Er det jeg som er urimlig? ang barn og fritids aktiviteter...

[AnonymBruker]

Situasjon:

Jeg har et barn som bor 50/50 hos meg og far. Jeg (mor) har barnet folkeregistrert på min adresse og får derfor dobbelt bidrag samt skatteklasse 2. Pga dette er det jeg som betaler sfo regning samt fritids aktiviteter, alt annet betaler vi likt og far betaler naturlig nok ikke bidrag.

Barnet har i noen år drevet med en relativt dyr aktivitet, mistet interessen for denne aktiviteten ifjor og har ikke deltatt noe særlig siden det og har vist utrykk for at hn har lyst til å slutte.

Far har på sin side et ganske stort engasjement innen denne aktiviteten og vil at barnet skal fortsette.

Jeg sa ifra ifjor om at så lenge barnet kun deltar av og til og mangler interesse så akter ikke jeg og betale dyre dommer for utstyr til dette, samt å være med på loddsalg, dugnader, loppemarked, kakebaking etc..

Far sa at det var helt ok og at han skulle stille opp på alt dette, betale kostnadene osv..

Idag kom far til meg med en hel haug med lodd som skal selges, vi snakker om rundt 200 lodd til 25 kr pr stk.. Får vi ikke solgt dem så må vi foreldre betale av egen lomme.

Jeg sa at jeg ikke aktet å bruke tid på dette salget, men at jeg kunne spørre familie samt ta med lodd på arbeidsplassen min å prøve å selge der.

Hvis det ikke fører frem sa jeg til far at jeg ikke tenkte å bruke en krone av min egen lomme på det.

Nå er han mildt sagt forbannet og jeg pekte på avtalen vi lagde oss i mellom ifjor. Han mener alikevel at jeg er en urimlig egoist.

Har han rett???

Jeg har sagt at hvis barnet finner en ny aktivitet som hn vil prøve seg på så skal jeg selvfølgelig stille opp og gjøre alt som kreves av en forelder.

Anonym poster: 95a9d686aa30c544eb876053767c6782

[Strixvaria]

Herregud, han kan da ikke bare komme å vifte med lodd til flere hundre kroner oppi ansiktet ditt på den måten? Og når barnet ditt har mistet interessen for aktiviteten er det faktisk far som er den store egoisten her, som presser barnet til å fortsette bare fordi han selv liker det. Nei, vet du hva - her er det far som må ta seg en bolle! Dere hadde en avtale som han sa seg enig i, og når han da tar på seg loddsalg og diverse, så er det faktisk hans problem, ikke ditt.

De loddene foreslår jeg at du gir ham tilbake mens du ønsker ham lykke til med salget.

[AnonymBruker]

Jeg synes du er litt urimelig, men at far ikke er så grei han heller.

Han har nå en gang sagt at han skal gjøre alt, så da er det like dårlig gjort å bryte den avtalen som andre avtaler.

Men jeg synes det er en drøy avtale i utgangspunktet, og så lenge barnet faktisk er involvert så ville i hvert fall jeg følt at jeg burde stille litt opp jeg også, selv om det var "fars greie" (jeg har for øvrig sett barn bli gisler av en krig mellom mor og far på denne arenaen før, der en forelder pusher, eller saboterer, en aktivitet).

Den dagen barnet faktisk slutter, er det en annen sak, men jeg synes det er merkelig å ikke gidde og stille opp 50% i forhold til en aktivitet når du har barn som går der.

Min mening

Anonym poster: b23ccac1f3ec75001cf7d2928be32766

[Gjest annemor30]

Når barnet ønsker og slutte får han jo få lov til det? Hvis det går midt i året da;) Jeg hadde gjort som deg, ikke gjort noe for å selge de loddene,det får far klare sjæl.

[Leanne]

Barnet har gitt uttrykk for å ville slutte, og du avtaler med far at barnet kan fortsette så lenge far betaler, stiller opp på dugnader etc??!

Om barnet vil slutte så la det nå få slutte, barnet DRITER vel i hvem av dere som betaler, selger lodd, stiller opp på dugnader og loppemarkeder!

Synes både du og far er ganske så egoistiske her jeg da.

[Gjest Gjest]

Ja han har rett i utgangspunktet.

Det jeg vil fram til er det er du som er bostedsforelder som har ansvar opp mot barnets akitvitet.

Bidragsyter trenger kun betale barnebidraget.

Når det gjelder en slik muntlig avtale så gjelder ikke den evig. Han har tatt dette opp nå og mener du bør bidra mer. Jeg kan nevne som et eksempel at en skriftlig std. samværsavtale etter mekling kun er gyldig i 6 mnd. Etter denne tid står det fritt for den ene part og ville endre denne.

Det er defor fritt fram at far her vil ha en annen avtale om barnets aktivitet.

Spørsmålet mtt blir ønsker barnet og fortsette med aktiviten?

Et nytt spørsmål til deg som mor er, burde du overlate bosted for barnet til far? Dette for at det virker være barnets beste slik du forteller det hele.

Nå skriver du ikke hvor gammelt dette barnet/ungdommen er.

Grunnen til dette spørsmålet om alder er, hva vil barnet si om noen år? Barnet: Jeg måtte slutte med hest/alpint pga.den morrrra mi..........

Hva tenker du om dette? Som du ser TS. drar det ene med seg det andre.

Rent prakisk er dette noe å krangle om? Noen hundrelappe klarer du deg uten? Dette for at barnet skal kunne fortsette.

Du tok noe som er vesentlig, barnet/ungdommen har gitt utrykk for å slutte med aktiviteten.

Ønsker h*n dette bør dette sies til far av barnet/ungdommen selv.

Denne aktiviteten kan være noe far brenner for, eller han ser det positive for barnet/ungdommen og fortsette. Det kan være tungt å innse at tiden er over for denne aktiviteten som også er blitt en del av fars liv.

Kanskje mye ligger der?

Du kan se hva du finner ut av dette?

Selv ville jeg tatt den "kamelen" med lodd nå, og hørt med barnet/ungdomme dere har sammen har og si.

Vil h*n fortsette og kanskje øke intensiteten eller er denne aktiviteten ikke intr.lenger?

Når jeg leser trådstarten din TS.får du meg til å minne om bostedsforeldre (mødre) som bekriver sin x og barnefar med sitat:

Jeg sa ifra ifjor om at så lenge barnet kun deltar av og til og mangler interesse så akter ikke jeg og betale dyre dommer for utstyr til dette, samt å være med på loddsalg, dugnader, loppemarked, kakebaking etc.

Er jeg urimlig? Jeg tror ikke det, se det positive i at barnefar her stilller opp for deres felles barn av hele sitt hjerte i praksis og ikke bare med prat.

Det hele er et luskusproblem opp mot samværsproblematikken. Et motsatt oppkonstruert problem vil jeg si.

Håper dere finner ut av det hele.

Lykke til.

[Raven Emerald]

Ja han har rett i utgangspunktet.

Det jeg vil fram til er det er du som er bostedsforelder som har ansvar opp mot barnets akitvitet.

Bidragsyter trenger kun betale barnebidraget.

Når det gjelder en slik muntlig avtale så gjelder ikke den evig. Han har tatt dette opp nå og mener du bør bidra mer. Jeg kan nevne som et eksempel at en skriftlig std. samværsavtale etter mekling kun er gyldig i 6 mnd. Etter denne tid står det fritt for den ene part og ville endre denne.

Det er defor fritt fram at far her vil ha en annen avtale om barnets aktivitet.

Spørsmålet mtt blir ønsker barnet og fortsette med aktiviten?

Et nytt spørsmål til deg som mor er, burde du overlate bosted for barnet til far? Dette for at det virker være barnets beste slik du forteller det hele.

Nå skriver du ikke hvor gammelt dette barnet/ungdommen er.

Grunnen til dette spørsmålet om alder er, hva vil barnet si om noen år? Barnet: Jeg måtte slutte med hest/alpint pga.den morrrra mi..........

Hva tenker du om dette? Som du ser TS. drar det ene med seg det andre.

Rent prakisk er dette noe å krangle om? Noen hundrelappe klarer du deg uten? Dette for at barnet skal kunne fortsette.

Du tok noe som er vesentlig, barnet/ungdommen har gitt utrykk for å slutte med aktiviteten.

Ønsker h*n dette bør dette sies til far av barnet/ungdommen selv.

Denne aktiviteten kan være noe far brenner for, eller han ser det positive for barnet/ungdommen og fortsette. Det kan være tungt å innse at tiden er over for denne aktiviteten som også er blitt en del av fars liv.

Kanskje mye ligger der?

Du kan se hva du finner ut av dette?

Selv ville jeg tatt den "kamelen" med lodd nå, og hørt med barnet/ungdomme dere har sammen har og si.

Vil h*n fortsette og kanskje øke intensiteten eller er denne aktiviteten ikke intr.lenger?

Når jeg leser trådstarten din TS.får du meg til å minne om bostedsforeldre (mødre) som bekriver sin x og barnefar med sitat:

Jeg sa ifra ifjor om at så lenge barnet kun deltar av og til og mangler interesse så akter ikke jeg og betale dyre dommer for utstyr til dette, samt å være med på loddsalg, dugnader, loppemarked, kakebaking etc.

Er jeg urimlig? Jeg tror ikke det, se det positive i at barnefar her stilller opp for deres felles barn av hele sitt hjerte i praksis og ikke bare med prat.

Det hele er et luskusproblem opp mot samværsproblematikken. Et motsatt oppkonstruert problem vil jeg si.

Håper dere finner ut av det hele.

Lykke til.

Nå virker det som om du har gått glipp av en vesentlig detalj: Barnet har ikke lyst å fortsette med denne aktiviteten. Far "tvinger" barnet til å fortsette. Så "Barnet: Jeg måtte slutte med hest/alpint pga.den morrrra mi.........." bør endres til "Barnet: Jeg måtte fortsette med hest/alpint pga.den faren min.........."

Hvorfor mener du barnet bør flytte til far basert på at far tvinger barnet til å fortsette med noe det ikke egentlig har lyst til å holde på med? Far lovet å ta utgiftene med dette, for at barnet skal fortsette. Mor vil ikke betale for noe barnet ikke vil gjøre. Far er heller ikke bidragsyter, i og med at han ikke betaler bidrag. Nå krever far at mor skal delta i denne aktiviteten, som er fars valg å drive med. Ikke barnets.

Om far hadde stilt opp av hele sitt hjerte, hadde han vel latt barnet velge seg en fritidsaktivitet h*n ønsker å holde på med?

[AnonymBruker]

Ja han har rett i utgangspunktet.

Det jeg vil fram til er det er du som er bostedsforelder som har ansvar opp mot barnets akitvitet.

Bidragsyter trenger kun betale barnebidraget.

Når det gjelder en slik muntlig avtale så gjelder ikke den evig. Han har tatt dette opp nå og mener du bør bidra mer. Jeg kan nevne som et eksempel at en skriftlig std. samværsavtale etter mekling kun er gyldig i 6 mnd. Etter denne tid står det fritt for den ene part og ville endre denne.

Det er defor fritt fram at far her vil ha en annen avtale om barnets aktivitet.

Spørsmålet mtt blir ønsker barnet og fortsette med aktiviten?

Et nytt spørsmål til deg som mor er, burde du overlate bosted for barnet til far? Dette for at det virker være barnets beste slik du forteller det hele.

Nå skriver du ikke hvor gammelt dette barnet/ungdommen er.

Grunnen til dette spørsmålet om alder er, hva vil barnet si om noen år? Barnet: Jeg måtte slutte med hest/alpint pga.den morrrra mi..........

Hva tenker du om dette? Som du ser TS. drar det ene med seg det andre.

Rent prakisk er dette noe å krangle om? Noen hundrelappe klarer du deg uten? Dette for at barnet skal kunne fortsette.

Du tok noe som er vesentlig, barnet/ungdommen har gitt utrykk for å slutte med aktiviteten.

Ønsker h*n dette bør dette sies til far av barnet/ungdommen selv.

Denne aktiviteten kan være noe far brenner for, eller han ser det positive for barnet/ungdommen og fortsette. Det kan være tungt å innse at tiden er over for denne aktiviteten som også er blitt en del av fars liv.

Kanskje mye ligger der?

Du kan se hva du finner ut av dette?

Selv ville jeg tatt den "kamelen" med lodd nå, og hørt med barnet/ungdomme dere har sammen har og si.

Vil h*n fortsette og kanskje øke intensiteten eller er denne aktiviteten ikke intr.lenger?

Når jeg leser trådstarten din TS.får du meg til å minne om bostedsforeldre (mødre) som bekriver sin x og barnefar med sitat:

Jeg sa ifra ifjor om at så lenge barnet kun deltar av og til og mangler interesse så akter ikke jeg og betale dyre dommer for utstyr til dette, samt å være med på loddsalg, dugnader, loppemarked, kakebaking etc.

Er jeg urimlig? Jeg tror ikke det, se det positive i at barnefar her stilller opp for deres felles barn av hele sitt hjerte i praksis og ikke bare med prat.

Det hele er et luskusproblem opp mot samværsproblematikken. Et motsatt oppkonstruert problem vil jeg si.

Håper dere finner ut av det hele.

Lykke til.

Dette er så komisk å lese. Du har en veldig fin og livlig fantasi!

Jeg har bare en ting å si: Go Raven, Go Raven, Go Raven!

Anonym poster: ebdb35374ea9d9fb2f0975efb0a368e7

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for svar alle sammen.

For og ha det på det rene så handler det ikke om at jeg vil at barnet skal slutte fordi det er mye styr for meg. Barnet vil slutte og med at hn deltar av og til så blir det mer riktig og si at hn deltar på denne aktiviteten 50%, når hn har samvær med far.

Barnet vil ikke gå så når hn har samvær med meg så stiller vi ikke opp på det.

Far drar barnet med seg fordi at han er involvert i denne aktiviteten i form av et verv han har påtatt seg innen klubben.

Det handler egentlig ikke så mye om pengene i seg selv men, om prinsippet bak, det å tvinge noen til noe de ikke har lyst til vil jeg ikke støtte.

Vi har som sagt 50/50 omsorg for barnet og det betyr at far bestemmer hos seg og jeg hos meg. Så jeg får ikke gjort noe med at han tvinger ungen, det jeg derimot får gjort er å boikotte det som jeg gjør nå.

Det er vel mer å regne som min måte å få far til å slutte å tvinge på.

Den dagen barnet finner noe hn virkelig brenner for så skal jeg så klart stille opp.

Det gjorde jeg forøvrig med denne aktiviteten også helt til barnet selv mistet interessen.

Anonym poster: 7343d4b2a57c4cd8edba3ce92ab6459c

[Gjest Gjest]

Ts her.

Takk for svar alle sammen.

For og ha det på det rene så handler det ikke om at jeg vil at barnet skal slutte fordi det er mye styr for meg. Barnet vil slutte og med at hn deltar av og til så blir det mer riktig og si at hn deltar på denne aktiviteten 50%, når hn har samvær med far.

Barnet vil ikke gå så når hn har samvær med meg så stiller vi ikke opp på det.

Far drar barnet med seg fordi at han er involvert i denne aktiviteten i form av et verv han har påtatt seg innen klubben.

Det handler egentlig ikke så mye om pengene i seg selv men, om prinsippet bak, det å tvinge noen til noe de ikke har lyst til vil jeg ikke støtte.

Vi har som sagt 50/50 omsorg for barnet og det betyr at far bestemmer hos seg og jeg hos meg. Så jeg får ikke gjort noe med at han tvinger ungen, det jeg derimot får gjort er å boikotte det som jeg gjør nå.

Det er vel mer å regne som min måte å få far til å slutte å tvinge på.

Den dagen barnet finner noe hn virkelig brenner for så skal jeg så klart stille opp.

Det gjorde jeg forøvrig med denne aktiviteten også helt til barnet selv mistet interessen.

Anonym poster: 7343d4b2a57c4cd8edba3ce92ab6459c

Det virker som du har endret deg i forhold til trådstarten.

[Gjest Gjest]

Nå virker det som om du har gått glipp av en vesentlig detalj: Barnet har ikke lyst å fortsette med denne aktiviteten. Far "tvinger" barnet til å fortsette. Så "Barnet: Jeg måtte slutte med hest/alpint pga.den morrrra mi.........." bør endres til "Barnet: Jeg måtte fortsette med hest/alpint pga.den faren min.........."

Hvorfor mener du barnet bør flytte til far basert på at far tvinger barnet til å fortsette med noe det ikke egentlig har lyst til å holde på med? Far lovet å ta utgiftene med dette, for at barnet skal fortsette. Mor vil ikke betale for noe barnet ikke vil gjøre. Far er heller ikke bidragsyter, i og med at han ikke betaler bidrag. Nå krever far at mor skal delta i denne aktiviteten, som er fars valg å drive med. Ikke barnets.

Om far hadde stilt opp av hele sitt hjerte, hadde han vel latt barnet velge seg en fritidsaktivitet h*n ønsker å holde på med?

Les en gang til så forstår du kanskje litt mer. Noe enkel du...............

[AnonymBruker]

Les en gang til så forstår du kanskje litt mer. Noe enkel du...............

Det er du som må lese en gang til! Du skjønner jo ingenting

Anonym poster: ebdb35374ea9d9fb2f0975efb0a368e7

[Raven Emerald]

Les en gang til så forstår du kanskje litt mer. Noe enkel du...............

På hvilken måte er jeg enkel, mener du?

[AnonymBruker]

Det virker som du har endret deg i forhold til trådstarten.

Nei, det er du som har en livlig fantasi.

Anonym poster: ebdb35374ea9d9fb2f0975efb0a368e7

[Gjest Gjest]

Les en gang til så forstår du kanskje litt mer. Noe enkel du...............

Du har ikke lest og forstått at innlegget ser det slik at både far presser på og at mor er negativ.

Det står til og med uthevet. Litt vanskelig for deg tror jeg.