Plutselig endret min livssituasjon seg

[AnonymBruker]

Jeg er så fortvilet over situasjonen jeg har kommet oppi. Dette er saken:

Jeg og mannen min har vært sammen i nesten 20 år. Vi ble sammen da vi var begge i beg av 20 åra. Vi har hatt mange innholdsrike år sammen. Tre barn har vi også fått. Mannen min fikk seg en fin jobb i en liten by hvor vi bestemte oss for å flytte til. For å komme bort fra tidsklemma osv. Han fikk tilbud om jobben i august. Vi hadde lenge snakket og planlagt hvor fint vi skulle få det i det nye livet vårt. Han begynte tom å myte frampå om kanskje en liten attpåklatt hadde vært noe.

Jeg var bortreist noen uker etter at han hadde fått jobben og takket ja til den. Da jeg kom hjem hadde noe endret seg hos han. Han hadde vært på en tur med sine kollegaer helgen før.

For å gjøre en lang historie kort, han har nå bedt om seperasjon og innledet ett forhold til en kollega.

Jeg er jo så fortvilet. Jeg har mistet den jeg elsket så høyt! Har han holdt meg for narr lenge? Er det slik at han ikke har vært happy men ikke villet bryte før han har hatt noen å gå til?

Nå er det ikke lenge til flyttedato er her. Han skal ta med denne nye damen! Er det mulig å bli så hensynsløs? Barna kjenner henne godt da hun har vært en "nær" kollega av mannen min lenge. De er forøvrig ikke klar over at de er noe mer ennå.

Jeg ser nå at jeg burde ha sett tegningen for lenge siden og mulig klart å forhindre dette. Men jeg gjorde ikke det. Hun er ikke hans type. En dame jeg aldri i verden kunne tenkt meg at han kunne falle for.

Jeg har gjort alt jeg kan for å få han til å endre mening. Han er nå her hvor han synes vi ikke har hatt noe godt ekteskap. Alt har mer eller mindre bært pyton de siste 3-4 år. Hvorfor har ikke jeg den samme oppfatning?

Jeg flytter nå til denne nye byen. Hvorfor gjorde den trygge gode mannen min dette mot meg?

Anonym poster: d84b56257a3b04be2235a8b700c6a856

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du flytte til denne byen nå?

Anonym poster: 4171e22ad1926518d03ad36fecd98db1

[solfrid]

Ikke greit

Endret 10. november 2012 av solfrid

[Gjest Anonym]

Jeg er så fortvilet over situasjonen jeg har kommet oppi. Dette er saken:

Jeg og mannen min har vært sammen i nesten 20 år. Vi ble sammen da vi var begge i beg av 20 åra. Vi har hatt mange innholdsrike år sammen. Tre barn har vi også fått. Mannen min fikk seg en fin jobb i en liten by hvor vi bestemte oss for å flytte til. For å komme bort fra tidsklemma osv. Han fikk tilbud om jobben i august. Vi hadde lenge snakket og planlagt hvor fint vi skulle få det i det nye livet vårt. Han begynte tom å myte frampå om kanskje en liten attpåklatt hadde vært noe.

Jeg var bortreist noen uker etter at han hadde fått jobben og takket ja til den. Da jeg kom hjem hadde noe endret seg hos han. Han hadde vært på en tur med sine kollegaer helgen før.

For å gjøre en lang historie kort, han har nå bedt om seperasjon og innledet ett forhold til en kollega.

Jeg er jo så fortvilet. Jeg har mistet den jeg elsket så høyt! Har han holdt meg for narr lenge? Er det slik at han ikke har vært happy men ikke villet bryte før han har hatt noen å gå til?

Nå er det ikke lenge til flyttedato er her. Han skal ta med denne nye damen! Er det mulig å bli så hensynsløs? Barna kjenner henne godt da hun har vært en "nær" kollega av mannen min lenge. De er forøvrig ikke klar over at de er noe mer ennå.

Jeg ser nå at jeg burde ha sett tegningen for lenge siden og mulig klart å forhindre dette. Men jeg gjorde ikke det. Hun er ikke hans type. En dame jeg aldri i verden kunne tenkt meg at han kunne falle for.

Jeg har gjort alt jeg kan for å få han til å endre mening. Han er nå her hvor han synes vi ikke har hatt noe godt ekteskap. Alt har mer eller mindre bært pyton de siste 3-4 år. Hvorfor har ikke jeg den samme oppfatning?

Jeg flytter nå til denne nye byen. Hvorfor gjorde den trygge gode mannen min dette mot meg?

Anonym poster: d84b56257a3b04be2235a8b700c6a856

Et svik som treffer hjerte som en tung stein. Han må jo ha endret adferd og sikkert vært svært usikker på sitt valg. Hev deg over han og finn fram de posetive sidene ved deg og dine barn. Jeg kjenner også til denne typen svik hvor jeg ikke får svar men bare sitter igjen med masseubesvarte spørsmål.

[Gjest Gjest]

La han flytte. Du og barna blir. Han kan ikke kreve at du og barna flytter med han - og hans nye flamme..

[AnonymBruker]

Jeg hadde troligen ikke valgt å flytte til den nye byen dersom jeg ikke hadde et kontaktnett der i form av venner og familie. Hvordan blir det med jobb for deg?

I en sånn situasjon så er det viktig å ha gode og kjente omgivelser, kollegaer og nærmiljø. Planen var at dere skulle flytte sammen. Nå blir det ikke sånn så da hadde jeg absolutt vurdert om jeg i det hele tatt ville ha flyttet til den nye byen.

Skjønner at du føler deg lurt. Her beslutter familien at de skal flytte til et annet sted. Da flytter man sammen som en familie. Her blir du alene. Det er noe helt annet å skulle starte på egen hånd på et nytt sted.

Siden dere har vært gift så lenge så antar jeg at dere har større barn. Tipper de helst vil bo i nærmiljøet sitt også. Det er ikke like greit å flytte og få innpass i nytt miljø når man nærmer seg tenårene eller er tenåring.

Anonym poster: a35af31e42527acf79da2e14f317c81d

[Steinar40]

Flytte pga en mann som vil skilles høres ikke akkurat mye smart ut ihvertfall.

Endret 10. november 2012 av Steinar40

[Gjest Gjest]

Smart fyr. Han har planlagt dette lenge og holdt deg for narr slik at han skulle sørge for å få barna med seg på lasset...

Så kan han dumpe deg og kreve 50/50 med sin nye flamme og deg i nabohuset.

Hvorfor han har gjort dette? Forelskelse. Og det er den eneste årsaken du noen gang vil få.

Jeg synes at han skal få flytte alene. Ikke flytt til et sted du har ingenting annet enn eksn, hans nye dame og deres liv... Dette handler GARANTERT om at han vil ha barna med på lasset på en enkel måte..

[Cata]

Jeg sier meg enig med de øvrige her. Hvorfor flytter du, nå når situasjonen en gang er blitt som den er blitt. En ting er å flytte som en familie, slik den opprinnelige planen var. Da var det noe dere hadde planlagt sammen. Nå får du belastningen med en flytting, samt belastningen med å skaffe deg et nytt nettverk i tillegg til belastningen med separasjonen.

Tenk deg om en gang til. I en slik situasjon er et godt nettverk og kjente omgivelser (og egen jobb og kolleger) gull verdt.

[AnonymBruker]

Vil bare sende deg en stor klem, TS.

Anonym poster: 188240bb538951c9a171c23747d82a0d

[solfrid]

...

[Gjest Anonym]

Grunnen til at jeg føler jeg ikke har noe valg her er at vi har solgt huset. Jobben er sakt opp, ny jobb venter på meg på den nye plassen. Ungene har blitt kjent med de nye klassekamerater.

[AnonymBruker]

Ikke følg etter til den nye byen i håp om å vinne han tilbake iallfall.

La han få kjenne på det at du, barna og tryggheten dere hadde sammen er borte og langt unna.

Så kan det hende han kommer krypende tilbake til hjembyen når gresset viser seg å ikke være grønnere på den andre siden.

Krev full omsorgsrett, å få bli igjen i huset, og hold på jobben i din by.

Anonym poster: 154a60aad82f7ab0833d831771a7131e

[AnonymBruker]

Du må likevel ikke finne på å bli med, han har bare gjort det sånn at barna følger med.

Du kommer jo bare til å sitte alene på kveldene og gråte uten å ha noen som kan komme av venninner osv? Ikke bra!

Du sier du blir i den gamle byen ettersom alt endret seg.

Si opp den jobben, og få en ny i hjembyen din.

Finn en fin leilighet og bo der med barna.

Forklar evt situasjonen til gamle arbeidgiver og gamle rektor.

Anonym poster: 154a60aad82f7ab0833d831771a7131e

[Gjest Beate]

Kjenner meg litt igjen i sjokket når mannen du har hatt lenge helt plutselig har funnet en annen og vil ut av ekteskapet! Det er helt grusomt! Men det som har gjort at jeg begynner å se litt framover nå er familie og venner som har snakket med meg og støttet meg i denne sorgperioden, som det jo er. Og at livet forøvrig fortsatte sånn rimelig som før. Jeg vil derfor råde deg til å unngå flytting hvis du kan, hør med din gamle jobb om det er noen mulighet der, eller søk deg ny jobb. Det kan fort bli trist og ensomt alene i en ny by alle ukene barna di e er hos faren (og mest sannsynlig blir det annenhver uke siden det er det alle fedre av i dag krever). Klem til deg og lykke til gjennom en veldig vond fase.

[Gjest Gjest]

Grunnen til at jeg føler jeg ikke har noe valg her er at vi har solgt huset. Jobben er sakt opp, ny jobb venter på meg på den nye plassen. Ungene har blitt kjent med de nye klassekamerater.

Ta kontakt med din gamle arbeidsgiver og forklar situasjonen SNAREST! Dersom du får tilbake din gamle jobb, så er resten bare plankekjøring. Du får tak over hodet på ene eller andre måten! KOM IGJEN JENTE, ikke la EXN din planlegge fremtida di! Ikke la ham ta kontroll over livet ditt!!

[Gjest Anonym]

Mannen min er en fantastisk pappa. Jeg har ikke lyst til å ta han vekk fra barna. Jeg prøver å ikke la dette gå utover de. De vil jo bli helt knust om dette vil skje. Jeg vet dette er ufattelig dumt. Hadde jeg bare visst hva som skulle hende da jeg drev å styrte for at flyttingen skulle bli best mulig.

Når han er her for å besøke barna oppfører han seg så normalt. Skulle ikke tro det var over liksom. Alt utenom kjærlighet er tilstede. Han er en tro fyr og er tro mot henne nå. Hvordan skal jeg klare å stole på noen andre etter dette? Når ett menneske jeg har stolt fullt og fast på i alle år har løyet og lurt meg? Han hadde kjøpt gaver til meg og sakt han elsker meg inntil to uker før han ville separeres. Han kan ikke få skrevet fort nok under på papirene. Dette er galskap! Når jeg tenker logisk på det vet jeg jo at dette må jeg hevde meg over. Men så er jeg jo så inderlig gla i han! Jeg har mistet en jeg elsket så høyt!

[AnonymBruker]

Ta kontakt med din gamle arbeidsgiver og forklar situasjonen SNAREST! Dersom du får tilbake din gamle jobb, så er resten bare plankekjøring. Du får tak over hodet på ene eller andre måten! KOM IGJEN JENTE, ikke la EXN din planlegge fremtida di! Ikke la ham ta kontroll over livet ditt!!

Enig med denne.

Men hva med med å la han ta ungene med seg? Det er ikke sikkert at det nye forholdet er så rosenrødt med tre unger på slep...

Anonym poster: 4171e22ad1926518d03ad36fecd98db1

[Lilac]

Har virkelig ingen råd å gi. Men jeg ønsker deg lykke til i alt og håper det det vil ende bra for deg.

[Chloe-]

Mannen min er en fantastisk pappa. Jeg har ikke lyst til å ta han vekk fra barna. Jeg prøver å ikke la dette gå utover de. De vil jo bli helt knust om dette vil skje. Jeg vet dette er ufattelig dumt. Hadde jeg bare visst hva som skulle hende da jeg drev å styrte for at flyttingen skulle bli best mulig.

Når han er her for å besøke barna oppfører han seg så normalt. Skulle ikke tro det var over liksom. Alt utenom kjærlighet er tilstede. Han er en tro fyr og er tro mot henne nå. Hvordan skal jeg klare å stole på noen andre etter dette? Når ett menneske jeg har stolt fullt og fast på i alle år har løyet og lurt meg? Han hadde kjøpt gaver til meg og sakt han elsker meg inntil to uker før han ville separeres. Han kan ikke få skrevet fort nok under på papirene. Dette er galskap! Når jeg tenker logisk på det vet jeg jo at dette må jeg hevde meg over. Men så er jeg jo så inderlig gla i han! Jeg har mistet en jeg elsket så høyt!

Om du ikke flytter til ny by må du IKKE tenke at du "tar han vekk fra barna". Han har tatt et valg om skilsmisse - du tar et valg om å bo i gamle byen. Det er ingenting her du skal ha dårlig samvittighet for.