Savner og sørger over en psykopatisk eks...

[AnonymBruker]

Etter tre år i et av-og-på forhold med en jeg mener er psykotisk, gikk jeg fra han. Dette er over 6 mnd siden, men jeg sliter fryktelig:( Han virket veldig avbalansert og rolig da vi møttes, men oppdaget mye rare sider ved han etter noen mnd. Har aldri vært i et vondt forhold før, var gift med en omtenksom og flott mann før det.

Han var iskald følelsesmessig, grådig, frydet seg over andre`s fall og kunne stenge meg ute over flere timer, men hvis jeg fikk en tlf, skulle han ha oppmerksomheten min med en gang. Det hendte oftere og oftere at han tok tak i meg etter vi kom hjem fra fester. Knuste mobilen min og ropte usanne ting om meg. Gråt meg ofte i søvn, tok opp problemet neste morgen, men fikk beskjed om å ikke ødelegge dagen hans.

Han hjalp meg aldri med praktiske eller økonomiske ting, enda han var ekstremt dyktig på disse tingene hos seg selv. Han ringte meg hele døgnet, fra jeg våknet til jeg sovnet. Hvis jeg skadet meg, ble han enten flirfull eller overså meg. Jeg betrakter meg som en populær og flott jente, men nå er jeg bare en skygge av meg selv:( Mistet tro på fremtiden og på meg selv. Er veldig sliten og gråter hver dag.

Han kuttet all kontakt med meg da jeg gikk, så har hverken sett eller hørt fra han siden. Han har hatt bare sporadikse forhold, han er i slutten av 40 årene. Fikk høre at han har fått ny dame bare et par mnd etter bruddet og at han virker glad ovenfor venner og kollegaer.

Så nå undrer jeg på hvorfor jeg sliter slik, når vi hadde så dårlig? Gått ned 8 kg, og føler meg helt ned. Jeg er t.o.m sjalu på den nye dama hans?

Vært godt å få hørt fra noen som kan gi med litt råd nå...

Anonym poster: 7d6b6ff8adaafb00d49a8ac9aadf6836

[Gjest blomst]

Har vært i et kort forhold med en en sånn jeg og. Mildere enn i ditt tilfelle da. Ingen vold/knusing av ting og tang, og godtet seg heller ikke hvis jeg skadet meg.

Jeg orker ikke å fortelle så mye om hvordan han var/er akkuratt nå, men spør gjerne hvis det kan ha noe å si for deg

Folk med slike pesonlighetsforstyrrelser (hvis jeg kan kalle det det?) nærer av å trykke andre ned. De skaper avhengighet ved å styre følelsene dine. Han bestemmer om du har det bra (er fin mot deg) eller om du skal ha det dårlig (fryser deg ut eller er slem på andre måter). Han veksler mellom væremåter og forvirrer deg. Hadde han bare vært stygg og ekkel hadde du aldri likt han, sant? Men han er snill og kjærlig innimellom, så da blir du i forholdet.

Du savner og sørger fordi du har mistet den "gode delen" av han. Dette er kjærlighetssorg, og går over etter en tid. Helt normalt etter et brudd. Du tenker kanskje at hvorfor i alle dager savner jeg den dritten? For du VET jo at han var en dritt. Men tro meg, det er helt normalt å føle som du gjør. Følte det på samme måte når jeg gikk fra min eks.

Beklager surring og lite utfyllende innlegg. Sitter med migrene Men spør gjerne om det er noe... Jeg svarer gjerne

[Gjest Darthoven]

Du trenger profesjonell hjelp. Du ble mishandlet av en tidligere psykopat-kjæreste, og nå savner du ham. Det er ikke normalt, og det er lite sannsynlig at noen her kan hjelpe deg.

[humalla]

Det er nok vanskelig for deg Jeg håper du finner den støtten du trenger for å komme deg gjennom sørgeperioden. Jeg har trua på deg. Og husk: Når en dør lukkes, åpnes en annen. Prøv å finn den døra som har lukket seg opp. Lett for meg å si, som ikke står i din sitasjon...Men uansett, ønsker deg alt godt

[AnonymBruker]

Det er forholdsvis normalt å sørge selv etter dårlige forhold. Og selvtilliten din har jo blitt brutt ned og vært "avhengig" av hvordan han behandlet deg, så det kan være uvant å stå på egne ben og verdsette seg selv som du fortjener. Kanskje det hadde vært bra for deg å snakke med noen profesjonelle? Fastlege, en eller annen støttetelefon, psykisk helsetjeneste der du bor eller noe sånt? Antagelig trenger du bare litt tid og bearbeiding for å få deg selv på plass igjen.

Min erfaring fra et dårlig forhold (langt fra så ille som ditt!) er at jeg ble mye mer usikker og avhengig av han jeg var sammen med, inkludert sjalu, sint osv, enn nå når jeg er i et godt forhold. Kjærlighet er faktisk ikke det samme som avhengighet eller usunt savn og bekreftelsesbehov. Men det hender en forveksler de følelsene.

Anonym poster: 1c83cad34c801829224bcaeab24a98b5

[AnonymBruker]

Takk for råd! Jeg har og mottar profesjonell hjelp, men er fortsatt i `hengemyra`. Jeg har klart å fungere i jobb heldigvis, Nå må jeg bare ta tiden til hjelp,

Ja det er akkurat som du beskriver det gjest_blomst! Var helt satt ut av spill når humøret hans skiftet stadig. Tenkte at jeg med livsgleden og det gode humøret mitt, skulle klare å få han snill. Men energien ble sugd ut av meg, men sant skal sies, jeg fant meg ikke i behandlingen bestandig, så jeg eksploderte innimellom En deilig, men slitsom følelse!

Anonym poster: 7d6b6ff8adaafb00d49a8ac9aadf6836

[Gjest Gjest]

Hvor er DU TS ? jeg tror du skal være veldig glad for at du ikke har noe med han å gjøre mere, han vil ødelegge livet ditt, vil du ha det sånn da ? nei finn deg en som er normal du ellers så blir du unormal selv, tror ikke du vil det ? du skal bare tenke: stakkars henne som er i kontakt med han grøss og gru, klem

[Rubies_]

Du trenger profesjonell hjelp. Du ble mishandlet av en tidligere psykopat-kjæreste, og nå savner du ham. Det er ikke normalt, og det er lite sannsynlig at noen her kan hjelpe deg.

Vel, jeg er uenig. Det er faktisk ganske normalt å savne noen man har tilbragt så mye tid med, og vært i et seriøst forhold med, enten det er en gal person (liker ikke begrepet psykopat om mennesker som ikke har diagnosen psykopati) eller en snill og omtenksom person. Saken er at man kan knytte seg til en person som behandler en dårlig, og man kan elske den personen på tross av de negative tingene. Fordi innimellom de negative tingene er det et eller annet som gjør at man føler tiltrekning eller tilknytning til personen. Og den tilknytningen brytes jo ikke umiddelbart etter et brudd... Det tar tid, og det krever refleksjon og motivasjon til å komme seg videre.

Å prate med noen om dette er ikke en dum idè. Du er ikke unormal, rar eller noe slikt, men å snakke med en nøytral person kan være ganske godt. Da kan man få seg en liten aha-opplevelse.

[Gjest gjest]

Både godt og trist å se at jeg ikke er alene. Er selv i samme situasjon som deg. Det du beskriver er identisk med min situasjon.

Jeg orker ikke skrive så mye om det her på åpent forum, men om du logger inn med brukernavn så kan jeg sende deg PM så kan vi "snakke" der.

Jeg kjenner ihvertfall at det er godt å få luftet tankene til noen som har vært i samme situasjon og opplevd hvordan det er å leve med "en sånn" for det er ikke alle som skjønner hvordan det er og hvilken makt de får.

[Gjest blomst]

Takk for råd! Jeg har og mottar profesjonell hjelp, men er fortsatt i `hengemyra`. Jeg har klart å fungere i jobb heldigvis, Nå må jeg bare ta tiden til hjelp,

Ja det er akkurat som du beskriver det gjest_blomst! Var helt satt ut av spill når humøret hans skiftet stadig. Tenkte at jeg med livsgleden og det gode humøret mitt, skulle klare å få han snill. Men energien ble sugd ut av meg, men sant skal sies, jeg fant meg ikke i behandlingen bestandig, så jeg eksploderte innimellom En deilig, men slitsom følelse!

Anonym poster: 7d6b6ff8adaafb00d49a8ac9aadf6836

Jeg var også laaangt nede i perioder min kjærest ikke ville ha noe med meg å gjøre (straffet meg). Jeg skrev lange meldinger til ha, unnskyldninger og what not. Bare for å få lirket et svar ut av han. Det funket som regel ikke. Han tok meg til bake når han selv ønsket det. Han styrte, altså.

Det er ødeleggende for et menneske å bli så til de grader styrt. Man mister på en måte kontrollen over livet sitt, og begynner å tvile på seg selv. Etterhvert mister man også litt av seg selv, livsgnist og humør som du sier. Jeg ble slik at jeg omtrent gikk på nåler, for å unngå konflikter med han.

Folk rundt en forstår ikke hva i alle dager man gjør i et slikt forhold. Og når jeg ser til bake på den tiden, så forstår jeg det heller ikke. Men jeg vet hvor stor makt han hadde over meg, og vet derfor også hvorfor jeg ble i forholdet så lenge som jeg ble. Man må nesten ha opplevd noe sånt for å skjønne det tror jeg.

Ta tiden til hjelp, ts. Husk at du blir mye sterkere når dette er over. Det som ikke knekker deg, gjør deg sterkere, vet du Klem!

[AnonymBruker]

Når man over flere år er sammen med en slik person så blir hele identiten knyttet til person. Alle handlinger, tanker og følelser henger sammen med personen man er sammen med. Man endrer oppførsel, vennkrets, hobbyer, osv for å tilpasse seg personen. Hele identiten er basert på den forstyrrede sin oppførsel.

Når man da går fra personen. Hva skjer da? Jo plutselig har man følelser, tanker, oppførsel som man ikke lenger altoppslukkende baserer på psykopaten lengre. Akkurat som man mistet identiten for å tilfredstille psykopaten i første omgang, mister man identiten for andre gang når man går fra personen. Man må lære seg et helt liv uten en person som styrte livet ditt 500%. Selv om personen var en dritt mot deg, så forandrer det ikke det faktum at han var ALT. Absolutt alt i livet ditt dreide seg om denne personen og du utslettet deg selv. Nå som du har gått vekk fra en person som du tilpasset absolutt alt til, så må du bygge opp en ny identitet.

Selv hvor dårlig han behandlet deg visste du hvem du var når dere var sammen for det dikterte han. Hvem er du som person uten en psykopat som forteller deg hva du skal tenke og føle?

Hilsen person som selv har vært i lignende forhold og gikk.

Anonym poster: 47b37867bd6779ebbeaa7e6474510a89

[Steinar40]

Jeg tror ikke det er lett å forklare hvorfor man ofte reagerer på en slik måte i et usunt forhold.

Poenget er bare at en slik reaksjon som TS nå har er "normalt" (eller hva man skal kalle det).

Det er altså ikke noe galt med deg, TS. Du må bare sørge for å bearbeide ettervirkningene og komme deg videre i livet.

Og det beste er selvfølgelig at du da ikke har noen som helst kontakt med denne fyren. Og ikke hører noe som helst om han ifra andre.

[Steinar40]

Noe av det verste er jo egentlig at denne fyren allerede har ei ny dame.

Hvorfor klarer ikke voksne kvinner å gjennomskue slike gærninger?

Dette problemet burde faktisk vært et eget fag på ungdomskolen for alle jenter.

[AnonymBruker]

Så allrighte tilbakemeldinger jeg får av dere alle, takk Føler at jeg kanskje ikke er helt klin kokos nå! Bare ettervirkningene etter dette som må bearbeides. Skal love å bruke tiden fremover godt, vet mange synes jeg skal få meg en ny kjæreste, men er ikke interesert i det nå.

Ja grøss og gru, stakkars nydamen, håper hun er tøff! Skal prøve å tenke positivt om henne fra nå av, uansett er jo ikke hun skyld i dette.

Jeg kan heller ikke ha kontakt med de vennene vi hadde felles i forholdet, da han står i en stilling hvor han har stor makt. Så jeg sliter litt for å ha mistet de også på vegen.

Anonym poster: 7d6b6ff8adaafb00d49a8ac9aadf6836

[Hawkins]

Jeg synes at anonymbruker i post #11 forklarte dette veldig godt. Har selv erfaring fra et forhold med en manipulativ person med påfølgende indoktrinering, og merker at det først er nå, to år seinere, at identiteten min er noenlunde på plass, og at jeg lærer meg selv å kjenne, uten frekvente instanser av intenst savn og lengsel. Det tar tid, fordi denne eksen din kom ikke med kun negative sider, han eller hun tiltrakk deg på en eller annen måte, og om du har glemt, eller ikke har andre referanserammer, vil de gode periodene bli brent fast i minnet, og det er disse du savner, tapet av de gode stundene, tapet av framtiden dere kanskje hadde, etc.

[Gjest ME]

Kanskje du er selvplager. Du var gift med en flott mann før. Hvorfor holdt du ikke på ham?

Har hørt at noen elsker å være "under" en tyrann.

Du er "hekta" på ham.

Men er han psykopat eller er han psykotisk? Det er to forskjellige ting.