Min bror- min Judas

[Gjest alma]

Jeg var alltid ett sjenert og tilb aketrukkent barn, og hold meg for meg selv meteparten av tiden i oppvektsten. Hjemme var jeg sammen med familien, når vi var samlet til måltid, resten på mitt rom. Broren min var populær og omgjengelig,og for ikke å snakke om at alle synes han var den pene, jeg var den stygge andungen.

I mitt liv så jeg opp til min bror... en stund hvertfall, sikkert fordi jeg var så usikker og sjenert,og han min rake motsetning til tross for bemerkninger han slang ut om meg til folk omkring som gikk på mitt utseende.

Jeg ble mobbet på skolen, han tok meg ikke i forsvar, jeg hadde vasnkelig for å bli kjent med folk, fordi jeg var så sjenert, men når jeg endelig åpnet meg, ble jeg godt likt blandt de jeg var sammen med, helt til min bror kom, da forandret mange sitt syn på meg. Jeg forsto ikke hvorfor. Jeg begynnte å drikke en del for å bli kvitt vonde følelser, min bror skjemtes over meg, og banket meg opp, fordi han forsto ikke hvorfor jeg "ikke kunne oppføre meg"

Jeg var jomfru til jeg var 18, den som tok min jomfrudom, var min bror. Vi hadde hatt fest hjemme, jeg hadde gått å lagt meg, og våknet at noen "hadde seg" med meg. Jeg stivnet, og turte ikke gjøre noe, og så at det var min bror dagen etter.Uansett hvor jeg har vært, har det gått bra, til min bror har kommet.

Jeg har fått vite i ettertid at det var han som ba folk mobbet meg på skolen, at han har baksnakket meg til folk,at det var derfor folk forandret mening om meg. Hva han har sagt har jeg ingen formening om, men det må være ille, fordi de endrer seg så drastisk

Han har også vendt en god del av familien mot meg.

Dette var bare grove trekk i hva han har gjort opp igjennom årene. Jeg har ikke kontakt med han nå lengere, men sliter med det han har gjort.

Jeg har jobbet meg gjennom en del, fordi jeg har funnet trøst i troen på Jesus.

Men i Jesu lære sier han at man skal tilgi de som har gjort deg vondt. Det er den delen jeg jobber med nå. Og lurer på hvordan jeg skal klare det 100 prosent. Jeg har min styrke i Jesus, den er grei, men resten av jobben avhenger av meg som person, der er min jobb. Så er det noen som kan gi meg noen innspill, om hvordan? Jeg skjønner at han kanskje ikke fortjener det, men jeg må gjøre dette for meg selv også , for å få fred med meg selv. For hat, hevn og bitterhet fører meg bare mot min egen undergang, når jeg har kommet så langt på veien.

På forhånd takk

[Gjest alma]

Edit: Beklager alle skrivefeilene. Så de først etter innlegget var publisert.

[Blackpuma]

Dette var vondt å lese, og jeg kunne ønske jeg hadde noe å komme med, men jeg vil bare gi deg en klem.

[Gjest Katten.]

Jeg ser faktisk ikke en mulighet for å tilgi noen som har voldt deg så mye smerte og lidelse.

Tror Jesus vil gjøre et unntak der.

[Gjest Stab]

Jeg forstår ikke helt om du søker svar med dette innlegget, fordi jeg finner ingen spørsmål.

Uansett er det helt grusomt, det din bror har latt deg gjennomgå!

Det er fint at du finner trøst/veiledning/styrke i troen din.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde a l d r i kunnet tilgi et sånnt svik og misbruk!

Uansett religion.

Lykke til videre!

[Gjest Gjest]

Din bror kan dra til helvete, du går til politiet og anmelder han for voldtekt og psykisk mishandling, krev erstatning.

Få hjelp av en psykolog til å bearbeide traumer du har gått i gjennom, ha kun fokus på deg selv- og den fine veien videre.

[Gjest alma]

Jeg forstår ikke helt om du søker svar med dette innlegget, fordi jeg finner ingen spørsmål.

Uansett er det helt grusomt, det din bror har latt deg gjennomgå!

Det er fint at du finner trøst/veiledning/styrke i troen din.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde a l d r i kunnet tilgi et sånnt svik og misbruk!

Uansett religion.

Lykke til videre!

Spørmålet var om hvordan tilgi dette. Om noen har vært gjennom noe skikkelig vondt, og greid å tilgi. Hvordan de klarte det.

Og du svarte fra ditt ståsted, og jeg takker for ditt innspill

[Gjest alma]

Din bror kan dra til helvete, du går til politiet og anmelder han for voldtekt og psykisk mishandling, krev erstatning.

Få hjelp av en psykolog til å bearbeide traumer du har gått i gjennom, ha kun fokus på deg selv- og den fine veien videre.

Jeg har gått til psykolog og har klart og bearbeide det meste. Jeg orker ikke gå til politiet, for jeg orker ikke gå gjennom alt dette en gang til. Jeg vil bare legge det bak meg for godt, og få fred.

Men jeg skal fokusere på mer på meg selv og på veien vidre, og gjøre det beste ut av det

[Gjest alma]

Jeg ser faktisk ikke en mulighet for å tilgi noen som har voldt deg så mye smerte og lidelse.

Tror Jesus vil gjøre et unntak der.

Kanskje du har rett. Men jeg vil i hverfall prøve, og se om jeg kan få fred med meg selv. For hatet og bitterheten jeg har hatt, har nesten spist meg opp innvendig, og ikke vært konstuktivt i det hele tatt.

[Gjest alma]

Dette var vondt å lese, og jeg kunne ønske jeg hadde noe å komme med, men jeg vil bare gi deg en klem.

En klem kan være bedre enn ord, noen ganger Takk.

[Rskre]

Jeg var alltid ett sjenert og tilb aketrukkent barn, og hold meg for meg selv meteparten av tiden i oppvektsten. Hjemme var jeg sammen med familien, når vi var samlet til måltid, resten på mitt rom. Broren min var populær og omgjengelig,og for ikke å snakke om at alle synes han var den pene, jeg var den stygge andungen.

I mitt liv så jeg opp til min bror... en stund hvertfall, sikkert fordi jeg var så usikker og sjenert,og han min rake motsetning til tross for bemerkninger han slang ut om meg til folk omkring som gikk på mitt utseende.

Jeg ble mobbet på skolen, han tok meg ikke i forsvar, jeg hadde vasnkelig for å bli kjent med folk, fordi jeg var så sjenert, men når jeg endelig åpnet meg, ble jeg godt likt blandt de jeg var sammen med, helt til min bror kom, da forandret mange sitt syn på meg. Jeg forsto ikke hvorfor. Jeg begynnte å drikke en del for å bli kvitt vonde følelser, min bror skjemtes over meg, og banket meg opp, fordi han forsto ikke hvorfor jeg "ikke kunne oppføre meg"

Jeg var jomfru til jeg var 18, den som tok min jomfrudom, var min bror. Vi hadde hatt fest hjemme, jeg hadde gått å lagt meg, og våknet at noen "hadde seg" med meg. Jeg stivnet, og turte ikke gjøre noe, og så at det var min bror dagen etter.Uansett hvor jeg har vært, har det gått bra, til min bror har kommet.

Jeg har fått vite i ettertid at det var han som ba folk mobbet meg på skolen, at han har baksnakket meg til folk,at det var derfor folk forandret mening om meg. Hva han har sagt har jeg ingen formening om, men det må være ille, fordi de endrer seg så drastisk

Han har også vendt en god del av familien mot meg.

Dette var bare grove trekk i hva han har gjort opp igjennom årene. Jeg har ikke kontakt med han nå lengere, men sliter med det han har gjort.

Jeg har jobbet meg gjennom en del, fordi jeg har funnet trøst i troen på Jesus.

Men i Jesu lære sier han at man skal tilgi de som har gjort deg vondt. Det er den delen jeg jobber med nå. Og lurer på hvordan jeg skal klare det 100 prosent. Jeg har min styrke i Jesus, den er grei, men resten av jobben avhenger av meg som person, der er min jobb. Så er det noen som kan gi meg noen innspill, om hvordan? Jeg skjønner at han kanskje ikke fortjener det, men jeg må gjøre dette for meg selv også , for å få fred med meg selv. For hat, hevn og bitterhet fører meg bare mot min egen undergang, når jeg har kommet så langt på veien.

På forhånd takk

Ei sterk historie som set trua di på prøve, men korleis kan ein få Guds tilgjeving når ein ikkje maktar å tilgje eit medmenneske?

[Gjest Gjest]

Ei sterk historie som set trua di på prøve, men korleis kan ein få Guds tilgjeving når ein ikkje maktar å tilgje eit medmenneske?

Min historie setter ikke min tro på prøve. Troen min kom senere og hjalp meg å bearbeide mine opplevelser, og sette fokus på å tilgi. Og det er det hele innlegget handler om. Jeg vil tilgi, fordi de negative følelsene jeg har hatt opp igjennom årene har ikke hjulpet i det hele tatt, men jeg vet ikke hvordan, derfor søker jeg inspirasjon/erfaringer her.

Ordene kan jeg utale, men uten mening bak er de vel lite verdt?

[Gjest alma]

Glemte å skrive nicket mitt i svaret mitt ovenfor. Beklager.

[Gjest Summers]

Er helt stum, du må være det sterkeste menneske jeg noengang har hørt om. Håper du finner roen og klarer å få et godt liv.

[Gjest alma]

Er helt stum, du må være det sterkeste menneske jeg noengang har hørt om. Håper du finner roen og klarer å få et godt liv.

Man blir overasket over hvilken styrke mennesker egentlig har.

Takk, jeg er på veien til noe bedre

[Steinar40]

Spørmålet var om hvordan tilgi dette. Om noen har vært gjennom noe skikkelig vondt, og greid å tilgi. Hvordan de klarte det.

Og du svarte fra ditt ståsted, og jeg takker for ditt innspill

Det jeg tenker på er om det egentlig er din oppgave og ditt problem å skulle tilgi han?

Som jeg ser det så er det først og fremst hans oppgave å be deg om tilgivelse. Skulle det skje så blir det da din oppgave å finne en måte å tilgi hans synder på.

Men ikke som det er nå.

[Sweet77]

Guden du tror på tilgir jo ikke selv - med mindre folk ber ham om det og tar imot frelsen.

Så hvorfor skal du?? Skal du være bedre og større enn din Gud?

Endret 10. november 2012 av Flair

[Steinar40]

Uansett kan du ikke tilgi noen som ikke ber om, og vil ha, din tilgivelse.

Så om broren til TS vil brenne i Helvete så blir det hans problem og ikke TS sitt.

Endret 10. november 2012 av MissStiles

[Gjest Gjest]

Selv om dette er grusomme handlinger din bror har gjort, er jeg enig i at det er best å tilgi det. Å tilgi betyr at du gjør deg ferdig med disse opplevelsene, at de ikke har betydning lenger i ditt liv. Og du trenger ikke han noen kontakt med din bror selv om du tilgir han.

Selv om det så ut som din bror hadde det som plommen i egget, så var han nok ikke lykkelig likevel, ettersom han plagde deg så mye. Kanskje var det noen som var slemme mot han, eller at han hadde en angst for ikke å strekke til, som gjorde at han utagerte overfor deg. Det finnes alltid en forklaring for at folk blir "slemme".

[Sweet77]

Det er skilnad på ei rad undervisningsemner. I byane syng ein t.d. ikkje for maten, noko som er vanleg på bygda. Men det her vedkjem ikkje temaet.

Så hvorfor starter du den da ??

Og det er jo litt seint å komme med denne setningen nå, etter at jeg har påpekt det for deg.

Eller hur?

TS:

Hva jeg mener er egentlig det Steinar 40 sier, at du ikke har plikt til å tilgi en som ikke ønsker det selv.

Og dersom Jesus eksisterte og virkelig var guds sønn, så var han nok smertelig klar over at følelser er vanskelig å få gjort noe med. All den tid man ikke bestemmer over dem selv. Man kan bestemme seg for

å ikke ta hevn, ja, men man kan ikke tvinge seg for å viske følelsene vekk.