten]

For de som ennå ikke har kjøpt store ting som hus og bil, kan det være greit å vite hvilken bank som har de beste sparetilbudene og hva som er den beste sparemetoden. Har du kjøpt alt du trenger, er det klart du ikke trenger å ha like stort fokus på sparing.

[AnonymBruker]

For de som ennå ikke har kjøpt store ting som hus og bil, kan det være greit å vite hvilken bank som har de beste sparetilbudene og hva som er den beste sparemetoden. Har du kjøpt alt du trenger, er det klart du ikke trenger å ha like stort fokus på sparing.

Det er jeg helt enig i!

Glemte å nevne dette. Ungdom som skal inn på boligmarkedet er selvsagt avhengig av dette, mye pga en elendig boligpolitikk fra regjeringen, men det sier seg selv at uten full BSU-konto er man nesten sjanseløs som nyetablert.

Jeg tenkte mer på de som er etablert med bolig.

Anonym poster: e9bcf2b3508ec6b3f4f91454a5077555

[Gjesten]

Vel, ikke alt det skrives om i medier kan rettes kun mot de som allerede er etablert.

[L'amie]

Det er de som er svært skeptisk til pensjonen man får når det er tiden for det. Livet stopper ikke opp når man blir pensjonist, og det er nok mange som sparer slik at de kan leve godt da.

I tillegg er det svært mange som er alt annet enn etablert og gjeldsfri i disse tider. Pga skilsmissestatistikken må mange begynne på nytt med sparing og kjøp av bolig. Særlig i områder med ekstra høye boligpriser.

Endret 11. november 2012 av L'amie

[Gjest Gagaen]

Ingen har noen garanti for at de lever til de blir pensjonist . Jeg vil heller lev her og nå enn å spare og slite . Jeg tjener ikke så mye , så jeg bruker heller pengene mine til glede for meg sjøl og mine nærmeste , her og nå

[L'amie]

Ingen har noen garanti for at de lever til de blir pensjonist . Jeg vil heller lev her og nå enn å spare og slite . Jeg tjener ikke så mye , så jeg bruker heller pengene mine til glede for meg sjøl og mine nærmeste , her og nå

Jeg skjønner at perspektivene er litt forskjellige. Ja, takk begge deler ville jeg sagt. Det spørs jo veldig på hvilken inntekt man har, og hva man har glede av. Alle monner drar. Man trenger ikke ha det grusomt trangt nå, selv om man sparer litt til pensjonen.

Faren min ble overrasket da jeg fortalte at jeg spiser biff "stadig vekk". Det kan jeg gjøre, selv om jeg ikke lever på annet enn lånekassen, fordi jeg er bevisst på mathandlingen min. Jeg spiser det jeg vil spise, og bruker ikke noe særlig mer enn 1600kr i måneden. Det er mange punkter man kan spare inn på, uten at det går ut over "livskvaliteten" eller andre kvaliteter.

[AnonymBruker]

Jeg har ingen planer om å bli pensjonist med 2 millioner på konto. Ser liksom ikke poenget. Jeg liker å bruke pengene jeg har i dag på livet jeg har i dag mens jeg ennå er ung og har helsa. Jeg vil hjelpe mine barn med sertifikat og skolegang, i stedet for å putte pengene på bok som jeg kanskje får bruk for i alderdommen.

Det er hovedsaklig dem som synes at det vil være vanskelig å klare seg som pensjonist med 50-66% av dagens inntekt som trenger å spare.

Anonym poster: ea1cafe24c0e3f8c480caef4c887a358

[Cata]

Jatakk begge deler. Eller alle tre. Hadde jeg ikke spart litt intensivt da jeg kom ut i jobb hadde jeg ikke hatt EK nok til å kjøpe leilighet uten kausjonist. Og kausjon var uaktuelt. Hadde jeg ikke spart ville jeg ikke tatt meg råd til å kjøpe ny bil bare et par år etter leilighetskjøpet (den gamle var en rusthaug). Hadde jeg ikke spart ville jeg ikke en gang tenkt på å kjøpe ny bil allerede nå igjen.

Men siden jeg sparer og likevel betaler ned ekstra på boliglånet når jeg kan, så har jeg absolutt ikke dårlig samvittighet for det kjøpet. Det ville jeg hatt om jeg hadde vært nødt til å låne meg opp flere hundre tusen på boliglånet.

Siden jeg nå er blitt såpass gammel at jeg ser pensjonisttilværelsen vinke der framme, og boliglånet kommer ned på behagelig nivå, så tenker jeg å sette i gang med en beskjeden pensjonssparing. Alle monner drar og passerer jeg 67 år så kan det være greit å ikka ha satset alt på folketrygden og den tjenestepensjonen jobben setter av for oss.

Naturligvis er det langt verre å spare når økonomien er dårlig og mange har ikke anledning til det i det hele tatt, men for dem som faktisk har muligheten så er det ikke verre enn å sette av det man kan uten å måtte leve aldeles på sultegrensen utenom. Noen få hundrelapper i måneden blir til en del kroner så fremt de får stå i ro lenge nok.

[AnonymBruker]

Hver dag blir vi i de fleste medier minnet på hvilken bank som har de beste sparetilbudene, og hva som er den beste sparemetoden, det være seg akjser, aksjefond, høyrente etc.

Jeg spør meg hvorfor det er så nødvendig å spare tungt i dag? Jeg snakker ikke om at man skal ha skrapa konto, det er alltid kjekt å ha en bufferkonto på kanskje 50k hvis kjøleskapet eller noe annet ryker.

Jeg har ingen planer om å bli pensjonist med 2 millioner på konto. Ser liksom ikke poenget. Jeg liker å bruke pengene jeg har i dag på livet jeg har i dag mens jeg ennå er ung og har helsa. Jeg vil hjelpe mine barn med sertifikat og skolegang, i stedet for å putte pengene på bok som jeg kanskje får bruk for i alderdommen.

Og hvis man på død og liv har penger man vil spare, så må jo det beste være å betale ned på lån?

Fokuset på sparing i media skaper taper i samfunnet. De som ikke er i stand til å sette av så mange kroner i måneden føler seg mislykket. Ja, jeg kjenner flere som føler på dette. De har mer en nok med å få ting til å gå rundt hver måned, så får de dagstøtt slengt i trynet at alle normale mennesker sparer. Sparer mye.

Liker ikke dette sparefokuset.

Greit å spare til en ferietur neste sommer liksom, men en 30-års spareplan til "alderdommen" er i mine øyne bare tull og tøys. Så ender man opp med å gå i grava med 1 million på konto.... Tenk på hva man kunne brukt disse pengene på mens man var ung og sprek?

Anonym poster: e9bcf2b3508ec6b3f4f91454a5077555

Jeg er uenig med nesten alt du skriver. For det første synes jeg ikke det er så stort sparefokus, det skrives mest om de som har lån og "så mye sparer du" hver gang renta går ned. Som om alle har lån, og ingen penger på konto. Og buffer til kjøleskap er greit, men hva hvis du blir syk eller arbeidsledig, og virkelig trenger en betydelig større buffer? Jeg sparer til dårligere tider, som jeg har opplevd før. Og jeg sparer til tidlig pensjon, ønsker ikke å jobbe til jeg stuper. Og hvis jeg skulle stupe før tiden med en million på konto? Da har jeg testamentert pengene til et veldedig formål, hvor de vil komme veldig godt med. Mao alt annet enn bortkastet sparing, uansett hva som skjer. Jeg unner meg absolutt reiser og ting nå mens jeg er noenlunde ung, men ikke mer enn at jeg kan spare ved siden av. Det jeg ikke skjønner meg på, er når folk blir arbeidsledige med kanskje 2-3 år igjen til pensjon, og ikke aner hvordan de skal klare seg økonomisk. Dvs folk som har tjent greit i kanskje 40-50 år, men likevel er blakke.

Anonym poster: c0e903a07b45a614188f17db24a1b4c8

[AnonymBruker]

Å betale ned på lån er jo å spare. Det er ingen som sier at sparing må være å sette penger i banken, kjøpe aksjer eller putte i fond.

Jeg for min del ønsker å ha råd til å nyte alderdommen. Pensjonsreglene endrer seg til stadighet. Slik det er i dag risikerer vi med høy inntekt å få halvert inntekten når vi går av med pensjon. Om jeg legger meg til en livsstil i dag der jeg bruker hele lønna hver måned, så må jeg gjøre drastiske, negative endringer den dagen jeg går av med pensjon. Det vil jeg jo ikke. tvert imot. Nå har jeg begrenset med tid til å reise. Når jeg blir pensjonist har jeg lyst til å reise masse. Da er det jo utrolig surt å ikke ha råd til det.

Det finnes en mellomting mellom å leve på nudler i dag og gå i graven med 3 mill på bok, og det å bruke hele lønna nå og ende opp med å spise nudler og ikke ha råd til å ta taxi ned på bingoen når man er 90.

Anonym poster: 46a02d73f319d6419ae8242e87a4a1c4