Jeg føler (og har) alt for mye ansvar overfor familien min...

[AnonymBruker]

Beklager hvis innlegget er rotete og til tider uforståelig, men jeg er så utrolig fortvilet akkurat nå...

Jeg er en jente på 20 år som for tiden bor sammed med min mor, og bror på 25 år. Jeg er i fast jobb, broren min er lærling og mamma er uføretrygdet på grunn av psykiske problemer. Nå har jeg fått meg leilighet og er utrolig klar for å flytte, men klarer ikke fordi jeg føler jeg har alt for mye ansvar overfor familien min.

Siden jeg er den eneste i fast jobb er det jeg som betaler alt av mat og andre ting som trengs, telefonregninger og slike ting. Broren min har den siste tiden vært litt treg med regningene, og han skylder meg 4000 kr. Mamma var treg med EU-kontrollen på bilen og jeg må betale 1500 kr bare der. Og jeg har tross alt mine egne ting å betale for!

Jeg har hatt lyst til å flytte lenge. Mest fordi jeg ikke har det bra hjemme. De gir meg skyldfølelse hvis jeg ikke betaler det de vil. Alle pengene mine går til jeg har ikke kjøpt noe til meg selv på mange måneder bortsett fra mat. Det er så ufattelig tungt for meg. Jeg er den yngste i familien, og bør absolutt ikke ha slikt ansvar, og det forstår jeg veldig godt.

Min mor krever nå at jeg setter flyttinga på vent selv om jeg allerede har overtatt leiligheta og har husleie og strøm å betale der. Broren min har fått inkassokrav på 4000 kr og det har jeg tydeligvis fått ansvaret om å betale. Jeg tjener ganske mye selv om jeg kun har 50% stilling, men å måtte betale denne og så husleie og strøm og kjøpe blant annet hvitevarer og ting jeg trenger for å bo for meg selv blir alt for mye for meg.

Vi hadde en stor krangel nå nettopp der jeg forklarte mamma hvor glade jeg er i begge to men at jeg alene ikke klarer å betale alle utgiftene deres. At det ikke bør være mitt ansvar. Hun begynte med at ja, da havner vel de på gata og får masse skyld og gjeld over seg, at hun skal gå ned på nav for å skaffe seg jobb og bli enda mer syk og at det da er min feil. At jeg bare skal flytte, for meg driter de i.

Jeg griner og jeg takler ikke dette lenger. Jeg vil ikke bo her, men jeg er alt for glade i dem til å bare flytte og ignorere hele greia. Det gjør meg ingenting å betale ting for de, men det er så mye. De forstår ikke hvor mye press de faktisk legger på meg og at jeg føler meg elendig. Jeg føler at jeg er nødt til å si opp leiligheta før jeg faktisk har rukket å bo der fordi pengene til husleia istedetfor må gå til deres ting.

Jeg er så frustrert! Og jeg vet ikke engang hvem jeg kan snakke med. Er det noen som har gode råd?

Anonym poster: 527996c01fea1bb0ba0983781ce98ab4

[AnonymBruker]

Huff..dette var meg for noen år siden. Det eneste jeg fikk ut av det var et stort studielån (det gikk med til hverdagens utgifter) og en stadig svartere samvittighet for alt jeg ikke klarte å hjelpe dem med.

Det er helt urimelig å kreve dette av deg, og du er faktisk ikke ansvarlig for å betale for dem. Samvittighetsgnaget kan knuse deg helt. Kom deg bort, og ikke la dem holde deg tilbake.

Vær helt ærlig med deg selv: Hvor lenge synes du det er greit å betale for dem? Og tror du virkelig at dette vil endre seg? Du kan ikke betale for dem resten av livet!

For meg sluttet det på en trist måte (pga naturlig dødsfall), men jeg sto i det til siste dag. Fortsatt har jeg vondt fordi jeg så gjerne skulle ha gjort mer. Det blir nesten en livsstil der du lever bare for andres behov.

Det eneste rådet jeg kan gi deg er: Behold leiligheten og flytt! Du skal bare være ansvarlig for deg selv. Voksne mennesker skal klare seg selv, og de får hjelp hvis de virkelig trenger det. Det er ikke ditt ansvar!

En stor klem til deg

Anonym poster: cf2aeceef4df181b28398f0fdc83620c

[Gjest Summers]

Vet ikke hva du bør gjøre, men du kommer jo til å flytte ut snart uansett så moren din sine utgifter må tilpasses hennes inntekter. Sett opp budsjetter og se hva hun har råd til og hva hun ikke har råd til Kanskje har hun ikke råd til å bo der hun bor eller ha bil.

Broren din sitt inkassokrav får han betale selv.

[AnonymBruker]

Dette er IKKE ditt ansvar på noen måte, og moren din er en ufattelig uansvarlig person som prøver å helle dette ansvaret over hode på deg.

Flytt, prioriter deg selv - du må huske at hvis noen skal fø på din voksne bror - så er det ingen andre enn han selv. Om moren din tar på seg ansvaret om å fø på han, så er det HUN som har det ansvaret og det kan IKKE flyttes viderer over på deg.

Både moren og broren din er voksne mennesker, som både kan og skal ta vare på seg selv uten din hjelp - om broren din får inkassokrav og moren din ikke betaler EU-kontrollen så er det de som har gjort noe dumt og det er de som skal ta konsekvensen av det.

Flytt så fort du kan!! Og se deg ikke tilbake før mor og bror har skjønt at de må ta ansvar for seg selv, sin egen økonomi og sitt eget liv.

Anonym poster: 102479f1ebaea2da0e0e23283110c31f

[AnonymBruker]

Flytt!

Anonym poster: 613400c89f5f2e1274b93f0b3d6ee3ef

[lalaB]

Det at DE har økonomiske problemer er ikke noe som skal gå ut over deg!

Moren din får uføretrygd, og den skal dekke hennes utgifter. Hvordan bruker hun pengene dersom du må betale alt? Og broren din som er 25 år, burde kanskje lære litt av å styre sin egen økonomi. Be han se igjennom noen episoder av luksusfellen

Jeg syns du bør flytte for deg selv, også får du si klart i fra at det faktisk ikke er ditt ansvar å styre deres økonomi!

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar, de fikk meg til å føle mye bedre

Jeg skjønner jo selv at jeg er nødt til å flytte, det er jo ikke sunt for hverken meg eller de at jeg på min side bruker alle pengene mine på dem, mens de er avhengig av meg for penger. Den eneste grunnen til at jeg ikke har flyttet enda er fordi mamma som sagt gir meg utrolig med skyldfølelse når jeg nevner det og prøver ekstremt hardt på å få meg til å tro at jeg aldri kommer til å klare meg alene.

Vi står veldig nære hverandre alle sammen, spesielt jeg og min bror og jeg føler absolutt ikke at jeg er sint på dem for dette. Det er selvfølgelig veldig irriterende til tider men jeg gjør det gjerne siden jeg er så glade i de, men ikke når det gjelder såpass store beløp og spesielt ikke nå når jeg skal flytte for meg selv.

Jeg har på ingen måte tenkt til å ikke flytte. Jeg skjønner at jeg må bort fra dette, men jeg er så redd for hva som kommer til å skje med de når jeg og min inntekt ikke er der lengre, og om de kommer til å være sinte på meg, spesielt mamma. Det er, som fler har sagt, ikke mitt ansvar men jeg tenker mye på om de kommer til å ha det bra - det er det som holder meg igjen her.

Anonym poster: 527996c01fea1bb0ba0983781ce98ab4

[AnonymBruker]

Hvis moren din til og med prøver å gi deg dårlig samvittighet over det, så vil jeg gå så langt som å si at hun totalt har sviktet som mor.

Hun trenger en oppvekker, det gjør din bror og - derfor SKAL du flytte så de må klare seg selv.

Anonym poster: 102479f1ebaea2da0e0e23283110c31f