Hva vil han ? Bare gi opp ?

[MinniMiMy]

Hei, jeg lurer på om noen av dere damer og menn har noe råd og gi meg.

Vi har vært sammen i 5 år snart, offisielt 2år.

Vi har vært bestevenner, og er som knoll og tott. Elsk og hat. Vi er en.

Vi går så bra sammen som partnere og kan dele alt og det er ingen pinlig hemmelighetere. Vi har det så bra sammen, utenom nå plutselig har det vendt om!

Vi hadde vært borte en helg på familiebesøk sammen, og når vi kom hjem var han bare helt anderledes!

Han snakker så vidt med meg, jeg har prøvd å spørre om det er noe i veien.

Jeg vet han sliter mye med depresjon og er så langt nede at han har sagt han ønsker og ta sitt eget liv. Jeg prøver selvfølglig og støtte og være der så mye jeg kan og gjør det jeg kan gjøre. Men jeg føler og det ser ikke ut som at jeg klarer og gi han den hjelpen han trenger. Han er mye sur for tiden, ALT jeg gjør er feil!

Som at kjøkkenbenken ikke er tom for noe, gjør at han får raserianfall kan man si, og bare skyver alt ned fra benken.(Det trenger ikke være jeg som har satt det på benken men han selv). Jeg har prøvd og gjøre det litt hyggelig med middag, men da er det også noe som er feil jeg kan ha glemt smøret eller noe krydder, og da får jeg bare høre at jeg kan jo ikke lage mat, jeg må jo være helt hjernedød.

Vi pleier også og tekste og ringes når vi er på jobb, men det har også stoppet helt opp, og når vi kommer hjem fra jobb er det bare surt og negativitet i luften. Jeg kan være så blid og glad, men uansett klarer han og legge en demper. Det er jo også selvfølelig noe ganger, jeg merker at han er blid. Men det snur fort. Jeg har aldri opplevd han så negativ, deprimert og med så kort lunte. Jeg bare lurer på om det er slutten på forholdet ? Jeg har snart bursdag, det kan virke som han har tenkt til og holde ut til etter det. Og ikke ønsker og ødelegge dagen min(22.11, blir 22).

Jeg vet jo også at når man går inn i mørkere tider som vinteren, kan man lett få demprisjoner. Men jeg tror ikke det er det som gir han så mye depri... Og når jeg spør om det er noe i veien, så får jeg bare beskjed om "nei","skjerp deg a", "slapp av a".. Så han er veldig lukket for tiden.. For som regel pleier han og være åpen og ærlig hvis det er noe. Han syns selv det er bedre og snakke om ting enn og la det ligge og bli en byrde.

Jeg prøver også og spørre om vi skal finne på noe, men da er alt jeg sier vi kan gjøre feil, kjedelig, nei.

Det jeg syns er rart er at det kom som lyn fra åpen himmel! For alt var fint da vi var på familiebesøk den helgen, mens dagen etter var det noe helt annet!

Har ingen aning og hva jeg skal gjøre.. Dette er også veldig kort fortalt og ikke så detaljer, da jeg sikkert kunne skrevet ett veldig langt innlegg om alt. Men håper jeg har fått med det meste, eller så skriver jeg bare om jeg skulle se det er noe jeg har glemt. Håper det er noen der ute som har noen råd til meg!

Han er 24 og jeg blir 22 , vi er også samboere..

[Neket]

Spør ham om noe skjedde den helgen siden han har snudd sånn om?

[AnonymBruker]

Enig i at det høres fryktelig merkelig ut, og skjønner at du ikke forstår dette. Høres også ulogisk ut at han plutselig ikke vil prate om det hvis han pleier å være åpen og ærlig. Hvis han sliter med alvorlige depresjoner, er jo dette en litt tricky situasjon for oss her på forumet å svare på, jeg aner ikke hvordan man skal forholde seg til personer som er deprimert...

Tror du det går an å si til han at han er nødt til å fortelle deg hva han tenker på eller hva som er galt? Jeg vet han har sagt det ikke er noe, men det virker jo ikke veldig sannsynlig at det er sant. Kan du ikke trekke fram noen konkrete ting som er annerledes nå enn tidligere (negativiteten, raserianfallene, sur tone mot deg) som gjør at han ikke kan komme seg "unna" med at det ikke er noen ting som plager han. Jeg forstår at du er glad i ham og er redd for å miste ham, men du kan jo ikke ha det sånn som dette i lengden, du heller. Hvis du egentlig er blid og glad er det utrolig synd at det skal bli ødelagt av at han er så innesluttet og sint. Dersom han faktisk vil gjøre det slutt er det jo bedre at du får vite det nå med en gang og at dere eventuelt kan finne en løsning på dette, enn at du går rundt og føler at hele forholdet går i stykker og er helt forferdelig å leve i helt til han eventuelt finner ut at han skal si takk og farvel.

Jeg kjenner ikke kjæresten din, og vet ikke hvordan du tenker at det er best å takle alt dette, men jeg tror hvertfall jeg ville prøvd å ta en ordentlig samtale med ham hvis ikke det føles for feil :-) Håper ting ordner seg!

Anonym poster: ad44dae5b3ec1cd5da4e976fcd261453