"Stoppe å stresse" så kommer barna... ARG!

[AnonymBruker]

To på jobb pratet i dag om tanten til ene barnet (jobber i barnehage) som hadde hatt godt av å få barn selv, for hun alltid hadde ett eller annet å klage på når hun hentet tanteungen sin, ingenting er godt nok for tantes lille gull. De satt og snakket seg i mellom og hun ene mente at hun hadde hørt at tanten og onkelen hadde vært prøvere en stund (ikke alltid like greit å jobbe på en liten plass, før eller senere vet alltid en eller annen noe).. Det var jo bare å stoppe å stresse med å få barn, så ville det løse seg selv. De viste om flere som hadde gitt helt opp å få barn, eller vært prøvere i flere år (sluttet å stresse) for så å bli gravid.. Jada blablabla....

Jeg satt i andre enden av rommet og fikk med meg hele samtalen.. og vi har jo "bare" vært prøvere i 1 år og 4 måneder, har ikke sagt noe på jobb at vi holder på..

Det er ikke like lett for alle, har mest sansynlig ikke fått igjen eggløsning etter ppille slutt, og har hatt mensen 5 ganger siden sommeren i fjor. Er igang med utredning og går egentlig bare å venter på å starte med pergo.

Syns folk kan tenke seg litt om før de snakker.. Selv om det funker for noen å bare se på hverandre, betyr ikke det at alle har det like enkelt..

Nå sitter jeg og anger litt på at jeg ikke sa noe, men vet og at hadde jeg sagt noe hadde jeg sikkert ikke klart å holde tårene tilbake heller (litt sårt emne og følelsemenneske så det holder).

Hva sier dere til slike folk? Lar dere de bare snakke?

Anonym poster: 40934f3b8ffb1257933f82b92fa29759

[Karabista]

Jeg bruker bare å si at det kan da ikke være så enkelt om man har prøvd en stund. Har nok dessverre klart å smelle ut " Hvis det var så enkelt å få barn ville man vel aldri hørt om noen som prøver for alle ville gått rundt gravide hele tiden" og " Det synes jeg man skal holde seg for god til, å synse om andres helse"... jeg tror nok flere har skjønt at jeg er en prøver, men akkurat nå bryr jeg meg ikke lengre. folk får mene hva de vil bare de ikke sier det til meg;)

[AnonymBruker]

Det er den største myten i forhold til ufrivillige barnløse. Helt håpløst at folk fortsatt tror det.

Det skal ekstreme kriser/depresjoner til før kroppen slutter å lage eggløsning. For det er det eneste som kan skje. Vanlig stress, tankevirksomhet og nedstemthet ved prøving har ingen innvirkning på resultatet. Dette er det forsket på.

Anonym poster: 3427680e8c499edac6996683aeb8a387

[AnonymBruker]

Barna kommer når man minst ønsker de.

Anonym poster: cceaf943e060e0e4931bb0a1a51e0174

[Nique]

Jeg har gitt opp å prøve å innformere mennesker rundt meg om at det faktisk ikke er stress somer grunnlag for barnløsheten vår ( takk for den liksom, det er min egen feil altså?). Folk får mene hva pokker de vil, så får de heller leve med at jeg ignorer dem

[hittah]

Det er den største myten i forhold til ufrivillige barnløse. Helt håpløst at folk fortsatt tror det.

Det skal ekstreme kriser/depresjoner til før kroppen slutter å lage eggløsning. For det er det eneste som kan skje. Vanlig stress, tankevirksomhet og nedstemthet ved prøving har ingen innvirkning på resultatet. Dette er det forsket på.

Anonym poster: 3427680e8c499edac6996683aeb8a387

Skulle gjerne hatt kildene dine på dette utsagnet.

[AnonymBruker]

Skulle gjerne hatt kildene dine på dette utsagnet.

Det er bare å ta noen raske søk, så finner du kilder. Det debattanten skrev stemmer.

Anonym poster: 7e548928ba0d7170f094a50a12ae9023

[Rockymor]

Vi var ufrivillige barnløse i 5 år, med 4 mislykkede IVF bak oss. Selv HATET jeg de ordene; må bare ikke stresse, så skjer det...."

Veeeeel, var faktisk det som skjedde! Fått beskjed på sykehuset at det ville nok ikke bli biologiske barn på meg og eggdonasjon var beste løsning. Senket skuldrene mens vi sparte opp penger, og der satt spiren... Og jeg har liksom tette eggeledere, endometriose og hormoner på ville veier. I tillegg mente de at kanskje immunforsvaret mitt jobbet mot oss og stødte ut det som ikke var 100% meg, dvs embyoet.

Her sitter jeg med en gutt på 15 mnd og en bollemage... Man skal aldri si aldri!

MEN når det er sagt, jeg virkelig hatet de ordene selv!!

Endret 11. november 2012 av Rockymor

[Supergla88]

Syns også at folk kan tenke seg om før di snakker.. Har vært oppi en lignende episode der jeg jobber, og jeg sa ifra.. Og fortalte min historie.. De beklagte seg faktisk!

[AnonymBruker]

Dette med å ikke stresse slik at man blir gravid er vel veldig vanlig å si. Jeg hørte det stadig før. Utsagnene ble dummere og dummere når jeg ble gravid da..Om jeg skulle konfrontere alle med idiotiske ideer så hadde jeg vært venneløs. Når jeg blir såret av slik uvitenhet så er de følelsene mitt ansvar, ikke andres.

Nylig prestrerte en veninne å si at det var kjedelig for henne når mødre tok med seg skrikerungene sine på cafe, fordi de ikke fikk ungen til å slutte å skrike. Vel, der satt vi på cafe med min lille skrikerunge - faktisk. Teit kommentar, men stemningen hadde blitt passe dårlig om jeg da skulle konfrontere henne.

Anonym poster: ddbb68bd94d9b989bc1e242d3541d037

[AnonymBruker]

Jeg har selv erfart at det kan være en sammenheng mellom stress og barnløshet. Dessuten har jeg sett det mange ganger hos andre. Det er ikke uvanlig å bli gravid under f.eks en adopsjonsprosess. Selv ble jeg gravid da vi startet opp utredning. Vi hadde forsøkt intenst et par år uten å lykkes, og jeg hadde nesten begynt å slå meg til ro med at vi aldri kom til å få barn. Men vi startet likevel med utredning, og vips, der satt den.

Jeg har forresten også opplevd å bli gravid med en annen mann ved første møte. Det passet selvsagt uhyre dårlig...

Jeg tror at kroppen er mye mer sensitiv enn vi aner, så jeg tror på en sammenheng mellom barnløshet og stress. Det er jo en kjent sak at fokuset kretser ekstremt mye rundt graviditet og barn i en prøveperiode, enten man vil eller ikke. Og dette reagerer kroppen på, det er jeg overbevist om. Det er bare slik det er, og er egentlig ikke noe å bli provosert for.

Anonym poster: 52cecc7f2172a65700bd1ed78ce71d54

[Heisenberg]

Jeg har selv erfart at det kan være en sammenheng mellom stress og barnløshet. Dessuten har jeg sett det mange ganger hos andre. Det er ikke uvanlig å bli gravid under f.eks en adopsjonsprosess. Selv ble jeg gravid da vi startet opp utredning. Vi hadde forsøkt intenst et par år uten å lykkes, og jeg hadde nesten begynt å slå meg til ro med at vi aldri kom til å få barn. Men vi startet likevel med utredning, og vips, der satt den.

Jeg har forresten også opplevd å bli gravid med en annen mann ved første møte. Det passet selvsagt uhyre dårlig...

Jeg tror at kroppen er mye mer sensitiv enn vi aner, så jeg tror på en sammenheng mellom barnløshet og stress. Det er jo en kjent sak at fokuset kretser ekstremt mye rundt graviditet og barn i en prøveperiode, enten man vil eller ikke. Og dette reagerer kroppen på, det er jeg overbevist om. Det er bare slik det er, og er egentlig ikke noe å bli provosert for.

Anonym poster: 52cecc7f2172a65700bd1ed78ce71d54

Folk blir gravide hver dag. At noen da gjør det når de starter utredning eller adopsjonsprosess tror jeg skylles mer tilfeldigheter enn det gjør at de "slutter å stresse".

Kroppen er en følsom "maskin" men akkurat hvordan mener du stress (som ikke er annet enn et ønske om å bli gravid) forhindrer noen i å bli gravide? Svømmer sædcellene dårligere? Blir livmorslimhinnen mindre mottagelig? Hva konkret mener du "stresset" gjør?

[AnonymBruker]

Folk blir gravide hver dag. At noen da gjør det når de starter utredning eller adopsjonsprosess tror jeg skylles mer tilfeldigheter enn det gjør at de "slutter å stresse".

Kroppen er en følsom "maskin" men akkurat hvordan mener du stress (som ikke er annet enn et ønske om å bli gravid) forhindrer noen i å bli gravide? Svømmer sædcellene dårligere? Blir livmorslimhinnen mindre mottagelig? Hva konkret mener du "stresset" gjør?

Hvorfor skjer dette så ofte som det gjør da, om det ikke er noen sammenheng? Hvorfor er det så mange som ikke blir gravide, til tross for at ingen leger finner noe fysisk galt med disse parene? Hvordan forklarer man dette? Da må det jo være en psykologisk årsak til det.

Anonym poster: 52cecc7f2172a65700bd1ed78ce71d54

[AnonymBruker]

Hvorfor skjer dette så ofte som det gjør da, om det ikke er noen sammenheng? Hvorfor er det så mange som ikke blir gravide, til tross for at ingen leger finner noe fysisk galt med disse parene? Hvordan forklarer man dette? Da må det jo være en psykologisk årsak til det.

Anonym poster: 52cecc7f2172a65700bd1ed78ce71d54

Det er ikke mange som blir gravide når de står i kø for IVF eller adopsjon, det er noen. Og de hadde nok blitt gravide uansett en eller annen gang. Når man ikke finner noe galt så det dermed ikke sagt at det ikke er noe galt, men man kan ikke sjekke absolutt alt. Og noe kan ha rettet seg eller man kan ha skikkelig flaks.

De finner absolutt ingen sammenheng mellom psykologisk eller fysisk stress og barnløshet, dette er det forsket mye på pga mytene om dette.

Tenk på alle menneskene i verden som lever i forferdelige situasjoner som krig, sult, mishandling osv, det er stressende det. Men de blir gravide de også.

Anonym poster: 3427680e8c499edac6996683aeb8a387

[AnonymBruker]

Hvorfor skjer dette så ofte som det gjør da, om det ikke er noen sammenheng? Hvorfor er det så mange som ikke blir gravide, til tross for at ingen leger finner noe fysisk galt med disse parene? Hvordan forklarer man dette? Da må det jo være en psykologisk årsak til det.

Anonym poster: 52cecc7f2172a65700bd1ed78ce71d54

Skjer det virkelig "så ofte"? Eller baserer du dette på at du kjenner noen som har hørt om noen der tanta til stebroren ble gravid da hun sto i adopsjonskø?

Er det "så mange" som ikke kan bli gravide selv om legen ikke finner noe galt? Selvfølgelig skjer det fra tid til annen, og det er det nok to grunner til. Legene kan ikke finne ut av alt som er galt, og selv om det ikke er noe galt vil noen bruke lang tid siden det er bare 25% sjanse for å bli gravid i hver syklus. Det må ikke være psykologisk bare fordi legen ikke finner noe galt.

Anonym poster: 4bd5529ccac267820e9f607100e62d83

[Athene]

Hvorfor skjer dette så ofte som det gjør da, om det ikke er noen sammenheng? Hvorfor er det så mange som ikke blir gravide, til tross for at ingen leger finner noe fysisk galt med disse parene? Hvordan forklarer man dette? Da må det jo være en psykologisk årsak til det.

Anonym poster: 52cecc7f2172a65700bd1ed78ce71d54

Det skjer ikke ofte. Det skjer veldig, veldig sjeldent. Det er bare det at det ene paret som opplever dette snakker høyt og bredt om det. Mens de titusener som ikke opplever det venter tålmodig videre.

[AnonymBruker]

Mine foreldre prøvde i 8 år å bli gravide. De fikk til slutt beskjed av legen at de begge var sterile, og at de aldri kunne få egne barn. Derfor adopterte de - min storebror. 2 år etter kom jeg, overraskende på naturlig vis.

Anonym poster: f567d4f19916a7fcb368c09db0b66be5