Hvordan er det å jobbe som sykepleier på sykehus?

[AnonymBruker]

Jeg vurderer frem og tilbake om jeg skal satse på sykepleier yrket. Man hører så mye negativt om det, og man blir automatisk litt skeptisk.

Jeg vil da først og fremst jobbe på sykehus. Må man alltid jobbe i skift uansett hvor på sykehuset man jobber? Lønnen syntes jeg ikke er noe problem. Det jeg ser for meg kunne blitt vanskelig for meg er om man fikk mye dritt fra pasienter hver dag, det ville vært tøft. Vanskelige, aggresive og slemme pasienter og pårørende ville ødelagt mye.

Hvordan er dette i virkeligheten? Jeg vil jo først og fremst bli sykepleier for å hjelpe, og å hjelpe mennesker er noe jeg gjør mye idag gjennom jobb og hobby, men jeg merker at jeg ikke vil hjelpe folk som er slemme og ekkle og rett og slett ikke vil ha hjelp, da trekker jeg meg unna.

Hvis jeg sier at jeg vil bli sykepleier sier mange ting som "så du vil skifte sengetøy og tørke oppkast?" Jeg tenker at ting som dette er del av jobben, men jeg håper virkelig ikke det er en stor del og at dette er hoveddelen av jobben?

Også hører man om "krigen" mellom leger og sykepleiere. Det virker som det er en konflikt der, eller hvertfall mye spenning. Er det mye arrogante leger som ser på sykepleiere som avanserte ryddepiker?

Det jeg syntes virker kjipt er for eksempel situasjoner som en lege kommer inn og gjør den "viktige" jobben, vurderer symptomer etc. Plutselig kaster pasienten opp og legen tilkaller sykepleier for å rydde opp og. "Vask opp dette du, og så kan du gå igjen" Men det er vel ikke sånn?

Håper noen her jobber på sykehus og vil svare

Anonym poster: 28bd115db9207faa35307133366b613b

[AnonymBruker]

Turnus kommer du ikke utenom, så sant du ikke får jobb på poliklinikk.

På en vanlig sengepost så er det ganske så varierte oppgaver. Det er medisinutdeling, blanding av antibiotika, henge opp diverse medisiner som skal intravenøst, sette injeksjoner, sårskift og masse forskjellige prosedyrer avhengig av hvilken avd. man er på.

Man kommer ikke utenom stell av pasientene og sengeskift hører innimellom også med der. Noen steder har man hjelpepleiere som stort sett gjør denne jobben, andre steder er det sykepleierene som gjør det.

Jeg merker ikke så mye til kampen mellom leger og sykepleiere, heller ikke mellom sykepleiere og hjelpepleiere. Vi hjelper hverandre så godt vi kan.

Det som jeg synes er verst er arbeidsmengden er stor! Det er så vidt jeg har tid til å spise lunsj og gå på do. Det er mange pasienter pr sykepleier. Pasientene får færre og færre liggedøgn og blir sendt avgårde så fort de er ferdig medisinsk behandlet og nye strømmer på. Dagene går fort.

Pasientene er som regel hyggelige og glad for hjelp. Klart man kommer over kravstore pasienter innimellom, men ved å forklare på en ordentlig måte at man ikke kan være inne hos pasienten hele tiden så ordner det seg som regel greit. Pårørende kan innimellom være mere kravstore, men igjen er det viktig med god kommunikasjone.

Anonym poster: b15f48e92be438e0c069979205bdce1d

[AnonymBruker]

En typisk dag i forrige uke:

-Strakstiltak i forhold til kritisk syk pasient som etter hvert døde, ivaretakelse av pårørende i dette, stell av den døde.

-Igangsetting av behandling av alvorlig infeksjon, smitterom med tidkrevende påkledning hver gang man går inn i rommet.

-Observasjon, behandling, oppfølging av pasient med epileptiske kramper

-En traceostomert pasient hvor tuben gikk tett, tiltak i forhold til dette.

Sengepost med ekstra overvåkingsplasser.

Som du ser, inneholder dagen mye mer enn å tørke oppkast og bæsj, selv om jeg også gjør det i løpet av dagen. Legen er helt avhengig av mine observasjoner for å kunne gjøre jobben som behandler, man er et team som samarbeider. Kamper har jeg ikke merket noe til.

Og jeg rakk å gå på do - etter arbeidstid

Anonym poster: b052319d246f798c5e132a3ae7f1a907

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar Gledelig å høre at sykepleiere og leger samarbeider og og kommer overens da. Virker som det er mer myte dette med leger og sykepleiere? Den hverdagen syntes jeg hørtes veldig spennende ut siste ab Var dette virkelig EN dag? Wow, takk for at dere deler TS

Anonym poster: 28bd115db9207faa35307133366b613b

[AnonymBruker]

Ja, dette var på en eneste vakt. Men i ettertid kunne jeg velge å tenke: hadde jeg bare hatt bedre tid til ivaretakelse av de pårørende til den pasienten som døde! Og hadde jeg bare hatt litt mere tid til den pasienten med tuben, kanskje kunne vi unngått at den gikk tett! Og hadde jeg bare hatt litt mere tid til å informert den pasienten med alvorlig infeksjon, som var så innmari skrekkslagen!

Hvis man går med slike negative tanker hele tiden, følelsen av å ikke strekke til, da blir man ødelagt selv. Det er mulig, også på travel dager, å se i ettertid at jobben jeg gjorde, var tilfredsstillende - både for meg og for pasientene. Så er jeg ekstra lykkelig de arbeidsdagene jeg virkelig får brukt tiden på det lille ekstra, som gjør yrket så utrolig spennende, utfordrende, utviklende, lærerikt (jeg lærer noe nytt, HVER dag) og tilfredsstillende. Jeg gleder meg til å gå på jobb!

(men jeg har ikke opplevd at leger har tørket spy, altså.....)

Anonym poster: b052319d246f798c5e132a3ae7f1a907