Gå til innhold

barn som ikke lytter, og lever litt i sin egen verden?


Anbefalte innlegg

Skrevet

trenger noen tips til hva man gjør når et førskolebarn ikke lytter til beskjed eller spørsmål det får. Responderer med spørsmål selv Feks "hva vil du ha på skiva di?" "se på meg da!" "hvorfor heter det sjiraff?"

eller når det skal legge seg, driver det og jabber, synger, lager dunkelyder, leser, slår på lyset, roper inn til stua 50 ganger med spørsmål om alt fra dinosaurer til om det er lenge til det blir morgen..

Men rarest av alt er at det ikke reagerer med annet enn at det er morsomt hvis man blir sint på det . Da ler det og syns det er gøy.

Noen som har noen tips?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Många barn reagerar med att le/se bort om föräldrarna blir sura. Det är bättre att förklara lugnt för barnet eller ignorera vissa saker. Kom ihåg att välja kamper, man kan inte bråka/ bestämma allt, då hamnar man i en ond cirkel. Att barn reagerar så är oftast en försvarsmekanism.

Skrevet

Min bror var veldig sånn, det ble bare verre i tenårene, utrolig vanskelig å få kontakt med.

Det var også vanskelig for andre barn å få kontakt med ham, for han ville ikke tilpasse seg noen.

Hadde noen egne interesser han brydde seg veldig om.

Han hadde aspergers da.

Anonym poster: ee27a2d34693ce4146cd97c3e96bdfaf

Skrevet

Hvordan tar du kontakt da? Står du på avstand og halvveis roper, halvveis snakker høyt til det? Eller setter du deg på huk foran barnet og krever oppmerksomhet i forhold til øyekontakt og svar fra barnet om at det registrerer hva du har sagt til barnet?

Ser det er mange som offer seg over at barnet ikke hører, når man egentlig ikke har tatt kontakt med barnet på en skikkelig måte, men mer på en masete måte..

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Med erfaring fra småsøsken som er endel år yngre kan jeg ihvertfall si at det ikke er uvanlig. Det er så mye annet som er mye mer spennende. Det er vel det at de prøver å utsette en ting ved å legge oppmerksomheten på andre ting. Ved å spørre om andre ting under mat er vel fordi de prøver å få din oppmerksomhet over på noe annet. Jo mer de kan spørre og få svar når de skal legge seg, jo mer utsetter de de faktum at det faktisk må legge seg og sove. Noe som jo er såååå kjedelig synes de(i motsetning til foreldrene som kanskje er av den omvendte oppfatningen :fnise:). Det at barnet ler når du blir streng kan jeg tenke har tre muligheter; *De synes faktisk det er utrolig moro når du blir sint. *De tester deg, noe barn er utrolig flinke til.*De prøver å avvepne situasjonen for å gjøre den mindre alvorlig. Unger er virkelig ikke så "dumme" som vi tror har jeg merket.

Jaja, dette var nå mitt ufaglærte bidrag. Ellers synes jeg Kala hadde gode råd.

edit; fikk ikke med meg at barnet ditt faktisk var helt oppi førskolealder. Så ja.....trassalder. Lykke til! :hug:

Endret av Cordelia
  • Liker 3
Skrevet

Veldig slitsomt å lese om ungen som "det" hele tida. Du kan skrive han/hun uten at vi vet navnet, fødselnr, blodtype.

Anonym poster: 121ae8528f3de252c2cd830450c5f833

  • Liker 2
Skrevet

Veldig slitsomt å lese om ungen som "det" hele tida. Du kan skrive han/hun uten at vi vet navnet, fødselnr, blodtype.

Anonym poster: 121ae8528f3de252c2cd830450c5f833

Et barn.

Det barnet.

Grunnleggende grammatikk.

Faktisk mer irriterende når folk setter h*n foran hele tiden.

  • Liker 1
Skrevet

Det er ganske vanlig.. alderen 6 til 9-10 år. Grusomt. Sørg for KORTE KONKRETE beskjeder. Og øyekontakt. Jeg har tidvis hatt nesen min tre cm fra nesen på avkommet mitt og øynene låst i hans mens jeg snakker s a k t e og får ham til å gjenta beskjeden... :fnise: Selv da glipper det.

Frisk unge, ingen diagnoser. Ganske smart faktisk. Smarte unger kan være slik...

Det blir bedre. Når hormonene tar over og sløver ned. :laugh:

Skrevet

Har også et slikt barn, som blir verre og verre jo eldre han blir, men han har asperger.

I en hvis alder er jo det å tøye strikken en morsom aktivitet for de fleste barn. Hvis dette er noe barnet plutselig har begynt med vil det nok gå over litt av seg selv. Andre barn igjen har en hjerne og en vitebegjærlighet som alltid går på høygir.

Er mange mulige svar, uten at noe nødvendigvis er unormalt.

Skrevet

Viktig å passe på at du har oppmerksomheten til / ordentlig kontakt med barnet før du gir beskjeden. Ikke si beskjeden først, for så å gjenta og gjenta når du merker at det ikke kommer igjennom. Lett å tenke diagnoser her, men det kan jo være så mangt. Det må ihvertfall gripes tak i, for det er viktigere og viktigere at barnet skal kunne ta i mot beskjeder, både hjemme, på skolen, på fritidsaktiviteter osv.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...