AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #1 Skrevet 11. november 2012 Ok, nå kjenner jeg på en voldsom irritasjon ovenfor mannen. Vi har en baby på fire måneder, som stort sett sover en halvtime ila. en dag. Vanskelig å få h*n til å sove på natten er det også. Igår ettermiddag kjente jeg at jeg brygget på noe. Fryser, vondt i kroppen, vondt i hodet, osv. Med andre ord, ikke i form. Likevel drar mannen ut for å drikke øl med en kompis. En kompis som er hjemme i byen hos foreldrene, og som egentlig bor en annen kant i landet. Jeg kommenterer det ikke,. Håper bare på at det blir en kort pubtur, men klokken er vel 01.20 før han er hjemme. Så håper jeg i det minste at han står opp med babyen. Ok, den sover til klokka 09.15, så ille er det ikke. Men kunne tenkt meg å prøve å samle litt krefter.. Har tatt to paracet nå, og akkurat fått lagt barnet. Og mannen sover enda. Frister ikke å bake noen farsdagskake nå. Er skikkelig skuffet kjenner jeg... Er jeg urimelig? Er dette greit synes dere? Anonym poster: adf31119bfb53be831ef75e625443c92
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #2 Skrevet 11. november 2012 Hvorfor vekket du ham bare ikke og sa "jeg er fortsatt syk, du må ta barnet? Og hvorfor sa du ikke noe i går, da han dro ut? Han er dust som ikke tenker to skritt lenger frem, men du må jo fortelle ham hva du tenker i stedet for å lide i selvrettferdig stillhet, jente. Han kan ikke lese tanker. Anonym poster: 2501096212dbc97faef7457c50a2b583 4
Fossefall Skrevet 11. november 2012 #3 Skrevet 11. november 2012 Hadde ikke bakt noen kake nei... Og hadde vekket mannen og forklart at jeg er ikke frisk, og at han må ta hovedansvaret for barnet i noen timer.
Gjest Violetta Skrevet 11. november 2012 #4 Skrevet 11. november 2012 Jeg synes du bør unne ham den turen ut, dersom det ikke skjer hver helg. 0130 er da ikke så seint? Ta et par paracet, prioriter de oppgavene i heimen som er viktigst og se det an. Han kan jo ta seg av barnet i ettermiddag så du får slappet av litt. 4
Gjest Trådstarter Skrevet 11. november 2012 #5 Skrevet 11. november 2012 Jeg hadde bare håpet han var voksen nok til å se slike ting selv. Det er ikke snakk om en 21-åring her, men en voksen mann på 36 år... Blir det for dumt å ta dette opp med ham når han står opp? TS
orgus Skrevet 11. november 2012 #6 Skrevet 11. november 2012 Fortalte du at du følte deg dårlig? Du sa ingenting på at han dro ut? Har du sagt noe i dag om at han må hjelpe deg? Er han tankeleser? 4
Gjest Trådstarter Skrevet 11. november 2012 #7 Skrevet 11. november 2012 Jo, jeg fortalte ham selvfølgelig at jeg var dårlig. Sa ingenting på at han dro ut. Han er voksen nok til å ta egne avgjørelser. Men at han valgte slik skuffer meg. Og det er ikke sjelden han drar ut med kompiser. Sist helg var han også ut.. TS
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #8 Skrevet 11. november 2012 Menn tenker ofte ikke konsekvenser sånn som vi damer gjør. Jeg har må iallefall lært meg si fra til han om hva jeg ønsker, for min erfaring er at han ikke skjønner hva jeg kan tenke meg av seg selv, selvom han er 43 år of oppegående. Anonym poster: b87125fb09dface374289b6036ff56c9
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #9 Skrevet 11. november 2012 Jeg synes faktisk du er litt urimelig i oppførselen din. Du synes og mener og har en masse forventninger til ham, men du sier ingenting om dem. Du bare mener at han bør forstå helt av seg selv, at han bør oppføre seg annerledes, og så blir du skuffet når han ikke gjør som du har tenkt. Newsflash: Menn tenker ikke likt som damer, og han er ikke umoden eller en dust fordi han ikke fungerer helt som du hadde tenkt. Enten så må du bli flinkere til å si klart hvordan du vil ha ting, eller så må du akseptere at han tenker annerledes enn deg. Sannsynligvis har han tenkt "det er greit at jeg går ut, hun sier jo ingenting, og hun ringer sikkert hvis det er noe" og "hun vil jo vekke meg hvis hun behøver hjelp". Så få vekket mannen din og fortell at du er syk og han må trå til, og neste gang du eeeegentlig ikke vil at han skal gå ut, sier du det til ham i stedet for å furte på nett senere. Anonym poster: 2501096212dbc97faef7457c50a2b583 1
andy capp Skrevet 11. november 2012 #10 Skrevet 11. november 2012 (endret) Nå snakker jeg bare for meg selv... Jeg hadde nok gått ut i en slik situasjon, om jeg ikke fikk klar beskjed om at hun var for dårlig til å ta ungen alene. Fordi: jeg hadde unnet henne det samme om det var en venninne av henne som var i byen en sjelden gang. Hadde og latt henne sove ut dagen etter, spesielt om det var morsdag. Som voksen må må man noen ganger strekke seg litt lengre enn man kanskje skulle ønske. Ikke forvent at partneren er tankeleser, om du virkelig ikke vil han skal gå ut, må du si det klart og tydelig. Han må vite akkurat hva du mener, vi menn tolker ikke så mye av det som blir sagt, vi tar det meste bokstavelig. Vi tolker i alle fall ikke det som ikke blir sagt... Jeg antar du sa noe i retning av: "Jeg er ikke helt i form, men hvis du har veldig lyst til å gå ut så..." Endret 11. november 2012 av andy capp 3
Gjest Gjest Skrevet 11. november 2012 #11 Skrevet 11. november 2012 Herregud da. Kommuniser!!!! Om du er for dårlig til å ta deg av barnet så si det! Ikke forvent at han er tankeleser.
Bachata Skrevet 11. november 2012 #12 Skrevet 11. november 2012 Som de andre sier, du må faktisk si ifra til ham hva du forventer og trenger. For det å være hanglete trenger ikke for alle bety at de ønsker at partneren skal avlyse planer med en som de sjeldent ser. Du sier babyen generelt sover lite, både på dagen og natta, og dette sliter selvsagt på deg! Det må du si ifra om, og du må si ifra at så lenge lillen sover så lite, og krever en forelder hele tiden, så må han trå til på kvelder og helger spesielt. Hvor mye/lite du tåler, er faktisk fryktelig vanskelig å tenke seg til selv for den andre parten. Hos meg er det omvendt, jeg gjør det jeg synes skal gjøres, og ber sambo gjøre ting for eller med meg dersom jeg trenger hjelp. Jeg forventer aldri at han skal skjønne hva jeg synes han skal gjøre. Han derimot, kan gå å holde inne irritasjon og sinne over ting han synes jeg burde gjøre, si eller skjønne, uten at han sier ett plukk om det. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt til ham at jeg IKKE er inni hodet hans, og at dersom han vil jeg skal gjøre noe for ham, så må han faktisk si ifra. Det har ikke med at man ikke bryr seg eller ikke vil hjelpe, det har mer med at man trenger forskjellige ting, og tenker forskjellig i forhold til hva man får til og ikke selv, og dermed er det faktisk ikke så lett å forstå hva en som er helt annerledes trenger og ønsker uten at dette faktisk blir ytret. Men dagen er ung enda, vekk ham, si ifra at du trenger å sove og hvile litt for å hente krefter til å få kroppen frisk og for å være klar til uka som kommer, og at du trenger at han tar babyen nå. Og når du har fått sovet godt og er mer uthvilt, og far og baby fremdeles koser seg sammen, så kan du vurdere om du har lyst på kake og dermed bake en farsdagskake som dere kan kose dere med sammen. Men det kan godt komme etter at du har fått den hvilen du trenger ja.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå