Tankefull

[Drømmejenta]

Hei. Bor sammen med pappaen til barna mine. Hadde en liten pause på 1 år der det va slutt. Traff da en mann som jeg ble veldig betatt av og forelsket i. Men følte ikke alt stemte. Det ble mye mine,dine barn. Ekser både her og der. Så vi fikk det ikke til å fungere slik vi egentlig ville. Vi kuttet kontakten helt (etter mitt ønske) etter en stund fant jeg og faren til barna ut at vi skulle prøve på nytt. Dette er nå over 2 år siden. I det siste har jeg og denne mannen møtt på hverandre enn del. (Treninger til barna,butikker osv). Det blir bekvemt. Ingen sier hei,men vi utveksler blikk. Han ønsket at vi skulle være venner hele veien,men jeg kjenner det kiler i magen enda når jeg møter han. Så tror at et vennskap med han ikke er sundt. Men igjen så savner jeg vennskapet hans. Vi er mer lik som personer enn jeg og pappaen til barna. Men sånn ellers fungere jeg og pappaen til barna supert. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette,måtte kanskje bare få det ned på "papiret" for BARE et vennskap til dene mannen går jo ikke...? 😁

[Havbris]

Ikke lek med ilden, før du vet ordet av det står du i et flammehav! Du sier jo selv at "bare" et vennskap med denne mannen ikke går. Så da har du jo svaret selv.

[Gjest Bare Bea]

Det var litt utydelig hva du egentlig ville her.Det er vanskelig å gi noen råd bare ut fra det du skriver.Du sier jo ikke noe om hva du trenger hjelp til.Men hvis du kjenner at det kiler i magen hver gang du møter han så virker det som du ikke har noe godt av å ha noe med han å gjøre.Men du må kjenne etter selv.Sorry for at jeg ikke kom med noe bedre svar.