Hva skal jeg velge: Psykologi eller rettsvitenskap?

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat påbegynt og avsluttet første semester av et studie som ikke passet meg, så jeg er nå inne i en prosess hvor jeg må revurdere det aller meste.

Tankene kretser rundt studiene psykologi (profesjon) og rettsvitenskap (master), og av den grunn lurer jeg på om noen som studerer/har studert psykologi eller rettsvitenskap kan fortelle litt om studiet og evt. om jobbmulighetene etterpå?

Jeg ønsker ikke å bli en "typisk psykolog"; en konsulent-/rådgiverstilling el.l. er mer aktuelt for meg om valget skulle falle på psykologi.

Anonym poster: 910acec1e9b8364b13293c6572496662

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat påbegynt og avsluttet første semester av et studie som ikke passet meg, så jeg er nå inne i en prosess hvor jeg må revurdere det aller meste.

Tankene kretser rundt studiene psykologi (profesjon) og rettsvitenskap (master), og av den grunn lurer jeg på om noen som studerer/har studert psykologi eller rettsvitenskap kan fortelle litt om studiet og evt. om jobbmulighetene etterpå?

Jeg ønsker ikke å bli en "typisk psykolog"; en konsulent-/rådgiverstilling el.l. er mer aktuelt for meg om valget skulle falle på psykologi.

Anonym poster: 910acec1e9b8364b13293c6572496662

Hva er ille med å være typisk psykolog? Hva er bedre med å være konsulent? Hva er snittet ditt på og hvor gammel er du? Må du ta opp fag eller kommer du rett inn?

Anonym poster: 7e84f8315e31e858b12ef483367135d6

[AnonymBruker]

Hva er ille med å være typisk psykolog? Hva er bedre med å være konsulent? Hva er snittet ditt på og hvor gammel er du? Må du ta opp fag eller kommer du rett inn?

Anonym poster: 7e84f8315e31e858b12ef483367135d6

Å være en "typisk psykolog" passer ikke meg.

Jeg vet ikke hvorfor alder og snitt er relevant, så det kommer jeg ikke til å svare på - men om jeg baserer meg på opptakskravene som var høsten 2012, kan jeg komme inn på rettsvitenskap eller psykologi (uavhengig av universitet) med mine poeng.

Anonym poster: 910acec1e9b8364b13293c6572496662

[AnonymBruker]

Herregud, jeg er i akkurat samme dilemma som deg! Bortsett fra at jeg går første året på psykologi bachelor, og vurderer om jeg skal prøve meg på jus til neste år.

Anonym poster: 037cc99a7816b7c53f76d6d78c8d6126

[AnonymBruker]

Herregud, jeg er i akkurat samme dilemma som deg! Bortsett fra at jeg går første året på psykologi bachelor, og vurderer om jeg skal prøve meg på jus til neste år.

Anonym poster: 037cc99a7816b7c53f76d6d78c8d6126

Ja, det er jammen ikke lett å vite hva man skal gjøre når det er så mye bra å velge blant! Det er veldig mange studier som virker spennende, men jeg vil ikke (og har ikke råd til) å velge feil igjen.

Hvordan synes du 1. semester psykologi er/har vært? Trives du med fagene?

Anonym poster: 910acec1e9b8364b13293c6572496662

[ajohan]

Jeg går psykologi (bachelor) og synes dette er utrolig spennende. Psykologifaget har alltid vært en interesse, så motivasjonen kommer på en måte av seg selv. Jeg vurderte også siv.øk eller markedsføring, så jeg tenker mye på ta en master i organisasjonspsykologi og ta en årsenhet i økonomi.

Kanskje det rett og slett hjelper å sette seg ned å skrive opp +/- om de forskjellige studiene, og ta det derfra? Vet det er et veldig "enkelt" råd, men det funket veldig godt for meg.

Lykke til

[AnonymBruker]

Ja, det er jammen ikke lett å vite hva man skal gjøre når det er så mye bra å velge blant! Det er veldig mange studier som virker spennende, men jeg vil ikke (og har ikke råd til) å velge feil igjen.

Hvordan synes du 1. semester psykologi er/har vært? Trives du med fagene?

Anonym poster: 910acec1e9b8364b13293c6572496662

Jeg er splittet. Jeg føler at faget er selvfølgelig interessant, men det er tungt å lese fordi foreleserne gjør (etter min mening) en dårlig jobb. Det er også svært få forelesninger og man har på en måte ingen å spørre. De som er seminarledere er folk som går 2-3.året på bachelor eller profesjon, og det er bare sånn middels nivå på seminarene. Mange folk som ikke gidder å gjøre en innsats liksom, og som ikke virker interessert i å gjøre det bra, og det sprer seg jo.

Men derimot har jeg møtt mange som er helt uenig med meg. Så det kan godt handle om min egen motivasjon for faget, og min egen opplevelse på grunn av at jeg kanskje har tanker om et annet studie i bakhodet. Så det er kanskje vanskelig for meg å se ting fra en positiv synsvinkel, når jeg tviler på om dette er "mitt" type fag. Selv om at jeg liker psykologi, og vil alltid interessere meg for det, er jeg samtidig nysgjerrig på juss. Og jeg tror at jussen kan åpne flere dører etter endt studium, enn det psykologi kan.

Anonym poster: 037cc99a7816b7c53f76d6d78c8d6126

[AnonymBruker]

Vet du hva.. !

Jeg har vært i dine sko.

Siste året på vgs stod valget mellom å bli jurist eller psykolog.

Og det beste rådet jeg kan gi deg, er å gi 1 år av livet ditt til hvert at studiene og føle det på kroppen.

Du kan argumentere for psykologi i øst og for juss i vest, men in the end så er det hvordan du opplever selve studiet som vil avgjøre hva som betyr mest for deg.

Naboen din mener kanskje du bør satse på jussen, mora di mener kanskje psykologstudiet. Den ene uka er du enig i argumentene for juss, måneden etter er det psykologi. Skjønner du? Du må prøve begge deler for å bli 100% sikker!

Det er også vanskelig å egentlig ha innsikt om hvordan studiene faktisk er bare ved å lese om de på universitetenes sider. Man må nesten gå der selv, forsøke å ta fag, for å virkelig se hvordan du selv opplever det. Kanskje er det slik du tenkte, kanskje stopper interessen kjapt osv.

Utdanningsvalg er så viktig, du skal jobbe med det resten av livet. Om du bruker noen år ekstra på å finne rette vei, så er ingenting bedre enn det.

Jeg tok årsstudiet i psykologi først. Trivdes veldig godt både miljømessig og med fagene.

Men ville prøve juss før jeg bestemte meg.

Gikk så jusstudiet, der utrolig mange forresten hadde tatt årsstudiet i psykologi først :D Men jeg fant etterhvert ut at jussen var nyttig i seg selv, men studiet av hjernen (psykologi) engasjerte meg mer.

Det endte med profesjonsstudiet i psykologi for min del

Lykke til med å finne ut hvilket av de som er rett for deg!

Ps: Både Oslo, Bergen og Tromsø har både rettsvitenskap og profesjon/årsstudiet - da kan du bli i samme by selv om du bytter studie.

Anonym poster: 958e240d26da48b04523c67fb3ebd7a3

[AnonymBruker]

Ser forresten også at du skriver at du ikke har råd.

Jeg forstår det dersom det er tilfelle, men synes det er trist ettersom det er ved å prøve begge deler du virkelig blir sikker.

Håper du finner ut av det uansett.

Det er for øvrig flere i klassen min som har studert noe før de begynte på profesjon og som derfor ikke får støtte av lånekassa de siste årene. De må da jobbe seg opp en buffer i sommerferiene, juleferien og litt innimellom. Noen får også et lån av foreldre. Kanskje er man også så heldig at man har en samboer innen den tid (5 år) som jobber fullt, og som kan hjelpe til ;P

Anonym poster: 958e240d26da48b04523c67fb3ebd7a3

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, begge to!

Når det gjelder utdanning som er så viktig for fremtiden, er det vanskelig for meg å ta et valg. Jeg trodde at jeg hadde alt klart da jeg endelig begynte å studere i høst, men der tok jeg feil. Jeg er ikke direkte en ungdom lenger, og det gjør alt enda verre - alle forventer at jeg skal gjøre meg ferdig, at jeg skal bli noe.

Jeg heller kanskje aller mest mot rettsvitenskap per nå, men vektskåla vakler hele tiden. Ser at UiA og UiS tilbyr bachelor i rettsvitenskap, hvor man kan bygge på med master etterpå. Da er det jo mulig å ombestemme seg etter tre år, uten at alt er bortkastet. Det er jo ett alternativ...

Anonym poster: 910acec1e9b8364b13293c6572496662

[AnonymBruker]

Du kan vel si om du er over eller under 25?

Anonym poster: 7e84f8315e31e858b12ef483367135d6

[AnonymBruker]

Ta et årsstudium først. Så kan du eventuelt ta bachelor i psykologi med master i f.eks. arbeidspsykologi, hvor du da kan jobbe som rådgiver/konsulent.

Anonym poster: 689c3ff7f5eae25180c8b56a7c12ed1d

[AnonymBruker]

Ettersom du sier vektskåla vakler hele tiden, så må jeg være ærlig med deg å si at det kommer den til å gjøre fram til du har prøvd begge deler og virkelig funnet ut om det er noe for deg.

Sånn var det for meg iallfall (som prøvde begge deler, skrev et innlegg høyere opp).

Vil også bare påpeke at dersom folk allerede har ventet noen år, så tåler de fint å vente et ekstra år eller to. Utdanningsvalg er så altfor viktig og trumfer mora/faren din sin utålmodighet.

Jeg er veldig motstander av at andre skal ha en veldig sterk finger med i spillet når det gjelder utdanningsvalg - det er en selv man skal leve med, og hva som er rett for naboen din, kan være helt feil for deg.

Det er egentlig ikke så mye mer man kan si til deg her i denne tråden, noen vil være med på argumentene dine for juss, andre for psykologi. Det blir opp til deg å ta ansvar og finne ut hvilket av studiene som passer DEG.

Lykke til.

Anonym poster: 958e240d26da48b04523c67fb3ebd7a3

[AnonymBruker]

Ettersom du sier vektskåla vakler hele tiden, så må jeg være ærlig med deg å si at det kommer den til å gjøre fram til du har prøvd begge deler og virkelig funnet ut om det er noe for deg.

Sånn var det for meg iallfall (som prøvde begge deler, skrev et innlegg høyere opp).

Vil også bare påpeke at dersom folk allerede har ventet noen år, så tåler de fint å vente et ekstra år eller to. Utdanningsvalg er så altfor viktig og trumfer mora/faren din sin utålmodighet.

Jeg er veldig motstander av at andre skal ha en veldig sterk finger med i spillet når det gjelder utdanningsvalg - det er en selv man skal leve med, og hva som er rett for naboen din, kan være helt feil for deg.

Det er egentlig ikke så mye mer man kan si til deg her i denne tråden, noen vil være med på argumentene dine for juss, andre for psykologi. Det blir opp til deg å ta ansvar og finne ut hvilket av studiene som passer DEG.

Lykke til.

Anonym poster: 958e240d26da48b04523c67fb3ebd7a3

Takk for svar igjen, du har helt sikkert rett i det.

Når det gjelder familie og ellers andre rundt meg, så er det ingen som kommer med tips til hva jeg burde eller ikke burde bli, så akkurat det slipper jeg å forholde meg til. Men det at de synes jeg burde gjøre meg ferdig og ta et valg, er det som stresser meg. Nå er det tross alt jeg som skal leve med valgene jeg tar, så sånn sett burde jeg ikke bry meg så mye om akkurat det.

Jeg ønsker fremdeles å vite hvordan de ulike studiene er lagt opp med f.eks. mengden obligatoriske aktiviteter, antall eksamener og når på året de er, hvor krevende ulike personer synes studiet er, jobbmulighetene etter endt studie og evt. hvilke utdanningsinstitusjoner som kan anbefales. Jeg har selvfølgelig sett på beskrivelsen og oppbyggingen av studiene i de ulike byene, men vil gjerne ha litt mer "kjøtt på beina".

Anonym poster: 910acec1e9b8364b13293c6572496662

[Gjest Caroline55]

.

Endret 9. november 2013 av Caroline55

[Rubies_]

Hei! Jeg studerer psykologi. Trives veldig godt med det. Har du noen konkrete spørsmål om min utdanning kan du sende meg en personlig melding her på forumet.

Det blir veldig vanskelig å svare på spørsmålet ditt om arbeidsmuligheter etter endt studium. Jeg vet jo ikke så mye om det før jeg er ferdigutdannet. Jeg vil bare påpeke at det finnes mange forskjellige retninger og veier å gå innenfor psykologifeltet. Jeg ser at du ikke ønsker å bli klinisk psykolog, og da er jo mastergrad veien for deg. Og her er det jo igjen mange forskjellige måter. Du må rett og slett se hva du interesserer deg mest for. Det finner du ut når (om) du begynner å studere psykologi. Biologisk psykologi, humanistisk, arbeids og organisasjon, kognitiv, osv. Mange retninger som representerer mange forskjellige, og spennende fagområder.

Jeg skjønner godt at du kan ha interessen av _både_ psykologi og juss. Det er faktisk ikke uvanlig at noen har byttet fra psykologi til juss og omvendt. Har møtt mange på studiet som har gått juss tidligere.

[AnonymBruker]

Gikk for juss jeg Bella. Men har likevel stor forståelse for de som vurderer og har interesse for studier som går ut på helt andre ting enn juss. Når jeg ser hvordan du svarer synes jeg det er trist at vi ikke har et par psykologifag her på jussen..Enkelte kunne hatt nytte av det.

Innlegg redigert for fjernet innhold

Sophie-Ann, mod

Anonym poster: 958e240d26da48b04523c67fb3ebd7a3

Endret 11. november 2012 av Sophie-Ann

[belle_]

Nei, gikk for juss jeg Bella. Men har likevel stor forståelse for de som vurderer og har interesse for studier som går ut på helt andre ting enn juss. Når jeg ser hvordan du svarer synes jeg det er trist at vi ikke har et par psykologifag her på jussen..Enkelte kunne hatt nytte av det.

Anonym poster: 958e240d26da48b04523c67fb3ebd7a3

Jo, takk det samme! Har faktisk hatt enkeltfag i organisasjonspsykologi. Spennende det, men glad vi ikke har det i rettsvitenskap.

Godt valg av studie

[melly666]

Ut fra hva jeg kan lese så har du ikke fått svar fra jusstudiet enda, så prøver meg jeg.

Er du god på å skrive presist og systematisert vil du gjøre det godt på jussen. Er du itillegg ganske moden og flink til å vurdere ( og komme med argumenter) vil det gå perfekt. Men motivasjonen bak studiet er det bare du som kan komme med. For min del er det spennende, jeg vil hjelpe mennesker med deres konflikter og jeg er rett og slett skikkelig god i det.

Jeg studerer ikke på et universitet, men årene/fagene jeg tar her er forhåndsgodkjent både i Bergen og Oslo. Her hadde vi to obligatoriske oppgaver første året (den ene gruppeoppgave i en gruppe samlet av foreleser) i hvert emne. De to andre årene (bachelor) har vi hatt kun en obligatorisk oppgave pr. emne. Vi har ikke så mange forelesninger, og de vi har er ikke obligatoriske, men jeg synes vi har mer enn nok tid til å ta for oss det viktigste i boka. Nå må det nevnes at jeg "lærer" ting fort, og synes det er skikkelig slitsomt når foreleseren gjentar seg - og forstår meg aldri på "jeg skjønte ikke, kan du forklare igjen?" - så jeg er kanskje ikke riktig person å spørre. Ellers har vi vanligvis to-seks timer hvor vi har gått gjennom oppgaver i plenum og to timers oppsummering rett før eksamen.

Jeg synes juss er kjempeinteressant og lærerikt. Å finne ut hva som er "rimelig", finne "riktig"(*) svar og argumentere for det du mener er rett - perfekt! Har forsåvidt også vært interessert i psykologi, så skjønner deg godt. For min del er det for mye press å ha så mye ansvar for en annens liv, men kunne godt tatt et årsstudium i det eller noe (hadde jeg hatt tid ). Også mange her som har studert psykologi men sluttet

* Det er nesten aldri et riktig svar i jussen - så mener det som er mest riktig etter min oppfatning - etter å ha gått gjennom alle rettskilder

[Gjest O___o]

Jeg liker begge deler.

For min del åpner psykologien for større mysterier ved enkeltindivider

enn hva det er forutsigbart og stabilt.

Det finnes ikke én fasit med to streker under.

I jussen handler det mer om å kunne de riktige lovene og reglene - være i stand til å så tvil om eventuelle hull

og være en jævel til å kunne argumentere.

I jussen finnes det lover og regler - også må man diskutere og bruke skjønn

I psykologien finnes det teorier og metoder - også må man prøve seg fram og veien blir til mens man går.

Fordelen ( slik jeg ser det ) er at man som jurist fremmer en sak for en klient / man opptrer for og på vegne av.

Man skal i vareta klientene rettssikkerhet og sørge for rettferdighet for klienten.

I psykologien ( slik jeg ser det ) er man som psykolog behandler og det er forventet at man skal behandle / kurere / lindre / sette rett diagnose.

Man skal ta avgjørelser og beslutninger som får enorme konsekvenser for pasienten.

Som advokat for en klient - vil den fallende dommen / strekene under svaret bli satt av noen andre.