Mindre luremat - oversikt over bra mat?

[AnonymBruker]

Jeg forsøker å være bevisst på hva jeg putter i både meg og familien og oppslag som http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8385790 er jo til hjelp.

Samtidig er det vanskelig og ikke minst tidkrevende å undersøke alt hva man handler, å lese knøttsmå tekst på varene tar tid. Men det må tydeligvis til når for eksempel Kystens fiskegrateng inneholder kun 20 % fisk og det er helt greit fordi det i dag ikke finnes noen grense for hvor mye fisk det faktisk må være i en fiskegrateng.

Er det noen som vet om oversikter over mat som faktisk inneholder det som står på pakken + at det der bra og sunn mat?

Anonym poster: 336939092398f0961009184e975f8957

[AnonymBruker]

Det beste for å unngå "luremat" er å lage maten selv fra bunnen av, og kjøpe så rene råvarer som mulig.

Men selv der er det jo fallgruver, iom at kyllingfileten slett ikke nødvendigvis er bare rent kjøtt, men kan være sprøytet full av saltvann, etc...

Anonym poster: c496e3f886b6b53fa5c17d60121004d3

[pulverheksa]

Jeg bruker to enkle huskeregler til hverdags.

1, jeg skal kunne uttale alt i innholdsfortegnelsen, uten å måtte tenke meg om.

2,velger det produktet med kortest innholdsfortegnelse

Ut over det velger jeg mest mulig rene råvarer. Styrer unna som anonym over her sier, kjøtt tilsatt saltlake og slikt. Jeg vil heller betale litt ekstra for bare kjøtt enn for saltvann.

[Rubies_]

Jeg syns ikke det tar lang tid å lese liten tekst på baksiden av pakken. Har du først lest den baksiden på pakken èn gang, vet du jo sånn ca hvor mange "skumle" ingredienser du ikke kan uttale som den inneholder. Så det gjør jeg. Jeg lager jo mye av maten min selv, men kjøper jo også noe. Eksempelvis kjøpte jeg fersk pasta i går. Leste bakpå pakken hva den inneholdt, og den inneholdt bare tre ingredienser: duruhvete, vann og egg. Og da tenkte jeg: Bra! Den kan jeg kjøpe Den var forresten også nøkkelhullsmerket, tror jeg.

Forøvrig syns jeg at produsentene av matvarer bør tenke seg om 2-3 ganger før de lager produkter. For forbrukerens skyld syns jeg de kan ha minst 70 % fisk i fiskegratengen. Men hvorfor skulle de bry seg om det. Folk kjøper jo denne fiskegratengen og de tjener masse penger på det...

[AnonymBruker]

Det beste for å unngå "luremat" er å lage maten selv fra bunnen av, og kjøpe så rene råvarer som mulig.

Men selv der er det jo fallgruver, iom at kyllingfileten slett ikke nødvendigvis er bare rent kjøtt, men kan være sprøytet full av saltvann, etc...

Anonym poster: c496e3f886b6b53fa5c17d60121004d3

Jeg lager alt av mat fra bunnen, overhode ikke noe pulver eller ferdigmat. Men man må jo faktisk kjøpe råvarene. Og hvis selve råvarene er dårlige så blir jo resultatet dårlig. F.eks må man nesten kjøpe ost - og hvis osten faktisk ikke er ost, men noe syntetsik dritt, så er man jo like langt.

Og pålegg kjøper jeg jo og jeg ser jo at det er kvalitetsforskjeller på f.eks skinke. Men det hadde bare vært så enkelt hvis det fantes en eller annen oversikt som fortalte hva som var bra å kjøpe.

Anonym poster: 336939092398f0961009184e975f8957

[Supraspinatus]

Jeg bruker to enkle huskeregler til hverdags.

1, jeg skal kunne uttale alt i innholdsfortegnelsen, uten å måtte tenke meg om.

2,velger det produktet med kortest innholdsfortegnelse

Ut over det velger jeg mest mulig rene råvarer. Styrer unna som anonym over her sier, kjøtt tilsatt saltlake og slikt. Jeg vil heller betale litt ekstra for bare kjøtt enn for saltvann.

Ingredienser:

Sukker

[AnonymBruker]

1, jeg skal kunne uttale alt i innholdsfortegnelsen, uten å måtte tenke meg om.

Oi, dette var så kunnskapsløst at jeg ble litt matt.

For det første: ikke skue hunden på hårene. Alt i hele verden har et kjemisk navn, inkludert alle stoffene kroppen din er bygd opp av. Ofte velges det å bruke det kjemiske navnet på enkelte ingredienser i produkter, siden det mer "folkelige" navnet ofte er vagere og kan betegne en rekke ulike stoffer. Et kjemisk navn betyr dermed at du kan vite nøyaktig hva du får i deg.

For det andre: det går ikke an å generalisere sånn, hvor i alle dager har du fått den ideen fra? Hva skjedde med å sette seg ned og faktisk LÆRE litt om kosthold, helse og merkesystemer i stedet for å bare gå ut fra at "dette høres skummelt ut derfor er det det"?

Et lite eksempel:

Kjemisk, langt og kronglete ord:

L-Cysteinhydroklorid

Eller E920, om du vil. Brukes i pasta, brød og kaker.

Er en aminosyre, og finnes naturlig i veldig mye av maten du spiser, inkludert flere typer kjøtt og plantekost. Og din egen lever produserer det. Du kan faktisk ikke leve uten dette stoffet. Og regnes som helt ufarlig som tilsetning i mat.

Kort og greit ord:

Sukker.

Smaker godt, men er helt unødvendig for mennesker å spise, gjør ikke noe godt for kroppen, og er medskyldig i mange av helseproblemene i vesten - for eksempel fedme, diabetes og tannproblemer.

Anonym poster: 58c2cc2c3e3e35843d2945dbb9a61021

[Gjest alille]

Jeg lager alt av mat fra bunnen, overhode ikke noe pulver eller ferdigmat. Men man må jo faktisk kjøpe råvarene. Og hvis selve råvarene er dårlige så blir jo resultatet dårlig. F.eks må man nesten kjøpe ost - og hvis osten faktisk ikke er ost, men noe syntetsik dritt, så er man jo like langt.

Og pålegg kjøper jeg jo og jeg ser jo at det er kvalitetsforskjeller på f.eks skinke. Men det hadde bare vært så enkelt hvis det fantes en eller annen oversikt som fortalte hva som var bra å kjøpe.

Anonym poster: 336939092398f0961009184e975f8957

Hvis osten kalles ost på pakken, så er det ost. Enkelt og greit.

Jeg kan ikke komme på så mange råvarer du faktisk kan bli lurt av. Lager du maten selv har du veldig stor kontroll, du trenger ikke å gå på detaljnivå og sammenligne Q-meierienes rømme mot Tine sin rømme akkurat.