Lykkepillen til en ungdom på 13?

[Gjest Fast bruker]

Har en ungdom som i noen år har hatt kontakt med BUP og PPT. For en god stund siden ble det snakket om at h*n har ADD og vi ventet på utprøving av Ritalin. Nå mener BUP at h*n har en depresjon og snakker om medisinering. Jeg må innrømme at jeg er skeptisk til å sette en 13-åring på "lykkepillen"

Noen erfaringer og/eller synspunkter?

[PATS]

Det høres helt villt ut!

Lettvindt løsning av det offentlige... Lettere det enn å lære 13 åringen hvordan han skal takle hverdagen "på egenhånd"...

Hvordan blir det da når livet slår han i trynet når han er eldre?

Ingen går ubekymret gjennom livet...

[Lille Rosin]

Jeg ville bare godtatt lykkepilllen hvis han samtidig fikk annen behandling. F. eks psykologisk rådgivning.

[MarianneE]

Tenåring eller ikke: Jeg er super skeptisk til lykkepillen uansett.

[Gjest Anonymous]

Jeg også. Ser det vel egentlig bare som en midlertidig løsning.

Det skjer så mye med en 13 åring hormonelt sett attpåtil så jeg synes det virker litt rart

[Gjest Fast bruker]

H*n har hatt det tøft på ulike måter over flere år og er tydelig veldig depressiv i tankegangen. H*n trenger helt klart hjelp.

Jeg stritter i mot med tanke på "lykkepillen" men har vi noen alternativer? Synes det faktisk var lettere å forholde oss til ADD og Ritalin. Noe som også kunne forklare en hel del av det h*n sliter med.

Pats: Synes du tar alt for lett på det. Hvem har sagt at en 13-åring virkelig ikke kan gå på tryne? Trenger ikke å være voksen for å klare det.

Gamle Alex: Jeg skulle ønske det var et hormonelt utslag av puberteten. Det hadde gjort ting enklere for oss. Dessverre så er ting mer alvorlig.

Lille Rosin: Takk for godt råd. Dersom det skulle gå så langt så vil vi forlange psykologisk behandling også.

[Gjest Anonymous]

Hei igjen :-)

jeg mente ikke at det var hormonene som var problemet :-) Skjønte at har var det alvorlige problemer og at du overhodet ikke tar lett på det :-) . Mnete mer at jeg er usikker på om hormoner og lykkepillen er en god sammensettning når han er så ung

[Gjest Fast bruker]

Da skjønner jeg hva du mente :-)

Det er absolutt noe å tenke på også. Men BUP burde vel ha kunnskap nok når det gjelder medisinsk behandling av ungdom eller....? De har i utgangspunktet min tillit, men allikevel... Er bekymret for hva den type medisin kan gjøre med en ungdom. Men kanskje alternativet uten er verre... Hvem vet... Vil jo bare gjøre det som er best for ungdommen, men her skorter det på mine kunnskaper.

[Gjest Starya]

Barn kan også få depresjoner, og da kan de ha behov for medikamentell hjelp på lik linje med voksne.

Jeg mener også å ha lest at fagfolk er blitt mer oppmerksomme da symptomer på psykiske lidelser som for eksempel manisk depressiv kan forveksles med ADHD.

[Gjest Poirot]

Synes det er verdt å prøve.

Ritalin er ikke barnemat det heller, men må man så må man.

Vet om en ungdom med adhd som begynte md homeopatmedisiner. Vi fant aldri ut om de hjalp, men homeopaten ble et fristed der han fikk snakke ut om mye. Og det var jo positivt i seg selv.

[Gjest Starya]

Noen linker:

http://www.helsenytt.no/artikler/psykbarn.htm

http://www.legemiddelverket.no/terapi/publ...on-hos-barn.htm

[Gjest gjesta]

Snakk med helsepersonell og sørg for profesjonell hjelp i tillegg til evt. "lykkepille". Lykkepille er ikke nødvendigvis en enkel løsning, i mange tilfeller kan det være redningen og en hjelp til løsning.

[PATS]

Det jeg mente var at alle går på en smell av og til. Det er en del av livet..

Det jeg er skeptisk til i forhold til en 13 åring, er hvilke signal effekt det gir å gi han "lykkepillen". Jeg ville uansett prøvd ALT annet før jeg gikk med på å gi han "lykkepillen".

[Gjest Starya]

Jeg forbanner den som først kom opp med kallenavnet "lykkepillen"...

[Usikker]

Jeg forbanner den som først kom opp med kallenavnet "lykkepillen"...

Jeg og.....

[Gjest gjesta]

Enig med Starya og Usikker. Navnet gir assosiasjoner til noe den slettes ikke er og er sikkert noe av grunnen til at så mange er skeptiske.

Jeg har en i familien som i ung alder fikk antidepressiva. Litt forundret nevnte jeg dette for legen min - og fikk en skikkelig innføring og forklaring om bruken av disse. At det kalles lykkepille er rett og slett helt feil.

[Gjest Anonymous]

Tja.

Verken Ritalin eller Seroxat er alfabetkjeks, akkurat. Dette er hva legene er så keene på å gi deres søte små:

Ritalin fungerer svært likt amfetamin, idet at stoffene øker dopaminnivået i hjernen. Dopamin frigjøres også av "ecstacy". Av små mengder Ritalin blir man svært fokusert. Ingenting er kjedelig, og det er direkte gøy å gjøre lekser, lese bøker, eller vaske gulvet.

Amfetamin er forøvrig et av de dopene som fucker deg opp aller mest over tid; heroin om det er rent nok ødelegger psyken din betydelig mindre.

Seroxat virker også på den andre reseptoren i hjernen som "ecstacy" gjør. Ecstacy slipper ut serotonin (og dopamin) mens Seroxat hindrer kroppen i oppta serotoninen. Begge midlene øker dermed, på hver sin måte, serotoninnivået i hjernen. Serotonin er forøvrig den neurotransmitteren som identifiseres med lykke- og forelskesfølelser.

Det var litt enkel teori. I praksis?

Vel, Ritalin funker for speedfreakere. Ihvertfall i små doser, på større doser blir det betydelig kjipere (ganske stressende og vondt, egentlig) enn speed. ADHD-barn leser bedre på Ritalin. Vel, studentene leser bedre på speed. Er det grunn god nok til å ta det?

Hardbarka hobbynarkomane, som lett setter til livs en neve ecstacy og skikkelige brøytekanter med speed på en natt, spyr som fulle fjortisjenter av to stakkars Seroxat.

Ritalin og Seroxat i skjønn forening virker på de samme reseptorene som ecstacy. Old-school ravere ville solgt sjela si for andre gang for å få den kombinasjonen servert sammen med cornflakesen på en mandags morgen (og tirsdag, onsdag, tors.....).

Men for all del. Ta ikke ordet til en gammel ex-"entusiast". BBC har også noe de ville ha sagt: http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/2976498.stm

[femme fatale]

Må si jeg synes "gjest" over gir et flåsete og ensidig svar. Det er sant at f.eks seroxat er et sterkt legemiddel, og ikke skal tas lett på, men det har jo også hjulpet en rekke mennesker. Dyp depersjon er ikke alltid noe man kan "snakke" seg ut av, noen ganger er det faktisk noe som er feil i hjernen, og da trenger man medisiner for å rette det opp. Det er vist mange som tror at så fort man får snakket om problemene sine og finner noen som forsår en, så går alt over...

Som andre her sier, ordet "lykkepillen" er et forferdelig misvisende ord, man blir slett ikke lykkelig av disse pillene. Derimot gir de deg en mulighet til å tenke klarere,slik at du ser at det kanskje er lys i enden av tunnelen alikevel. Men det å gå disse pillene til en 13 åring skal tenkes nøye over, de kan gi noen fæle bivirkninger som kan være harde å takle for en så ung person.

[Gjest Moonshadow]

Lykkepillen er ikke bra og i alle fall ikke i så ung alder. Var selv bare 14 første gangen jegh begynte på de men slutta etter kort tid. Nå har jeg gått på de i ett år men slutta for to uker siden. Man kan fort bli veldig likegyldig til ting og det kan være veldig farlig. Du føler deg ikke like deppa lengere men man slutter etter hvert og føle glede også. Jeg lå på psykriatisk sammen en dame som hadde fått livet sitt ødelagt av lykkepillen. Hun følte ikke glede når barna hennes tok rundt henne en gang. Hun gikk til sak mot legen som ga de til henne og hun vant.

[Pip]

Aldri kjekt å setje barn/ungdom på sterke medisiner - og dei fleste legar/behandlarar er nok òg meir kritiske i slike tilfelle.

Eg har sjølv hatt ein 8-årig elev som begynte på Ritalin. Eg syntes det var forferdeleg - å skulle bidra til (eg måtte medisinere han på skulen) å dope ned eit så lite barn. Men samtalar med lege, skulepsykolog og foreldre gjorde at me fann det tenleg å prøve (sjølvsagt foreldra som bestemte til sjuande og sist!), og det opna ei dør til ei heilt ny verd for denne guten. Han oppdaga etter to veker den store gleda av å kunne sitje i ro med ei bok - no er det det beste han veit. Sjølvsagt er det biverknader - han er tynn som ein strek, pga. nedsett matlyst, og han vert fort trøytt. Men, faktisk - å ha opplevd han før, gjer meg overbevist. Kanskje lever han kortare, og det er etisk vanskeleg med så sterke stoff, men han har ein heilt annan livskvalitet - og det unner eg han.

Poenget mitt er: me SKAL vere skeptiske til kombinasjonen sterke medisiner og barn, men av og til KAN det vere den beste løysinga!

Håpar de finn ut av det i dette tilfellet òg - og som andre seier - han bør få tilbod om terapi/oppfølging ved sida av!