Har du kjent følelsen?

[AnonymBruker]

Har du noen gang kjent på hele kroppen at du ikke er der du vil være?

Les om du vil

Jeg har vært sammen med en mann i mange år, vi har et barn sammen og den gang vi var sammen også leilighet, hund, katt, 2 biler, hytter på fjellet og ved sjø og helt greit betalte jobber. Det livet er over nå og jeg bryr meg ikke mye om det nå, jeg har hatt hele pakken, men det føltes feil.

I flere år har jeg hatt på følelsen at jeg ikke er der jeg vil være. Jeg søker på andre jobber nå i håp om at dette vil løse mitt problem.

Enn så lenge så har jeg i flere år gått med en følelse av at jeg vil flytte til utlandet, jeg har lyst til å oppleve mer enn hva jeg har gjort sålangt. Jeg har lyst på nye erfaringer og starte litt på bunnen av og jobbe meg opp.

Jeg vil flytte fra der familien min bor, fra hvor min eks bor, fra hvor mine nære venner bor.

Jeg har intet usagt med noen, mine venner og familie forguder meg på samme måten som jeg forguder dem.

Men jeg bryr meg ikke? Jeg bryr meg ikke om barnet mitt må bo hos sin pappa full tid (han ville aldri latt meg ta barnet med meg). Han er en flink pappa så barnet vårt ville aldri mangle noe.

Jeg må hele tiden parkere min trang til å pakke. Hele tiden må jeg tvinge meg på jobb. Det eneste som holder meg tilbake er mitt barn, hvilket barn ønsker å vokse opp uten en mor til stede "hele tiden"?

Jeg føler ikke at jeg har de samme moderlige instinktene som jeg ser hos andre mødre. Jeg elsker mitt barn veldig høyt, og jeg hadde ofret meg selv for mitt barn hvis situasjonen kom.

Men jeg er ikke overbeskyttende, jeg skryter ikke konstant, jeg viser ikke bilder hele tiden og jeg prater ikke mye om barnet mitt annet enn når noe morsomt skjer.

Det vil si at det eneste som holder meg tilbake er mitt ansvar som mamma, ikke pga noe annet.

Jeg har vært hos psykolog, men fordi jeg er ansvarsfull og veldig oppegående i både meninger og holdninger så har jeg aldri fått noe ut av dette.

(les: psykologen har avsluttet behandlingen fordi det ikke er noe å gjøre med meg).

Siste tiden har jeg kun jobbet og sovet (og gjort mammating-barnting), jeg spiser lite, finner meg selv glanende på jobbannonser og på verandaen mens jeg stirrer på verden. Jeg savner ikke en mann, jeg savner ikke flere barn eller trygghet.

Jeg har alltid hatt denne trangen, helt siden jeg var barn! Og nå er den værre...

Ville du tenkt at noe er galt med meg som har denne trangen?

Anonym poster: daa1e2af89d712d50a2db02181de35ed

[Steinar40]

Det er sikkert mange som "lider av" opplevelsetrang.

Mennesket har alltid flyttet på seg til nye jaktmarker så dette er sikkert nedarvet i genene.

Og hos noen er da dette sterkere enn i andre.

Men så var dette med å ta sitt ansvar da. Du har ansvaret for et lite barn.

Planlegg heller noen feriereiser der du kan oppleve litt mer enn å bare ligge på stranda eller være dritings.

[Gjest Gjest]

Du er deg, og sånn er du. Høres ikke ulovlig ut det du tenker, så hvis det er det du vil, så er det bare du som kan leve ditt liv. Men prøv å ikke sår for mange mennesker på din vei.

[AnonymBruker]

TS her..

Høres faktisk beroligende ut..! Har ofte følt at jeg er den eneste som føler det sånn.

Man sårer alltid mennesker i livet, men jeg flytter ikke uten videre Jeg er for glad i barnet mitt og det ansvaret det faktisk innebærer å ha et barn.

Hvorfor er jeg ikke født mann? hehe

Anonym poster: daa1e2af89d712d50a2db02181de35ed

[AnonymBruker]

Planlegg heller noen feriereiser der du kan oppleve litt mer enn å bare ligge på stranda eller være dritings.

Det er planen! men først må jeg få meg en jobb som ikke innebærer å jobbe helg hele tiden.

Anonym poster: daa1e2af89d712d50a2db02181de35ed

[Steinar40]

Det er planen! men først må jeg få meg en jobb som ikke innebærer å jobbe helg hele tiden.

Anonym poster: daa1e2af89d712d50a2db02181de35ed

Ja, men selv om du jobber helger så har du jo ferie.

Du bør fokusere på opplevelseferier, tenker jeg. Og så kan du bruke lang tid på å planlegge dette

Og lykke til med jobbsøkinga.

[AnonymBruker]

De fleste mennesker søker noe annet enn det de har.

Om jeg var deg ville jeg spurt meg selv hva som mangler. Identifiser hva som er den forsvunne puslespillbrikken. Oppleve verden? Bli annerkjent for dine talenter? Finne dine talenter? Gjøre en god jobb? Gjøre en meningsfull jobb? Gjøre karriære? Føle at du har kontroll over eget liv? Føle at du mestrer noe? For om du skulle ta løs ut i verden så sitter djevelen (mangelen) med på lasset og du er like langt.

Men ikke forvent at alt skal "falle på plass" magisk. Det gjør nemlig ikke det. Om en slutter å lengte etter noe mer er et bekymringstegn av de aller største.

Anonym poster: 959275d248dc1de39e70b60f1ff53d51