AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #1 Skrevet 11. november 2012 hei mange meninger og avisartikler om dette. jeg lurer på om noen har prøvd og hvilke erfaringer du om kombinasjonen? er det mulig? isåfall hvordan? døgnet har jo tross alt bare 24 timer. noe må vel ofres... hva? Anonym poster: 68877ed0eb472001c57782ab3b2d77f1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #2 Skrevet 11. november 2012 Jeg kjenner mange som får det til. Felles er at de har en mann som er aktiv i familielivet, altså ikke en som "hjelper til", men som trekker sin del av lasset helt naturlig, og som anser hennes karriere som likestilt hans. Det de ofrer er til dels alenetid, men mest fasaden som perfekt husmor. Og sikkert en del søvn, tenker jeg. Anonym poster: af56dfcecb0a2c7752e216781a932bb5 1
Furstina Skrevet 11. november 2012 #3 Skrevet 11. november 2012 Ja visst. Allt är en fråga om prioriteringar, val, fördelning och stöd. Ska du lyckas i en karriär beror naturligtvis på vad det är för yrke. Är du advokat och det kräver 70-80 timmar i veckan ser jag det svårt att ens kombinera med äktenskap eller sambo. Är det ett mer canligt yrke som ibland kräver övertid eller tjänsteresor på upp till en vecka så går det bra. Jag har kandke satsat på karriären så jag faktiskt har ett bra jobb, avancerar lite, får belöning för mina insatser och reser en del i jobbel. För oss är det självklart att dela på arbetsmängden hemma. Jag städat, han tvättar kläder. Min man jobbar dessutom turnus, ca 7 dagar av 14 och varannan helg. Vi måster prioritera helgdagar och vissa kvällar tillsammans före vänner, fest eller annat. Det är nödvändigt. Min mans turnus jobb gör också att han handlar på veckodagar, tar hantverkarbesök och läkarvesök med barnen så jag slipper ta fri från jobb. Helgerna däremot är heligt jobbfria och tillbringas med barnen. Vi har också valt att anlita en barnflicka som hämtar barnen från skola och barnehage ca en gång i veckan. Hon är vår buffer och hjälp när jag måste resa och min man jobbar kväll. Vi har en familjemedlem som brukar hjälpa om resandet inträffar på en helg men annars utnyttjar vi inte besteföräldrar för att vi ska kunna göra karriär. Krasst är det så att vi funderade på en bil tilloch kom underfund med att det inte skulle hjälpa oss när jag är på resa, och barnflickan är billigare än en bil till.... Dessutomgör hon ett bra jobb och älskas av barnen.
Gjest gurimalla Skrevet 11. november 2012 #4 Skrevet 11. november 2012 Det spørs hva du mener med karriere. Det er godt mulig å ha en interessant og utviklende jobb med noe reising samtidig som du har et godt familieliv. Jeg jobber som konsernadvokat og jobber sjelden mer enn vanlig arbeidsuke. Jeg kunne jobbet som privatpraktiserende advokat og tjent fire ganger så mye og jobbet 80 timer i uken, men det var uaktuelt for meg. Det kan godt tenkes at min jobb ikke er like høyt karrieremessig, men jeg har en spennende jobb og.jg kan bytte hvis jeg vil... Mannen min har gjort et lignende valg :-)
Sushi Skrevet 11. november 2012 #5 Skrevet 11. november 2012 Betyr karriere å jobbe fra 7-22 hver dag pluss helger, reise bort annenhver uke og dra ut med jobbkolleger den lille tiden som er til overs? I så fall er det vanskelig. Hvis karriere kan være å ha en jobb du liker, tørre å ta utfordringer og trå til ekstra når det trengs (og heller avspasere i rolige perioder), så går det helt klart an. Forutsetningen er uansett å samarbeide godt med barnefaren og/eller ha annen familie som stiller opp. Jeg føler at jeg har tid til min karriere, men jeg har som regel helt vanlig arbeidsuke. Jeg har bare veldig rare arbeidstider noen ganger pga turnus og noe ekstrajobbing. Når jeg jobber overtid, stiller mannen opp. Han skal heldigvis ikke jobbe turnus når han kommer i jobb, så da får vi det til å gå opp.
Gjest Purple Haze Skrevet 11. november 2012 #6 Skrevet 11. november 2012 Hva er karriere, da? Å jobbe 70-timers uke, og alltid måtte være parat til å bruke tid på jobb, eller en vanlig 40-timers uke? Jeg mener at hvis man har en altoppslukende og veldig krevende jobb som betyr at man ikke har tid til barn, burde man vurdere hvorvidt det er riktig å få barn. Barn krever mye, de trenger masse tid, oppfølging, kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet. Jeg ser ikke poenget med å få barn om det skal oppdras av andre. Vet om familier hvor barna går full tid i barnehagen og resten av tiden tilbringer de med en au pair. Hva er vitsen med det? En vanlig 8-16 jobb kan fint kombineres med det å ha barn.
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #7 Skrevet 11. november 2012 Det kommer jo også an på antall barn, og aktivitetsnivå i familien generelt. Vår erfaring er at du kan ha en karriere og en jobb (som Purple Haze er inne på- det er to forskjellige ting) i tillegg til tre-fire barn. To fulle karrierer blir derimot veldig vanskelig med mindre du har mye hjelp på hjemmebane. Mannen min reiser en del og jobber uregelmessig, og da "må" jeg nesten ha en kjedelig 8-15:30-jobb i kommunen for å få det til å gå rundt. Om ti års tid er det min tur, men akkurat nå er det søkke umulig for meg å gi bånn gass karrieremessig, det ville ende i det totale kaos (og muligens med meg på psykiatrisk avdeling ) Anonym poster: 6a84a5824f37db7ada34cc46eaa41fa6
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #8 Skrevet 11. november 2012 Det kommer jo også an på antall barn, og aktivitetsnivå i familien generelt. Vår erfaring er at du kan ha en karriere og en jobb (som Purple Haze er inne på- det er to forskjellige ting) i tillegg til tre-fire barn. To fulle karrierer blir derimot veldig vanskelig med mindre du har mye hjelp på hjemmebane. Mannen min reiser en del og jobber uregelmessig, og da "må" jeg nesten ha en kjedelig 8-15:30-jobb i kommunen for å få det til å gå rundt. Om ti års tid er det min tur, men akkurat nå er det søkke umulig for meg å gi bånn gass karrieremessig, det ville ende i det totale kaos (og muligens med meg på psykiatrisk avdeling ) Anonym poster: 6a84a5824f37db7ada34cc46eaa41fa6 var det en diskusjon om det var deg eller mannen som skulle ha karriere samtidig med små barn? Anonym poster: 68877ed0eb472001c57782ab3b2d77f1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #9 Skrevet 11. november 2012 var det en diskusjon om det var deg eller mannen som skulle ha karriere samtidig med små barn? Anonym poster: 68877ed0eb472001c57782ab3b2d77f1 Nei, det ga seg selv. Av forskjellige årsaker måtte jeg slutte studiene et år før jeg var ferdig, så mannen min hadde mye større sjanser enn det jeg hadde. Jeg har en helt greit jobb nå og tjener ganske bra, men noen toppkarriere kan jeg ikke gjøre her Flaks for ham (oss), for det er nok vanskeligere når begge stiller relativt likt, og begge har gode sjanser til å gjøre karriere på samme tid. Planen er som sagt at jeg tar igjen det tapte når barna blir større- enten ved å bytte til en mer krevende jobb, eller til å gjøre ferdig studiene og bytte beite. Gleder meg til det, men er glad jeg slipper akkurat nå- for hverdagen er mer enn krevende nok. Anonym poster: 6a84a5824f37db7ada34cc46eaa41fa6
AnonymBruker Skrevet 11. november 2012 #10 Skrevet 11. november 2012 Jeg føler ikke at jeg klarer begge deler. Altså, jeg fungerer godt i jobben min, men får ikke til å gjøre alt det ekstra som skal til for å gjøre karriere. Jeg jobber i forskningsprosjekt på universitetet. Skulle jeg nådd langt innen akademia og forskning, måtte jeg brukt kvelder og helger på å skrive artikler, lese mange tidsskrift og alle publikasjonene som kom ut innen mitt fagfelt. De fleste kvinnene som når langt i min jobb, er de som ikke har barn. Og det er en god del av dem. Kvinner som meg, som har barn og er i forskningsmiljøet, ender ofte opp med en administrativ stilling til slutt, pga at vi vil ha en fast jobb med forutsigbar inntekt..... Generaliserer litt nå, men akkurat i mine kretser er det ofte slik. Anonym poster: 10e81579df69887f1d081e1811a8b820
Furstina Skrevet 12. november 2012 #11 Skrevet 12. november 2012 Appropå det med förutsägbar lön: Jag jobbade som konsult/konsulent och hade en lön som var väldigt mycket baserad på provision. Hade jag uppdrag tjänade jag ca dubbelt så mycket som om jag hade varit utan uppdrag, eller som jag kände det; utan uppdrag får jag halv lön. Med familj; make, ett barn och dyrare lägenhet, där jag stod för större delen av våra inkomster kändes det väldigt osäkert. Dessutom gick företaget inte så jättebra så varje månad var jag nervös för att få ut min lön. Jag valde att ta ett fast jobb på ett större företag, gå ner lite i lön (jämfört med provisionslönen) men få stabilitet. Nu har det dessutom visat sig att mina karriärsmöjligheter och utvecklingsmöjligheter nog blivit större som anställd på ett stort företag än som konsult/konsulent eller egenföretagare. Framför allt säkarare ekonomiskt. Pengar är inte allt; tjänar man över genomsnittet tycker jag inte att någon tusenlapp eller flera är värt lika mycket som tryggheten. Inte när man har familj och dyrare boende. --- Att ha familj innebär oftast att man måste välja bort något. Jag har valt familj och jobb, plus fysträning för egendel. Jag träffar inte vänninnor lika ofta, går nästan aldrig ut på krogen, och har slutat tävlingsidrotta. Tävlingsidrotten gick inte att få in livet när familj, hus och jobb för mig och maken prioritetats högre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå