Kjæresten er gravid. Beholde eller ikke?

[Gjest ts]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i tre år, vi bor sammen og er begge på siste året på bacheloren vår. I starten når vi hadde sex brukte vi kondom, men gikk etterhvert over til p-piller.

Søndag forrige uke fant hun ut at hun hadde blitt gravid. Hun mente å huske å ha tatt p-pillene når hun skulle, men det hadde tydeligvis skjedd en glipp. Den første dagen var vi begge litt i sjokk, litt bekymrede og litt glade. Dagen etter derimot sa hun til meg at hun var veldig usikker. Hun visste ikke om hun kom til å klare å gjøre ferdig studiene hvis hun var gravid og hun hadde jo lyst til å jobbe rett etter studiene. Det ville jo også bli enorme endringer i begges liv, økonomisk og sosialt. Vi snakket litt om dette og jeg sa meg enig og jeg skjønner at hun vil jobbe rett etter studier, for jeg vil det samme. Samtidig fikk hun jo lyst til å føde ungen når den først var unnfanget og at det ikke ville være verdens undergang om hun måtte utsette studiet litt eller ikke kunne gå rett i jobb. Vi snakker også om vi er føler at vi er klare for et slikt ansvar. Noe vi begge er usikre på.

Hun kom innpå det å ta abort og sa hun ville at jeg skulle ta del i beslutningen.Jeg sa at jeg satt pris på det men at til henne at til syvende og sist var dette hennes valg og at jeg kom til å støtte henne uansett hva hun valgte.

Vi har pratet om dette hver dag, noen ganger to ganger om dagen og jeg ser på henne at dette er tungt for henne og at hun sliter med å bestemme seg. Jeg prøver å støtte henne så godt jeg kan, men hver gang vi snakker om det, er vi innom de samme temaene hver gang (de som er nevnt ovenfor) og kommer ingen vei. Mye av dette skyldes sikkert at jeg også er usikker på hva jeg vil og jeg vil ikke stille meg for positiv eller negativ til en side, hvis detteskulle få henne til å ta en handling hun egentlig ikke vil. Samtidig vil jeg jo hjelpe henne.

Vi ser begge det positive og negative ved dette, men er det noe vi kan snakke om eller noen vi kan snakke med som kan hjelpe oss med å ta en avgjørelse?

Jeg ønsker råd og tips, jeg vil helst ikke at dette skal bli en krangel om abort er rett eller galt. Det kan tas en annen gang

[Gjest Maria_Marihøne]

Ta kontakt med Amathea http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

Noen ganger hjelper det å få en utenforståendes perspektiv.

Lykke til med avgjørelsen

[venus_]

Jeg skjønner at det er et svært vanskelig valg for dere begge. Jeg har aldri vært i denne situasjonen selv, men hadde jeg havnet i en slik situasjon så hadde det vært vitkig for meg at kjæresten min faktisk tok del i beslutningen og sa hva han mente. Det er veldig fint at du støtter henne uansett hva avgjørelsen blir, men selv ville jeg gjerne visst hva kjæresten min også faktisk ønsker mest å gjøre, og ikke at valget ble lagt 100% over på meg. Om kjæresten min hadde ønsket en abort, så hadde ikke det påvirket meg til å ta abort om jeg absolutt ikke ville det selv. Du kjenner selv kjæresten din best og vet om hun vil bli påvirket av din mening.

Når det er sagt, så ville ikke jeg selv kun latt studier vært eneste grunn til å ta abort, hun har fremdeles mange år på seg til å fullføre bacheloren og med et godt samarbeid dere i mellom så får hun det til.

Støtter forslaget over om å ta kontakt med Amathea for å få snakket med en profesjonell om det. Lykkt til med valget!

[Gjest Gjest]

Abort pga studier? Jeg har flere venninner som har tatt både politi og sykepleie studier under og etter svangerskap, også dem som går i lære og er alenemor og dem som går på universitet i tillegg til jobb, som også er alene mødre. De finner barnet sitt som enda en motivasjon for å nå målet. Det handler litt om å ta ansvar for sine handlinger. Om man slurver med p-pillen, så vet man hva som kan skje. Om man glemmer pillen, så tar en sine forhåndsregler dagene etterpå. Jeg skriver ikke dette i noe krass tone mot deg trådstarter, jeg synes det er veldig fint du vil støtte henne uansett hva valg hun tar. Men jeg blir frustrert på kjæresten din, som er villig å ta abort for en ting som studie.. Studier kan man alltids ta opp senere, men aborten kan du ikke endre på etter den er gjort, den må du leve med resten av livet, og når dere en dag får dere barn, så er muligheten for at dere vil lure på hvordan det første barnet ville blitt, hvor gammel det ville vert osv. Det er vell og bra at man ønsker god og stabil livssituasjon før barn, men om en først blir gravid med et uhell er min mening at det ikke er noe man skal ta lett på, det er tross alt begynnelsen på et liv. Alle har forskjellige meninger når det gjelder abort. Men tenk hvertfall grundig før avgjørelsen, den kan som dere vet ikke tas tilbake etterpå, og spør dere selv, kan dere gi dette barnet en god og trygg oppvekst selv om hun ikke er ferdig med sine studier? Dere vet selv svaret på det

[Gjest Gjest]

Tipper hun er redd og ønsker ikke at du skal si "jeg støtter deg uansett", men "jeg vil gjerne ha dette barnet med deg".

De som tar abort er gjerne glassklare med hva de vil fra streken vises første gang. Hun er usikker og ønsker å ha barnet, men ikke på det vilkår at du ikke vil eller at du "bare henger med på lasset".

Amathea er greit for info, men er basert på et kristent syn, bare så det er sagt. Selv om de forsøker å være nøytrale.

[Surriball]

Så godt det er å lese en slik tråd med det utgangspunkt at du vil støtte kjæresten uansett. Dem er det ikke mange av her inne, dessverre.

Jeg tror også at hun egentlig vil ha barnet, siden hun sier at hun er så usikker. Jeg syns godt du kan si, som personen over skriver, at du gjerne vil ha barnet med henne hvis hun bestemmer seg for det. Si at dette klarer dere, og dere skal ha som mål at hun greier å fullføre studiene likevel. Studiene skal ikke være noen hindring for at dere blir en familie.

[AnonymBruker]

Behold deeeet!

Kjæresten min var også et lite ""uhell"" i foreldrene hans sis studietid,

men de valgte å beholde ham og jeg er så lykkelig for at de tok det valget...

Anonym poster: 1038f1d949e6508db7ae853f9bd4e1d2

[Gjest Badebuksa]

Det er lett å angre på en abort om man ikke er 110% sikker på det.

De færreste angrer på at de fikk et barn.

[Rskre]

Ikkje øydelegg livet dykkar. Ho kjem til å slite seg ut og aldri gjere seg ferdig med studia.

Endret 10. november 2012 av Rskre

[AnonymBruker]

Det er lett å angre på en abort om man ikke er 110% sikker på det.

De færreste angrer på at de fikk et barn.

Nåja, de fleste klarer seg greit etter en abort. Latterlig argument, da ingen åpent sier at de angrer på få å ha fått barn selv om mange gjør nettopp det.

Anonym poster: 04d8b5e932d05f38081840db896ed4c5

[Gjest Badebuksa]

Nåja, de fleste klarer seg greit etter en abort. Latterlig argument, da ingen åpent sier at de angrer på få å ha fått barn selv om mange gjør nettopp det.

Anonym poster: 04d8b5e932d05f38081840db896ed4c5

Latterlig innlegg.. Fordi du tar feil.

Jeg har pratet med utallig mange som har sagt at de angrer på en abort fordi de ikke var 110% sikre på det da de gjorde det, og at de har slitt med det i ettertid (angst, depresjon, dårlig selvbilde bla.a).

Du skal ikke gå utifra at alle hater ungene sine og angrer på dem (selvom kanskje du hadde gjort det, greit nok, ikke alle er som deg), selvom de ikke gir uttrykk for det.

Jeg vet om folk som har innrømmet at det er slitsomt med spedbarn, men at det er verdt det, f. eks.

De fleste mennesker (!) er utstyrt med noe som heter mors/farsinstinkt, omsorginstinkt og kjærlighet. Det gjør at man blir glad i barnet sitt, og man får glede av å ha barnet sitt, se det utvikle seg, vokse opp og oppleve gjensidig kjærlighet.

Så gå hjem og vugg, du.

[AnonymBruker]

Dette må dere finne ut av sammen, men Amathea som noen nevnte over her kan være til god hjelp. Uten å råde den ene eller andre veien - i flere byer er det veldig gode tilbud til studenter med barn, inkludert barnehage. Selv tok jeg en 5-årig utdanning (fullførte mastergrad) og fikk 2 barn underveis, slitsomt - absolutt, men det gikk.

Anonym poster: 1ae61005f997c391eb7223c10d6d9137

[AnonymBruker]

Latterlig innlegg.. Fordi du tar feil.

Jeg har pratet med utallig mange som har sagt at de angrer på en abort fordi de ikke var 110% sikre på det da de gjorde det, og at de har slitt med det i ettertid (angst, depresjon, dårlig selvbilde bla.a).

Du skal ikke gå utifra at alle hater ungene sine og angrer på dem (selvom kanskje du hadde gjort det, greit nok, ikke alle er som deg), selvom de ikke gir uttrykk for det.

Jeg vet om folk som har innrømmet at det er slitsomt med spedbarn, men at det er verdt det, f. eks.

De fleste mennesker (!) er utstyrt med noe som heter mors/farsinstinkt, omsorginstinkt og kjærlighet. Det gjør at man blir glad i barnet sitt, og man får glede av å ha barnet sitt, se det utvikle seg, vokse opp og oppleve gjensidig kjærlighet.

Så gå hjem og vugg, du.

Det er forsket på dette, da abortmotstandere hevder man får problemer i ettertid. Faktisk er det fullstendig feil. De som har psykiske problemer i ettertid hadde dem i de fleste tilfeller også før de ble gravide. For friske jenter uten psykiske problemer er ikke abort en større belastning enn andre kriser man kan oppleve - man kan ha det trist en stund, så går det over.

Jeg misliker argumentene til abortmotstandere om at alle angrer på abort, for empirisk forskning viser det motsatte, nemlig at de aller fleste ser på avgjørelsen som rett i ettertid.

Jeg har selv tatt abort og det som gjorde vondt var sviket jeg opplevde fra han jeg ble gravid med, at aborten kom midt oppi det var det som gjorde den vanskelig å tenke på etterpå. At aborten var rett har jeg ingen tvil om.

Abort er ikke så ille, så vanskelig og så tøft som abortmotstandere gjerne hevder. Det er heller ikke slik at man er nødt til å angre abort og ikke å ha fått barn. I en annen tråd her på KG blir en kvinne som forteller om sin anger angrepet av en rekke debattanter, blir beskyldt for å være en dårlig mor osv. Og du tror det er stuerent å gi uttrykk for at man heller ville gjort andre ting enn å få barn? Hah. Det er å be om nedsettende kommentarer og nedrige forsøk på å latterliggjøre ærligheten.

Anonym poster: 04d8b5e932d05f38081840db896ed4c5

[AnonymBruker]

De fleste mennesker (!) er utstyrt med noe som heter mors/farsinstinkt, omsorginstinkt og kjærlighet. Det gjør at man blir glad i barnet sitt, og man får glede av å ha barnet sitt, se det utvikle seg, vokse opp og oppleve gjensidig kjærlighet.

Så gå hjem og vugg, du.

Ja, når man føder et barn blir man glad i det, men det betyr ikke at man må gjennomføre graviditer om man blir gravid. Man kan forhindre det om man vil det og mange gjør det uten problemer fordi de vil fullføre utdannelse, ikke er i et stabilt forhold med barnefaren eller innser at de ikke vil eller har kapasitet til å få barn på daværende tispunkt.

Det blir meningsløst å diskutere ut ifra hva som skjer når man har valgt å få barnet. Man må diskutere ut ifra hvor man er når man blir gravid, hva som er best for den gravide i situasjonen hun er i. De fleste som blir uplanlagt gravide og beholder det gjør mange store endringer i livet. Ny leilighet, endre livsstil osv. Om man ikke vil gjennom dette er det helt ok å ta abort. Å argumentere for noe annet er å påtvinge kvinner et livsvalg - og det er det du gjør når du begynner å nevne at man blir glad i barnet når det er født.

Ja, man blir glad i det om man velger å få det, men man klarer seg også helt fint om man tar abort.

Anonym poster: 04d8b5e932d05f38081840db896ed4c5

[Adhara]

Du sier dere begge har 1 år igjen av bacheloren.. Er det ikke mulig å studere når man er gravid da?

Er som oftest ikke en sykdom å være gravid altså. Ting blir tyngre ja, men som oftest går det vel bra.

Men dette er selvfølgelig ikke noe man kan forutse, men det går da ihvertfall an å prøve

[Gjest Stjerner og planeter]

når ungen er komen vil all tvil forsvinna!

[Gjest ts]

Takk for alle svarene, skal sjekke ut den nettsiden

Forklarte det litt dårlig i innlegget merket jeg, studiene er en liten del av det men tror mer tvilen ligger i det økonomiske, det at vi kanskje ikke er klare på det planet. Har også sagt litt mer tydelig at jeg gjerne vil ha barnet med henne og at vi nok kommer til å klare oss. Det virker veldig som om hun også lener mer mot det å få barnet, men hun er enda ikke helt sikker. Så vi får eventuelt ta kontakt med amathea og forhåpentligvis komme fram til noe konkret

- TS

[Rucula]

Jeg personlig ville tatt abort, fullført skolen, fått meg en jobb jeg trivdes med, reist litt....

Når du får unge så er du STUCK!!

Hvorfor ikke utsette det noen år? du har hele livet foran deg

[Kirsebærblomst]

Veldig bra at du støtter kjæresten uansett

Lykke til uansett hva dere velger!

[venus_]

Takk for alle svarene, skal sjekke ut den nettsiden

Forklarte det litt dårlig i innlegget merket jeg, studiene er en liten del av det men tror mer tvilen ligger i det økonomiske, det at vi kanskje ikke er klare på det planet. Har også sagt litt mer tydelig at jeg gjerne vil ha barnet med henne og at vi nok kommer til å klare oss. Det virker veldig som om hun også lener mer mot det å få barnet, men hun er enda ikke helt sikker. Så vi får eventuelt ta kontakt med amathea og forhåpentligvis komme fram til noe konkret

- TS

Når en blir gravid under studier så får dere en del støtte fra lånekassen, har dere sjekket ut hvor mye det blir? Kanskje foreldrene deres stiller opp en del i kjøp av utstyr osv, det vet jeg mine hadde gjort.

Kan jeg spør hvor gamle dere er?