Når 15-åringen ikke vil til far for samvær...

[Kontormus]

Hva gjør en da? Tvinger/overtaler eller lar dem styre det selv?

Og hvis tenåringen bestemmer selv og fars samværsfradrag er betydelig, hva da?

[Gjest Yellow Taxi]

Sier ifra til far og lar han bestemme hva han gjør med det.

[AnonymBruker]

Kan ikke barn over 12 år bestemme selv hvor de skal være, og når?

Anonym poster: 242797d3ed06970f9b4defc1e6591882

[ViljaH]

Når barnet er så gammel synes jeg det er naturlig at barnet går imellom som det vil. I denne alderen er fokus mer på venner enn hjem. Kanskje du og far og barnet kan sette dere ned sammen og diskutere dette? Så far skjønner det er barnets ønske ikke ditt. Hvis barnet er bare til deg vil jo du få mer utgifter på mat osv så da bør også bidrag reguleres. Ikke for å berike deg altså.

[AnonymBruker]

15-åringen er gammel nok til å styre det selv.

Anonym poster: 7af352ce9d72da5ba4118d02c93edde7

[Kontormus]

Sier ifra til far og lar han bestemme hva han gjør med det.

Far vet, men har tydeligvis ikke problemer med det. Og 15-åringen er en gutt, så om det var meg så ville jeg blitt lei meg, og prøvd å finne ut av hvorfor ikke.

[Gjest Misteltein]

Jeg ville latt dem styre det selv. 15 åringen er stor nok til å kontrollere sitt eget samvær. Jeg syns det er trist, at han ikke vil. Hva med familierådgivning på familievernkontoret mellom far og sønn? Kan det være noe, kanskje?

[Kontormus]

Jeg lurte litt på om det fantes regler for slikt.

Jeg lar gutten styre dette selv. og vennene har ingenting å si i forhold til hvor han er. Meg og faren bor bare 10 min. gange mellom oss.

Kommunikasjon mellom oss er helt umulig, til det har vi altfor høyt konfliktnivå. Og mye av grunnen dreier seg om bidrag. Men jeg syns jo det er litt vondt på guttens vegne at han har et slikt dårlig forhold til sin far, og skulle ønske at han kunne fungere godt sammen med begge foreldrene. Men så er altså spørsmålet, hva og hvordan håndterer jeg dette?

Skal jeg framsnakke faren og prøve å påvirke slik? Eller skal jeg la dette være opp til dem?

Kan ikke barn over 12 år bestemme selv hvor de skal være, og når?

Anonym poster: 242797d3ed06970f9b4defc1e6591882

[Kontormus]

Hø hø... vi har faktisk gjentatte besøk hos familievernkontor bak oss. Tilogmed Barnevern har vært involvert i det høye konfliktnivået. Så han kan vanskelig mene at dette skjønner han ingenting av.

[Gjest pysepusen]

Da jeg var 15 og ikke ville til pappa tok mamma kontakt med familievernkontoret. Jeg var der til en samtale og de sa at ingen kunne tvinge meg om jeg ikke ville. Men det er jo lov å oppfordre til besøk i det minste om han ikke vil overnatte

[Gjest Misteltein]

Hø hø... vi har faktisk gjentatte besøk hos familievernkontor bak oss. Tilogmed Barnevern har vært involvert i det høye konfliktnivået. Så han kan vanskelig mene at dette skjønner han ingenting av.

Med deg eller uten deg? Jeg tenkte på kun far og sønn der for å snakke sammen om deres relasjon, om deres konflikter, og hvordan man kan komme ut av det på en god måte.

[Løvetanten]

Har dere en rettsordre på samvær så er det lurt av deg å gjøre hva du kan for å få ungen avgårde på samvær, med mindre far selv synes det er ok at barnet kommer og går etter eget ønske.

Med det konfliktnivået du beskriver så ville jeg personlig vært veeeeldig forsiktig med å blande meg inn i samværet på noen som helst måte annet enn å gjøre mitt beste for at far og barn skulle få beholde et meningsfylt forhold.

Endret 7. november 2012 av Løvetanten

[Kontormus]

Med deg eller uten deg? Jeg tenkte på kun far og sønn der for å snakke sammen om deres relasjon, om deres konflikter, og hvordan man kan komme ut av det på en god måte.

Hos familievernkontor, med alle. Forholdet mellom far og sønn tar BV seg av nå. Men ting tar tid...

[Gjest Violetta]

Jeg synes far bør være den som "overtaler" dersom det er behov for det. Men du bør absolutt ikke snakke ham ned heller. Ellers kan man ikke tvinge en femtenåring til samvær synes jeg.

[Kontormus]

Har dere en rettsordre på samvær så er det lurt av deg å gjøre hva du kan for å få ungen avgårde på samvær, med mindre far selv synes det er ok at barnet kommer og går etter eget ønske.

Med det konfliktnivået du beskriver så ville jeg personlig vært veeeeldig forsiktig med å blande meg inn i samværet på noen som helst måte annet enn å gjøre mitt beste for at far og barn skulle få beholde et meningsfylt forhold.

Jeg har forholdt meg passiv, og tatt samværsavtalen som utgangspunkt. Men det finns ingen rettsordre på den. Men det kan se ut som om far syns det er helt greit. Det gjør han fristilt til å gjøre andre ting...

[Gjest Misteltein]

Hos familievernkontor, med alle. Forholdet mellom far og sønn tar BV seg av nå. Men ting tar tid...

Hmmmmm.... Kanskje mase litt på dem?

[Kontormus]

Vi hadde en hendelse i går som medførte en slik uttalelse fra sønn til far: "Jeg vil aldri snakke med deg mer. Jeg vil aldri se deg mer. Du er ikke faren min lenger!".

Kraftig kost for meg hvertfall! Og jeg har ikke hørt et pip fra faren om det...

[Løvetanten]

Hvis far selv ikke "gidder" så hadde jeg sørget for å få det skriftlig på en eller annen måte, for jeg ville ikke vært trygg på at det ikke kunne komme tilbake og bite meg i rompa.

Om far ikke er mer engasjert enn som så, da hadde jeg oppmuntret men ikke presset.

[Kontormus]

Hmmmmm.... Kanskje mase litt på dem?

Forrige samtale var i begynnelsen av oktober, og den neste er i slutten av denne måneden. Så de er i prosess, men det går i slow motion.

[Kontormus]

Hvis far selv ikke "gidder" så hadde jeg sørget for å få det skriftlig på en eller annen måte, for jeg ville ikke vært trygg på at det ikke kunne komme tilbake og bite meg i rompa.

Om far ikke er mer engasjert enn som så, da hadde jeg oppmuntret men ikke presset.

Det er vel slik vi har det. Men det er ikke enkelt å få faren til å underskrive på noe som vil medføre økte utgifter! Men altså, vi har en skriftlig samværsavtale i dag, som ikke blir overholdt.