crystalcharm Skrevet 8. november 2012 #1 Skrevet 8. november 2012 (endret) Jeg og samboer hadde for litt siden en jævlig krangel. Den var så patetisk som at han dro til butikken og skulle handle med mitt kort og kom hjem med en vare for mye (en chips for kosens skyld), jeg er i et seriøst sparemodus pga fremtidsplaner og sa ifra at han burde respektere at jeg var i sparemodus og kjøpe kun det vi trenger. Jeg hadde allerede kjøpt masse kos, en 300 kr pizza den dagen. Det ene ledet til det andre, men jeg forsikret meg flere at det var OK men at han skulle samarbeide med meg når det gjelder varer neste gang... Det hjalp ikke, han hisset seg fort opp, ble forbanna og røsket chipsposen over hele gulvet og ba meg rydde opp alt?!? Det ble dråpen, han hadde gått for langt og jeg reagerte sterkt og krangelen begynte. Han nektet å høre hele tiden, han beskyldte meg for å aldri betale noe som helst (noe jeg gjør, men han tjener dobbelt så mye enn meg og derfor er det naturlig at han betaler mesteparten av leilighet ol.), at han kjøper ALT osv, noe som var helt usant, jeg hadde jo bevis på at det ikke var slik når jeg hadde kjøpt alt den dagen. Han kom med flere barnslige utsagn, han ville presse meg til å betale mer enn det jeg har råd til. Jeg reagerer sterkt til å bli urettferdig behandla men han var allerede så fyrt opp at alt var helt svart for han. Til slutt fikk jeg nok, jeg ble høylytt, han kom flere ganger truende oppi trynet mitt, jeg dyttet han tilbake ved halsen (noe som han oppfattet som kvelning?!), han ble enda mer fyrt opp og jeg beskyttet mitt ståsted og nektet å bli urettferdig behandla og til slutt fikte han til meg. Jeg prøvde å ta igjen, tenkte godt og slo han i ballene for å lamme han, det skulle jeg aldri gjort for han slo (meg i ansiktet med håndflata) meg enda hardere. Det var det siste som skjedde! Jeg var sjokkert og skremt, satt og skalv, bestemte meg for at det var slutt og at det ikke kunne gå lengre enn dette. Jeg kunne ikke tro hva som nettopp skjedde... For han er det HAN som er urettferdig behandla her fordi jeg ikke føler meg takknemlig ovenfor det han gjør? Jeg vet ikke hvordan han har så lett å føle det slik etter alt han gjorde og sa mot meg. Han nekter for at han i det hele tatt slo meg! For han var det ikke slåing men bare et lite fik, jeg følte slaget og det var et hardt klaps, han traff meg i tinningen og jeg ble svimmel av slaget. Han fikte til meg fordi jeg ble hysterisk første gangen (no shit, da) og ville roe meg ned?!? Han nekter å tro på meg og tror jeg overdriver. For det traff meg dypt psykisk også... I ettertid klarte vi å skvære opp, men jeg har endret synet på han, jeg ser ned på han, han er mørk for meg. Jeg er glad i han men elsker han ikke lenger. Jeg tenker at de aller fleste gutter kunne taklet dette bedre og ikke sette en hånd på ei jente de elsker, uansett tilfelle, men det var jo så lett for han? Han reagerer på det minste ting, hisser seg fort opp og har dårlig å av å takle ting på en fornuftig måte. Han skylder ALLTID på meg, han tar ikke egne konsekvenser Han er ikke en voldelig person av natur, aldri vært, ikke før nå. Jeg gjorde jo ikke noe bedre heller, jeg slo jo han i ballene ffs!! Men uansett føler jeg meg ikke trygg hos han. Dette er ikke et sunt forhold overhodet og det har alltid vært turbulent mellom oss fra begynnelsen og vi har vært uheldig med mye... Men jeg kan ikke komme meg unna fordi jeg går på skole her (i byen hans, 83 mil vekk fra mitt hjemsted) og er stuck her, nesten ingen venner her og familien bor 2 flyturer borte... Jeg skjønner at vi MÅ splittes. Hva FAEN skal jeg gjøre? :/ Endret 8. november 2012 av crystalcharm 1
AnonymBruker Skrevet 8. november 2012 #2 Skrevet 8. november 2012 Men jeg føler meg ikke trygg hos han! Hva FAEN skal jeg gjøre? :/ Fått to slag av to forskjellige menn, var aldri alene med noen av dem etter det. Krise-senter til du finner deg noe eget? Anonym poster: a3e2e744d507a82598e7835fba65c131
crystalcharm Skrevet 8. november 2012 Forfatter #3 Skrevet 8. november 2012 Fått to slag av to forskjellige menn, var aldri alene med noen av dem etter det. Krise-senter til du finner deg noe eget? Anonym poster: a3e2e744d507a82598e7835fba65c131 Jeg er ikke ute etter krisesenter, det var ikke noen alvorlige slag, ingen blåmerker. Men hvordan jeg skal komme meg ut av forholdet uten å bli ståendes helt alene? Jeg kan ikke bare forlate byen her og slutte på skolen når jeg har tatt opp lån og hele pakka... Trenger man krisesenter til sånt?
AnonymBruker Skrevet 8. november 2012 #4 Skrevet 8. november 2012 Du vinner jo på å bo med han kontra alene eller? Ønsker han at du bidrar mer så må du faktisk vurdere å gjøre det. Han jobber for lønnen sin og tjener disse kronene. Ønsker du mer penger så får du jobbe mer også. Anonym poster: 9ac9c7d871ac8023d3ec13d6a1a4ac01 1
AnonymBruker Skrevet 8. november 2012 #5 Skrevet 8. november 2012 Kan du finne deg en hybel eller kollektiv? Anonym poster: 0f72e264fbabf1452e6b801caac7285a 1
AnonymBruker Skrevet 8. november 2012 #6 Skrevet 8. november 2012 Jeg er ikke ute etter krisesenter, det var ikke noen alvorlige slag, ingen blåmerker. Men hvordan jeg skal komme meg ut av forholdet uten å bli ståendes helt alene? Jeg kan ikke bare forlate byen her og slutte på skolen når jeg har tatt opp lån og hele pakka... Trenger man krisesenter til sånt? Det var ett forslag til rask vei ut av leiligheten til du selv kan skaffe deg hybel om du ikke tør å være i hans leilighet. Anonym poster: a3e2e744d507a82598e7835fba65c131
AnonymBruker Skrevet 8. november 2012 #7 Skrevet 8. november 2012 finn et billig kollektiv. du kan jo flytte igjen senere hvis du finner noe bedre Anonym poster: e0cbf92fdf618c075b3280a60b40d981
Gjest Violetta Skrevet 8. november 2012 #8 Skrevet 8. november 2012 Evt. bo hos venner/familie til du finner noe annet.
crystalcharm Skrevet 8. november 2012 Forfatter #9 Skrevet 8. november 2012 Du vinner jo på å bo med han kontra alene eller? Ønsker han at du bidrar mer så må du faktisk vurdere å gjøre det. Han jobber for lønnen sin og tjener disse kronene. Ønsker du mer penger så får du jobbe mer også. Anonym poster: 9ac9c7d871ac8023d3ec13d6a1a4ac01 Grunnen til at jeg ikke jobber er fordi jeg har skole og skal ha masse eksamener, pluss at jeg vil, nei MÅ komme meg hjem til familien til jul. Dessuten vinner jeg på å lære meg å spare skikkelig å leve "fattig" imidlertid og jeg lever godt på stipendet jeg har nå. Har fulle planer å finne meg en jobb etter jul, det støtter han. Lar han selvfølgelig ikke ta seg av alt jeg ikke får råd til å betale 1
Gjest Darthoven Skrevet 8. november 2012 #10 Skrevet 8. november 2012 (endret) Hvorfor kjøper du pizza til 300 kroner når du er i sparemodus? Koster jo kanskje 100 å lage en mye bedre hjemmelaget pizza.. Også det saken gjelder. DU sparket ham i ballene først, og mener HAN er psykopat som fiker til deg etterpå? Jøss..psyyyyykoooo (Oprah-stemme). Klar over at et spark i ballene kan gjøre en mann impotent, i værste fall drepe ham? Et fik i trynet er det minste du fortjente etter mishandlingen av din samboer. Håper han forlater deg, psyko-bitch. Endret 8. november 2012 av Darthoven 15
Kala Skrevet 8. november 2012 #11 Skrevet 8. november 2012 Hvorfor kjøper du pizza til 300 kroner når du er i sparemodus? Koster jo kanskje 100 å lage en mye bedre hjemmelaget pizza.. Også det saken gjelder. DU sparket ham i ballene først, og mener HAN er psykopat som fiker til deg etterpå? Jøss..psyyyyykoooo (Oprah-stemme). Klar over at et spark i ballene kan gjøre en mann impotent, i værste fall drepe ham? Et fik i trynet er det minste du fortjente etter mishandlingen av din samboer. Håper han forlater deg, psyko-bitch. hun gjorde det etter at han fikte til henne.. 4
crystalcharm Skrevet 8. november 2012 Forfatter #12 Skrevet 8. november 2012 Hvorfor kjøper du pizza til 300 kroner når du er i sparemodus? Koster jo kanskje 100 å lage en mye bedre hjemmelaget pizza.. Også det saken gjelder. DU sparket ham i ballene først, og mener HAN er psykopat som fiker til deg etterpå? Jøss..psyyyyykoooo (Oprah-stemme). Klar over at et spark i ballene kan gjøre en mann impotent, i værste fall drepe ham? Et fik i trynet er det minste du fortjente etter mishandlingen av din samboer. Håper han forlater deg, psyko-bitch. Kjøpte pizza fordi det var for kosen skyld at vi kunne spiste noe godt dagen derpå! Vi får veldig sjeldent tid til å kose oss også, så jeg gledelig spanderte på det. "...han ble enda mer fyrt opp og jeg beskyttet mitt ståsted og nektet å bli urettferdig behandla og til slutt fikte han til meg. Jeg prøvde å ta igjen, tenkte godt og slo han i ballene for å lamme han, det skulle jeg aldri gjort for han slo (meg i ansiktet med håndflata) meg enda hardere. Det var det siste som skjedde!" Jeg håper du leste skikkelig for du misforstod! Jeg er ikke stolt over at jeg tok igjen på den måten, nei. Men det svartnet jo for meg også, det gjør meg noooee ikke bedre og derfor må vi splittes, for dette er ikke noe bra for noen av oss at vi har det sånn! 1
Gjest barista Skrevet 8. november 2012 #13 Skrevet 8. november 2012 Hei kjære deg. Først så ser jeg at det blir nevnt krisesenter og at han slår deg, i utgangspunktet ser jeg ikke likt på det. Jeg føler faktisk ikke at han var noe verre enn deg, og at dere begge oppførte dere utrolig upassende. Du er ikke offeret her. Men det tror jeg kanskje du ser. Samtidig skjønner jeg godt hvordan du reagerer. Jeg har vært i en lignende situasjon. Hvor vi hadde en krangel hisset oss opp, og den ble "fysisk". Han tok tak i meg, kløyp, og "kontrollerte hvor jeg gikk" Vi ordnet opp og forholdet forsatte. I senere tid brukte jeg aldri i mot han at han hadde tatt tak på meg, men i starten merket jeg at jeg kunne bli litt skeptisk hvis krangelen ble høylytt. Samtidig var jeg likevel aldri direkte redd, jeg stolte fullstendig på personen, men mistet litt respekt. Senere ved en anledning, så hadde han ignorert meg, og behandlet meg nokså dårlig, så det ble litt svart for meg, og plutselig "hamret" jeg på brystet hans. Han tilga meg momentant, men selv brukte jeg tid på å komme over hva jeg faktisk gjorde. Selv om det gjerne ikke var fysisk vondt for han, så var det ikke riktig av meg. Det som ble verre, var at han plutselig glemte episoden kor han "var den slemme", og sa at jeg slo han, hvis vi kranglet. Han brukte det mot meg. Den dag i dag tror jeg aldri hverken han eller jeg kommer noen gang til å gjøre dette igjen, mot andre. Men at vi tydeligvis ikke var en særlig god match. Mitt beste råd er å komme deg bort, trenger nødvendigvis ikke være i kveld (med mindre du føler deg i fare?) Men at det er på tide å finne ny leilighet, og komme deg ut om en ukes tid eller to, kanskje det passer godt å reise hjem for juleferien da? Jeg mistet også mye respekt for min kjære, og trodde det var noe som jeg ville kunne bygge opp igjen, men det var det ikke. Han var ikke lengre den samme personen som jeg så, og forelsket meg i tidligere. Jeg tror ingen av dere er dårlige personen, men bare ikke riktige personer for hverandre. 6
Gjest Darthoven Skrevet 8. november 2012 #14 Skrevet 8. november 2012 Kjøpte pizza fordi det var for kosen skyld at vi kunne spiste noe godt dagen derpå! Vi får veldig sjeldent tid til å kose oss også, så jeg gledelig spanderte på det. "...han ble enda mer fyrt opp og jeg beskyttet mitt ståsted og nektet å bli urettferdig behandla og til slutt fikte han til meg. Jeg prøvde å ta igjen, tenkte godt og slo han i ballene for å lamme han, det skulle jeg aldri gjort for han slo (meg i ansiktet med håndflata) meg enda hardere. Det var det siste som skjedde!" Jeg håper du leste skikkelig for du misforstod! Jeg er ikke stolt over at jeg tok igjen på den måten, nei. Men det svartnet jo for meg også, det gjør meg noooee ikke bedre og derfor må vi splittes, for dette er ikke noe bra for noen av oss at vi har det sånn! Du dytta han først..i HALSEN? Det er jo ikke spesielt smart. Men ok, du slår han i halsen, han fiker til deg, du sparker ham i ballene. Du er ikke noen Mor Theresa selv heller akuratt? 10
crystalcharm Skrevet 8. november 2012 Forfatter #15 Skrevet 8. november 2012 Du dytta han først..i HALSEN? Det er jo ikke spesielt smart. Men ok, du slår han i halsen, han fiker til deg, du sparker ham i ballene. Du er ikke noen Mor Theresa selv heller akuratt? DUDE, du leser jo bare det du vil lese o.O Anerkjenner mine feil, selvfølgelig, jeg er ikke noe bedre. Men i denne situasjonen så handler det ikke om hvem som er rett og hvem som er feil. Poenget er at dette fungerer ikke siden det går slik mellom oss! 2
Gjest Darthoven Skrevet 8. november 2012 #16 Skrevet 8. november 2012 DUDE, du leser jo bare det du vil lese o.O Anerkjenner mine feil, selvfølgelig, jeg er ikke noe bedre. Men i denne situasjonen så handler det ikke om hvem som er rett og hvem som er feil. Poenget er at dette fungerer ikke siden det går slik mellom oss! Nei, så hvorfor spør du hva faen du skal gjøre da? Dersom du ikke er villig til å sette deg ned å forklare for ham at noe må gjøres, annerkjenne dine egne feil og mangler, og med hans hjelp jobbe videre med forholdet, finne ut av hvorfor dere begge er så agressive, så får du bare forlate ham da. Men du er jo ikke helt riktig navla du heller, som slår folk i halsen og sparker dem i balla, så at du ender opp i samme situasjoner i neste forhold er vel ikke helt usannsynlig heller. 8
crystalcharm Skrevet 8. november 2012 Forfatter #17 Skrevet 8. november 2012 (endret) Hei kjære deg. Først så ser jeg at det blir nevnt krisesenter og at han slår deg, i utgangspunktet ser jeg ikke likt på det. Jeg føler faktisk ikke at han var noe verre enn deg, og at dere begge oppførte dere utrolig upassende. Du er ikke offeret her. Men det tror jeg kanskje du ser. Samtidig skjønner jeg godt hvordan du reagerer. Jeg har vært i en lignende situasjon. Hvor vi hadde en krangel hisset oss opp, og den ble "fysisk". Han tok tak i meg, kløyp, og "kontrollerte hvor jeg gikk" Vi ordnet opp og forholdet forsatte. I senere tid brukte jeg aldri i mot han at han hadde tatt tak på meg, men i starten merket jeg at jeg kunne bli litt skeptisk hvis krangelen ble høylytt. Samtidig var jeg likevel aldri direkte redd, jeg stolte fullstendig på personen, men mistet litt respekt. Senere ved en anledning, så hadde han ignorert meg, og behandlet meg nokså dårlig, så det ble litt svart for meg, og plutselig "hamret" jeg på brystet hans. Han tilga meg momentant, men selv brukte jeg tid på å komme over hva jeg faktisk gjorde. Selv om det gjerne ikke var fysisk vondt for han, så var det ikke riktig av meg. Det som ble verre, var at han plutselig glemte episoden kor han "var den slemme", og sa at jeg slo han, hvis vi kranglet. Han brukte det mot meg. Den dag i dag tror jeg aldri hverken han eller jeg kommer noen gang til å gjøre dette igjen, mot andre. Men at vi tydeligvis ikke var en særlig god match. Mitt beste råd er å komme deg bort, trenger nødvendigvis ikke være i kveld (med mindre du føler deg i fare?) Men at det er på tide å finne ny leilighet, og komme deg ut om en ukes tid eller to, kanskje det passer godt å reise hjem for juleferien da? Jeg mistet også mye respekt for min kjære, og trodde det var noe som jeg ville kunne bygge opp igjen, men det var det ikke. Han var ikke lengre den samme personen som jeg så, og forelsket meg i tidligere. Jeg tror ingen av dere er dårlige personen, men bare ikke riktige personer for hverandre. Tusentakk for svar Du har helt rett! Jeg har egentlig bare meg selv å takke. Jeg gikk inn i et forhold jeg hadde dårlig magefølelse av i begynnelsen men ignorerte den fordi jeg var så fornøyd og forelska... Derfor måtte det jo, cliché som det er, bevise seg senere at jeg 'hadde riktig' om den magefølelsen og det gikk skeis mellom oss. Dårlige valg og det er ingenting man kan gjøre uansett hvor mye man vil arbeide å få det bedre, det vil bare ikke gå. Jeg har akseptert det slik! Men jeg er glad i han og prøver å gjøre det beste av situasjonen nå i ettertid selv om jeg innerst inne vet at det ikke vil vare. Vi lever fortsatt sammen tross alt og har mye felles andeler, møbler og lignende som er kjøpt inn av begge som ikke bare kan forlates. Dette er en prosess! Jeg må gå ferdig skolen her, har betalt så sinnsykt mye for det. Jeg blir fast her i lang tid... Og det suger! Jeg har god kontakt med foreldrene hans som heldigvis er veldig forstående og støtter oss og støtter meg. Jeg kan overleve dette her men vil innerst inne ikke det, å leve sammen med han, det kan gå greit i noen mnd til, men det vil ikke være godt for meg psykisk. Har ikke tid eller ressurser til å få til å flytte ut akkurat nå! Dette med volden vil nok neppe gjenta seg, jeg vet vi begge har lært av hverandre og oss selv, håper jeg... Prøver også å fokusere på noe annet, skole, fremtidsplaner, reise til venner og familien osv, ting som også betyr noe for meg... Endret 8. november 2012 av crystalcharm
crystalcharm Skrevet 8. november 2012 Forfatter #18 Skrevet 8. november 2012 (endret) Nei, så hvorfor spør du hva faen du skal gjøre da? Dersom du ikke er villig til å sette deg ned å forklare for ham at noe må gjøres, annerkjenne dine egne feil og mangler, og med hans hjelp jobbe videre med forholdet, finne ut av hvorfor dere begge er så agressive, så får du bare forlate ham da. Men du er jo ikke helt riktig navla du heller, som slår folk i halsen og sparker dem i balla, så at du ender opp i samme situasjoner i neste forhold er vel ikke helt usannsynlig heller. Vi har skværet opp som sagt. Har snakket osv! Vi snakker alltid sammen. Han vil fortsette uansett hvor destruktivt ting vil være mellom oss mens jeg vil gå videre og vil gjerne fokusere på fremtida mi for dette tar mye energi og holder meg nede. Vi begge er glad i hverandre, det er vi. Det går verken hans eller min vei uansett hvor mye vi kan snakke og ordne på ting, fordi følelsene til hverandre ikke er rett, det er ikke gjensidig! Og har vært i 3 forhold før, ingen av har vært så destruktiv som denne. Og jeg er ikke en slik jente som tror at jenter som slår og sparker partneren sin bare skal komme seg unna og guttene ikke kan gjøre noe tilbake heller, fordi de er jenter. No fucking way... Endret 8. november 2012 av crystalcharm
lillevill Skrevet 8. november 2012 #19 Skrevet 8. november 2012 Man KAN ødelegge kjærlighet, sånn som du har erfart. Det er sunt for deg at du endrer synet ditt på ham. Mange klamrer seg til sine partnere for harde livet, selv om det er ødeleggende for dem. Ja, hva skal du gjøre da? Det kan jo ikke vi vite. Det er du som velger hva du vil gjøre med ditt liv, men personlig så stikker jeg så snart, eller gjerne FØR en kjæreste viser slike sider som du beskriver. Bare husk at du er ansvarlig for egen lykke, og om du lever et liv med noen som banker deg og sårer deg - så svikter du deg selv. 2
lillevill Skrevet 8. november 2012 #20 Skrevet 8. november 2012 Vi har skværet opp som sagt. Har snakket osv! Vi snakker alltid sammen. Han vil fortsette uansett hvor destruktivt ting vil være mellom oss mens jeg vil gå videre og vil gjerne fokusere på fremtida mi for dette tar mye energi og holder meg nede. Vi begge er glad i hverandre, det er vi. Det går verken hans eller min vei uansett hvor mye vi kan snakke og ordne på ting, fordi følelsene til hverandre ikke er rett, det er ikke gjensidig! Og har vært i 3 forhold før, ingen av har vært så destruktiv som denne. Og jeg er ikke en slik jente som tror at jenter som slår og sparker partneren sin bare skal komme seg unna og guttene ikke kan gjøre noe tilbake heller, fordi de er jenter. No fucking way... Oi sorry, plutselig var det mange svar her. Vel, når jeg var i en lignende situasjon, så bare sa jeg ifra at jeg ville flytte og så meldte vi flytting til huseigeren. Tok jo litt tid, men gud så godt det var å komme seg ut..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå