Foreldrene mine skiller seg.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg velger å legge ut et emne her, fordi jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal gjøre.

Foreldrene mine kom idag med "bomben" at de skal skille seg, nå etter 25 år sammen. Jeg er 18 år.

De fortalte det etter en krangel de hadde om penger, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så fra meg. Jeg vet at det ikke er min feil, men hvorfor føles det sånn?

Min lillesøster tar ikke tlf, og hun ville ut for å leke etter at hun fikk "bomben" rett i fanget. Hun er 9 år. Jeg er redd for at hun ikke kommer til å ta tlf på noen timer. Hun har før stukket av når bestefar døde osv. Jeg er rett og slett redd for henne. Håper hun tar tlf snart. Min andre lillesøster sitter på rommet å gråter. Hva skal jeg gjøre? Hva kan jeg gjøre? Jeg er helt ødelagt inni føler jeg.

Jeg er sliten og vond - øm i kroppen. Jeg vil helst bare sove.

Pappa holder på å pakke - det gjør så vondt. Jeg trodde de var så glad i hverandre - det er ihvertfall inntrykket til meg og alle rundt meg...

Uansett; hvordan skal jeg takle dette??

Og hvordan finner jeg lillesøsteren min? (Mamma og pappa er litt oppslukt i sin egen verden, og jeg tør rett og slett ikke si ifra om at lillesøster IKKE tar tlf..)

Det kan jo hende at hun bare vil rase fra seg og så komme hjem igjen? Jeg tenkte på at jeg burde kanskje ta de to småsøskene mine ut fra huset - fordi de trenger virkelig ikke se mamma og pappa holde på sånn som de gjør nå.

Takk for at du ville lese :-) Jeg er rådvill....

Anonym poster: add018b2b72ddf3637b02775e35fcb54

[Gjest Violetta]

Du må si fra til foreldrene dine. Dette er deres ansvar, ikke ditt. De må være i stand til å sette din søsters sikkerhet foran sine egne behov en stund.

[AnonymBruker]

De vet at hun har gått ut, men ikke at hun er "borte".

TS

Anonym poster: add018b2b72ddf3637b02775e35fcb54

[Papirbit]

Det er kjipt når foreldrene skal skille seg!

Plutselig er familien mindre,hverdagen annerledes og man må bytte på steder å bo.

Det er ikke lett,men det går over!

Jeg er sikker på at foreldrene dine ikke gjorde det pga deg! Og jeg tror heller ikke at de gjorde det fordi de ikke er glade i hverandre mer. De har tross alt kjent hverandre i 25 år og har en hel familie sammen. Det båndet kan ikke sammenlignes med vanlig kjæreste/elsker/whatever.

For barn er det ofte sånn at de ikke vet hvordan man skal reagere.

Men du er 18,og "voksen"(på en måte) og du bør ta deg tid til å sorge,men hvis du vil hjelpe dine søsken, så må du "get over it"(ja,det høres slemt ut)

egentlig er skillsmisse ikke noe farlig,ingen kommer til å forlate deg eller moren din, det er ikke som på filmer, det er to voksne mennesker,som har bestemt seg for at de ikke passer med hverandre.

Søskene dine ser helt sikkert opp til deg, og det er som når barn i barnehage alder faller og skader seg: hvis du skriker og løper mot dem ,så får de panikk,men hvis du kommer rolig og sier "det går bra,i opp å stå igjen!" så roer de seg ned. Det er nok likt i denne situasjonen. Forklar dem at mammaen og pappaen alltid kommer til å være mammaen og pappaen og at de er glade i deg og i hverandre, men at de ikke er ment å bo sammen, og det er jo bedre enn at de skal lide

Når mine gikk fra hverandre var det tungt,men jeg dret i det ganske fort. Tror at jeg var litt yngre enn deg, det betydde ikke så mye etterhvert. Tok meg en stund å tilpasse meg,men ting ble mye bedre.

Foreldrene mine passet ikke i lag og de kvælte hverandre. Når de gikk fra hverandre så blomstret begge i postive retninger og vIps , så fikk jeg gladre foreldre som hadde mer tid til oss!

Ps: jeg er også enig i at du først og fremst skal tenke på deg selv i denne saken og at søkene dine er foreldrenes ansvar,men de er som en svamp og de ser opp til deg...

Det at søsteren din er borte er helt klart noe foreldrene burde ta tak i,og ikke pakke nå. Si ifra!

Endret 8. november 2012 av Papirbit

[Gjest Violetta]

Nei, men du vet. Si at du er bekymret for henne.

[Gjest Beate]

Du er stor, 18 år, og kan ta vare på dine småsøsken i denne vonde tiden. Når man får et sånt sjokk gjør det veldig vondt, men det gjør godt å snakke masse om det med hverandre og med andre venner, og gjerne med helsesøster på skolen. Etter hvert roer følelsene seg litt. Men dessverre er det en vond tid dere nå skal gjennom. Og da er det viktig å ta vare på hverandre, og du kan ta vare på dine småsøsken.

[AnonymBruker]

Hun (lillesøster) svarte heldigvis nå... Men det har gått 2 timer, så begynte å dra noia..

.

Det er kjipt når foreldrene skal skille seg!

Plutselig er familien mindre,hverdagen annerledes og man må bytte på steder å bo.

Det er ikke lett,men det går over!

Jeg er sikker på at foreldrene dine ikke gjorde det pga deg! Og jeg tror heller ikke at de gjorde det fordi de ikke er glade i hverandre mer. De har tross alt kjent hverandre i 25 år og har en hel familie sammen. Det båndet kan ikke sammenlignes med vanlig kjæreste/elsker/whatever.

For barn er det ofte sånn at de ikke vet hvordan man skal reagere.

Men du er 18,og "voksen"(på en måte) og du bør ta deg tid til å sorge,men hvis du vil hjelpe dine søsken, så må du "get over it"(ja,det høres slemt ut)

egentlig er skillsmisse ikke noe farlig,ingen kommer til å forlate deg eller moren din, det er ikke som på filmer, det er to voksne mennesker,som har bestemt seg for at de ikke passer med hverandre.

Søskene dine ser helt sikkert opp til deg, og det er som når barn i barnehage alder faller og skader seg: hvis du skriker og løper mot dem ,så får de panikk,men hvis du kommer rolig og sier "det går bra,i opp å stå igjen!" så roer de seg ned. Det er nok likt i denne situasjonen. Forklar dem at mammaen og pappaen alltid kommer til å være mammaen og pappaen og at de er glade i deg og i hverandre, men at de ikke er ment å bo sammen, og det er jo bedre enn at de skal lide

Når mine gikk fra hverandre var det tungt,men jeg dret i det ganske fort. Tror at jeg var litt yngre enn deg, det betydde ikke så mye etterhvert. Tok meg en stund å tilpasse meg,men ting ble mye bedre.

Foreldrene mine passet ikke i lag og de kvælte hverandre. Når de gikk fra hverandre så blomstret begge i postive retninger og vIps , så fikk jeg gladre foreldre som hadde mer tid til oss!

Ps: jeg er også enig i at du først og fremst skal tenke på deg selv i denne saken og at søkene dine er foreldrenes ansvar,men de er som en svamp og de ser opp til deg...

Det at søsteren din er borte er helt klart noe foreldrene burde ta tak i,og ikke pakke nå. Si ifra!

Hei du! Tusen takk for et veldig oppmuntrende svar.

Du har veldig mange gode poeng, og jeg setter utrolig stor pris på innlegget ditt.

Jeg skal ta meg sammen, for mine små søsken sin skyld. Jeg får heller gråte når de har lagt seg. Jeg får passe på dem og få dem til å føle at dette er ikke deres feil. Men det er noe som kan skje, og mamma og pappa er fortsatt glad i dem.

Tusen hjertelig takk for innlegget, jeg fikk plutselig sett litt annerledes på det.

Anonym poster: add018b2b72ddf3637b02775e35fcb54

[Lilliani]

Først; stoooor til deg! Det er vondt å få en sånn nyhet, men dessverre så skjer det. Foreldrene mine gikk fra hverandre for noen år siden nå, og det er veldig lett å sitte igjen med skyldfølelse. Til tider gjør jeg det fremdeles. Men man må bare være konsekvent på å tenke at det ikke er din feil, for det er det virkelig ikke!

Du må nesten fortelle foreldrene dine at hun ikke tar telefonen. Det er tross alt deres, og ikke ditt ansvar Så nå at hun hadde svart! Good!

Lykke til videre!

Endret 8. november 2012 av Lilliani

[Havbris]

Du må fortelle foreldrene dine at lillesøsteren din er borte. Dette er ikke ditt ansvar, selv om du er 18 år. Dine foreldre er voksne mennesker som har tatt et valg som splitter opp en familie og drar mye vondt med seg. Da må de også være istand til å ta de konsekvensene som følger. De kan ikke lene seg til deg fordi du er den største av barna.

Dette skal ikke være ditt ansvar!

Edit: Ser at hun har svart nå. Men det er ikke ditt ansvar å gjøre det beste ut av situasjonen. Det er det foreldrene dine som må gjøre, uansett hvor opptatt de er med sitt eget.

Endret 8. november 2012 av Havbris

[Papirbit]

Bare hyggelig det!

Men har du ingen venner som kan komme over i natt? så slipper du å ligge alene og grine liksom..

[AnonymBruker]

Bare hyggelig det!

Men har du ingen venner som kan komme over i natt? så slipper du å ligge alene og grine liksom..

Nei, jeg har dessverre ikke det. Jeg vil ikke slippe bomben enda, fordi ingen av venninnene mine har skilte foreldre... Men jeg kan jo sove over hos farmor.

Du må fortelle foreldrene dine at lillesøsteren din er borte. Dette er ikke ditt ansvar, selv om du er 18 år. Dine foreldre er voksne mennesker som har tatt et valg som splitter opp en familie og drar mye vondt med seg. Da må de også være istand til å ta de konsekvensene som følger. De kan ikke lene seg til deg fordi du er den største av barna.

Dette skal ikke være ditt ansvar!

Hun er "funnet", og heldigvis i god behold. Hun kom hjem til meg nå (hun hadde vært hos bestevenninnen sin). Men takk for hjelpa :-)

Først; stoooor til deg! Det er vondt å få en sånn nyhet, men dessverre så skjer det. Foreldrene mine gikk fra hverandre for noen år siden nå, og det er veldig lett å sitte igjen med skyldfølelse. Til tider gjør jeg det fremdeles. Men man må bare være konsekvent på å tenke at det ikke er din feil, for det er det virkelig ikke!

Du må nesten fortelle foreldrene dine at hun ikke tar telefonen. Det er tross alt deres, og ikke ditt ansvar Så nå at hun hadde svart! Good!

Lykke til videre!

Tusen takk for fine ord, du er grei

Heldigvis ble lillesøster "funnet". Hun hadde glemt mobilen - og det tror jeg på.. Hun er 9 år, så det er litt vanskelig innimellom det der.

Og takk for det andre tipset: jeg må bare tenke konsekvent. Det er ikke min feil, men det føles sånn..

Anonym poster: add018b2b72ddf3637b02775e35fcb54

[AnonymBruker]

Du er stor, 18 år, og kan ta vare på dine småsøsken i denne vonde tiden. Når man får et sånt sjokk gjør det veldig vondt, men det gjør godt å snakke masse om det med hverandre og med andre venner, og gjerne med helsesøster på skolen. Etter hvert roer følelsene seg litt. Men dessverre er det en vond tid dere nå skal gjennom. Og da er det viktig å ta vare på hverandre, og du kan ta vare på dine småsøsken.

Tusen takk for fine ord, Beate

Jeg skal passe ekstra godt på meg selv og mine søsken. Dette gjør veldig vondt nå, men det kommer til å gå over etterhvert.

Jeg hadde bare aldri sett for meg at de to skulle skille seg nå :-(

Anonym poster: add018b2b72ddf3637b02775e35fcb54

[Papirbit]

Hvorfor føles det at det er din feil? jeg tenkte egentlig aldri at det var min feil,selv om jeg fikk høre det engang. Driter i hva folk sier,hva foreldrene sier,hva som skjer og ikke skjer,barn er barn og voksne er voksne.

[AnonymBruker]

Fordi jeg føler at de krangler over ting jeg eller søsknene mine gjør :-(

Nå dro pappa akkurat. Det føles ut som om det er et hull igjen i hjertet.

Anonym poster: add018b2b72ddf3637b02775e35fcb54

[Papirbit]

Fordi jeg føler at de krangler over ting jeg eller søsknene mine gjør :-(

Nå dro pappa akkurat. Det føles ut som om det er et hull igjen i hjertet.

Anonym poster: add018b2b72ddf3637b02775e35fcb54

De klager nok over alt mulig nå, det er fordi det er anspent stemning og de vil helst ikke ta tak i de virkelige problemene..har ingenting med dere å gjøre!

uff *klem*