Forelsket i "feil" mann..

[AnonymBruker]

Huff, hvor skal jeg begynne?

Jeg har et veldig stort problem. I et år nå har jeg hatt en ting på gang med en mann jeg er veldig forelsket i. Jeg har blitt utrolig glad i han, men på grunn av familien min har vi aldri blitt offentlig sammen. De liker ham ikke. Ikke i det hele tatt. De nekter også å treffe han, og sier han ikke har noe her i huset å gjøre. Dette er for meg helt uforståelig, da de aldri har møtt han og aldri har hatt noe med han å gjøre. Jeg har prøvd, jeg ønsker at de skal møtes og bli kjent, men foreldrene mine nekter.

Jeg forstår at de er skeptiske, det gjør jeg. Han er ikke akkurat en typisk drøm av en mann som foreldrene elsker at dattera henger sammen med. Han var en typisk rundbrenner før og har blant annet vært innblandet med lettere dop. Dette var før, og ikke nå. (nei, jeg er ikke ung, dom og naiv, jeg kjenner mannen godt etter et år) Han er endelig kommet seg i fast jobb og har kontroll på livet igjen, og han sier det ene og alene er på grunn av meg, og at han bare ønsker det beste for meg. Han har gjort mye med livet sitt etter at vi ble sammen, og jeg har aldri vært så lykkelig. Vi har det kjempebra sammen, og utfyller hverandre på en utrolig bra måte. Men dette ser ikke foreldrene mine. Og nå sitter jeg her og har fått ultimatumet; enten dem eller han.

Familien min betyr alt for meg, og jeg vil virkelig ikke miste noen av dem. Men jeg har aldri følt meg så alene og lite verdt noen gang som når jeg fikk dette valget. Visst de mener alvor kommer jeg selvfølgelig til å velge familien. Men dette vil gjøre vondt. Jævlig vondt, om jeg får si det. Jeg er så forelsket og glad i denne mannen og jeg ser for meg en fremtid sammen med han.

Jeg er helt rådvill. Å snakke med foreldrene mine er helt umulig. Jeg har tatt han med hit i håp om at de skulle skjerpe seg og slippe han inn i huset, men de brånekter. Jeg har prøvd alt!

Hva ville du gjort i en sånn situasjon?

Hilsen rådvill 20-åring!

Anonym poster: cc5406c34f25ff50caa0b9def280508d

Anonym poster: cc5406c34f25ff50caa0b9def280508d

[AnonymBruker]

Tja.. Vet ikke om jeg er til hjelp, men hvorfor (om du ikke bor hjemme) har du introdusert en du "har noe på gang" med for familien? Betyr ikke det at dere enten dater eller ennå ikke er eksklusive?

Ellers så har ikke familien din egentlig noe med hvem du er med. Hva med å separere familie fra kjærlighetsliv? Jeg har "hatt noe på gang" med en kar i over et år, men ser ingen grunn til å nevne han for foreldrene mine, feks. På et stadie før jeg flytter sammen med en fyr vil de bli involvert.

Sansynligheten er (desverre) relativt stor for at du tar feil, siden du er 20 år. Statistikken taler i mot at denne fyren har blitt inspirert til å i lengden leve et nytt og bedre liv. Men han kan jo det. Velger du å gå i mot foreldrene dine vil du muligens angre på det resten av livet. Samme om du lyder dem. Min anbefaling (og det beste rådet for et godt fremtidig forhold med familien uten nag fra din side) er å skjule all kontakt med mannen, men fortsette å treffe han.

Dine foreldre krever noe taktisk uklokt, som enten vil drive deg vekk for alltid eller sikre en mistilit og et nag for alltid i forholdet dere imellom. Det er lite gjennomtenkt og derfor antagelig gjort i desperasjon. (Om de ikke er i overkant kontrolerende ellers.) Men siden de krever noe som ikke er i deres makt og rett å kreve, og som misbruker forholdet dere i mellom, ville jeg glatt løyet. Hva du gjør må du nok bestemme deg for selv. Men ikke prøv å godsnakke til dem om han - den tiden er forbi da det nytter.

Anonym poster: 48cec6b1e0458285b346e8dbb3134514

[AnonymBruker]

Tja.. Vet ikke om jeg er til hjelp, men hvorfor (om du ikke bor hjemme) har du introdusert en du "har noe på gang" med for familien? Betyr ikke det at dere enten dater eller ennå ikke er eksklusive?

Ellers så har ikke familien din egentlig noe med hvem du er med. Hva med å separere familie fra kjærlighetsliv? Jeg har "hatt noe på gang" med en kar i over et år, men ser ingen grunn til å nevne han for foreldrene mine, feks. På et stadie før jeg flytter sammen med en fyr vil de bli involvert.

Sansynligheten er (desverre) relativt stor for at du tar feil, siden du er 20 år. Statistikken taler i mot at denne fyren har blitt inspirert til å i lengden leve et nytt og bedre liv. Men han kan jo det. Velger du å gå i mot foreldrene dine vil du muligens angre på det resten av livet. Samme om du lyder dem. Min anbefaling (og det beste rådet for et godt fremtidig forhold med familien uten nag fra din side) er å skjule all kontakt med mannen, men fortsette å treffe han.

Dine foreldre krever noe taktisk uklokt, som enten vil drive deg vekk for alltid eller sikre en mistilit og et nag for alltid i forholdet dere imellom. Det er lite gjennomtenkt og derfor antagelig gjort i desperasjon. (Om de ikke er i overkant kontrolerende ellers.) Men siden de krever noe som ikke er i deres makt og rett å kreve, og som misbruker forholdet dere i mellom, ville jeg glatt løyet. Hva du gjør må du nok bestemme deg for selv. Men ikke prøv å godsnakke til dem om han - den tiden er forbi da det nytter.

Anonym poster: 48cec6b1e0458285b346e8dbb3134514

Fult klar over at statistikken taler oss i mot. Men jeg er så lykkelig for tiden, og så utrolig forelsket. Jeg og familien har alltid hatt et åpent og ærlig forhold, og når jeg har truffet en jeg tror det kan bli noe med, ja da forteller jeg det. Jeg hater å lyve for dem. Det ligger bare ikke i min natur.

Jeg veit at jeg kommer til å angre på det resten av livet om jeg fortsetter å treffe han og de finner det ut. Jeg ønsker på ingen måte å miste kontakten med dem. De betyr virkelig hele verden for meg. Og jeg ser ikke for meg et "delt" liv der jeg har en mann på den ene siden og familien på den andre. Jeg ønsker å inkludere kjæresten med familien, og la han ta del i den. Og det kommer aldri til å skje når de har sånne holdninger. Og det gjør meg forferdelig trist!

Vel, vi er mer eller mindre kjærester, men skriver holder på med siden vi ikke er det offisielt!

TS

Anonym poster: 9fd250e14ab45bf28c88416d2151ad36

[eva-80]

Disse menneskene som kaller du familie kan umulig være glade i deg.. De er egoistiske og kontrollerende..

Dette ville jeg aldri finne meg i , fordi selv om det skulle vise seg at du tar feil, så har ingen rett til å komme med pekefingeren.

Alle, absolutt alle prøver og feiler i livet , til og med dine foreldre, selv om de liker ikke å bli minnet på det.

De burde respektere ditt privatliv og du burde leve livet ditt som du ønsker , men du trenger da ikke å snakke om kjæresten din med dem.

Jeg synes du burde kreve såpass respekt at du burde slippe å lyve, eller om de ikke tåler sannheten så burde de ikke spør. ( f.eks. : Hva har du gjort i dag ? --du har vært med kjæresten hele dagen -- da må de enten tåle og respektere at du svarer ærlig ,eller burde de la være å spør ).

Det er direkte slemt gjort av dem å be deg velge og velger du en slik gjeng så undergraver du deg selv og din menneskeverd.

[AnonymBruker]

Disse menneskene som kaller du familie kan umulig være glade i deg.. De er egoistiske og kontrollerende..

Dette ville jeg aldri finne meg i , fordi selv om det skulle vise seg at du tar feil, så har ingen rett til å komme med pekefingeren.

Alle, absolutt alle prøver og feiler i livet , til og med dine foreldre, selv om de liker ikke å bli minnet på det.

De burde respektere ditt privatliv og du burde leve livet ditt som du ønsker , men du trenger da ikke å snakke om kjæresten din med dem.

Jeg synes du burde kreve såpass respekt at du burde slippe å lyve, eller om de ikke tåler sannheten så burde de ikke spør. ( f.eks. : Hva har du gjort i dag ? --du har vært med kjæresten hele dagen -- da må de enten tåle og respektere at du svarer ærlig ,eller burde de la være å spør ).

Det er direkte slemt gjort av dem å be deg velge og velger du en slik gjeng så undergraver du deg selv og din menneskeverd.

Ja, her skrev du det egentlig akkurat som jeg føler det!

TS

Anonym poster: 9fd250e14ab45bf28c88416d2151ad36

[Gjest sweete88]

Her må du prioritere utifra hvordan du selv føler.Hadde jeg vært deg hadde jeg gitt f... i hva foreldrene dine sier.Du liker denne gutten,og hvis ikke de kan gi han sjanse så er det faktisk deres problem!