Lei av jobben...gravid...vil gjerne søke andre stillinger!

[AnonymBruker]

Har noen av dere råd/erfaringer/innspill i forhold til det å ha jobbet i en stilling som har vel og bra i 2 år - men har gått skikkelig lei - og veien videre er ikke alltid helt selvsagt.

Har blitt gravid med første barnet, er i 30-årene og har lang høyere utdannelse.

Gleder meg til permisjon, er jo kjempelei av jobben (og alt ved den/få kolleger/og 100.000,- under det lønnsnivået jeg minst burde ligger på).

Det hadde vært fristende å allerede nå i svangerskapsmåned 5 søke andre stillinger og eventuelt gå til intervju (er), men magen har blitt stor og formen har virkelig ikke vært på topp...

Hvordan søkte andre seg til nye stillinger i permisjonstiden - er det realistisk? Ser jo for meg at en er sliten etter å ha fått barnet, mye blir nytt med å plutselig bli 3 og...tja amming, osv.: tiden vil bare gå..så hvordan da få overskudd til å søke nye stillinger og gå på intervju (er)?

Tips fra dere som har fått barn og vet hvordan det kan kombineres med graviditet/nettopp fått barn og har permisjon gjør meg veldig takknemlig! : - ) Kanskje jeg kan lære noe av deres innsikt her, enten dere er leder i en bedrift eller øvrig ansatt.

Anonym poster: a30492a373c0b13c2afa113d47ccd76f

[reiseglad]

Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg søkt nye jobber uten å nevnt at jeg var gravid. Ved et evt. intervju hadde jeg forklart at jeg var gravid, og ikke kunne tiltre før etter endt permisjon. Innehar du riktig kompetanse som en arbeidsgiver trenger, vil de vente på deg til du er tilbake.

Men si for all del ikke opp gammeljobben din på nåværende tidspunkt!

Endret 7. november 2012 av reiseglad

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg søkt nye jobber uten å nevnt at jeg var gravid. Ved et evt. intervju hadde jeg forklart at jeg var gravid, og ikke kunne tiltre før etter endt permisjon. Innehar du riktig kompetanse som en arbeidsgiver trenger, vil de vente på deg til du er tilbake.

Men si for all del ikke opp gammeljobben din på nåværende tidspunkt!

Har dessverre ikke så mye å bidra med, men måtte bare svare på denne. Jeg kan bare ikke se for meg en arbeidsgiver vente i over ett år på en arbeidstaker.. Og hvertfall ikke på en arbeidstaker som har en laaang periode med masse sykt barn-dager, forsentkomminger og sykt barn-telefoner fra barnhagen foran seg. (Sier absolutt ikke at det er "feil" at det er slik, at det kan unngås eller at alle arbeidgivere tenker slik, men jeg tror nok det dessverre blir slik i praksis.)

Anonym poster: dee7e502d7ec84d89e33d485e55558a4

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg søkt nye jobber uten å nevnt at jeg var gravid. Ved et evt. intervju hadde jeg forklart at jeg var gravid, og ikke kunne tiltre før etter endt permisjon. Innehar du riktig kompetanse som en arbeidsgiver trenger, vil de vente på deg til du er tilbake.

Men si for all del ikke opp gammeljobben din på nåværende tidspunkt!

Var ikke dette rådet veldig naivt? Ingen arbeidsgivere gidder vel å vente...

Anonym poster: a30492a373c0b13c2afa113d47ccd76f

[AnonymBruker]

^{Hei TS!}

^{Du er ikke alene!}

^{Jeg er også gravid, og fast ansatt i en stilling som jeg endelig har innsett er i ferd med å ta fullstendig knekken på meg. Det er lett å tenke at mistrivsel er et luksusproblem, og jeg har i tillegg "problemet" at jeg tjener veldig godt (det merkes på jobben, for å si det sånn. Jeg tror ikke det er en eneste av mine nærmeste kolleger som ville jobbet der hvis det ikke var for lønna. Så folk biter tenna sammen og mistrives, sykefraværet florerer, og det er vel bare ledelsen som kan unngå å se at vi har et aldeles ræva arbeidsmiljø).}

^{Uansett, jeg tror det lureste er å holde ut fram til permisjonen. Da har du (og jeg) et år på å søke nye jobber. At AB over her mener at det er uaktuelt med gravide damer vet jeg at ikke nødvendigvis stemmer, jeg kjenner en personalsjef som har ansatt to gravide damer i løpet av et par år nå. Men i og med at du allerede er fem måneder på vei, tror jeg det kan bli tøft å finne en ny jobb nå- du får jo knapt jobbet før du går ut i perm, og det tror jeg ikke er til din fordel.}

^{Permisjonen er lang, og da har du god tid til å se deg om etter ting som kan være interessante. For det er jo det med fast jobb og god rutine også, at du bør helst være sikker på at du går til noe som er bedre... hvis ikke er det ingen vits i å si opp jobben. Så det vil være dumt å søke på hva som helst bare for å søke. Ta deg tid, det tror jeg lønner seg.}

^{Lykke til, og hold ut!}

Anonym poster: 35543b6e4d38057d9f93b850a0daf5a3

[Helen]

Det er ingen fare å søke ny jobb i permisjonstiden. Jeg har 3 unger og jeg har hvertfall hatt overskudd og god tid i permisjonstidene. Det er de færreste som har unger som er så krevende at du ikke får gjort andre ting enn å ta deg av ungen mens du har permisjon.

[reiseglad]

Har dessverre ikke så mye å bidra med, men måtte bare svare på denne. Jeg kan bare ikke se for meg en arbeidsgiver vente i over ett år på en arbeidstaker.. Og hvertfall ikke på en arbeidstaker som har en laaang periode med masse sykt barn-dager, forsentkomminger og sykt barn-telefoner fra barnhagen foran seg. (Sier absolutt ikke at det er "feil" at det er slik, at det kan unngås eller at alle arbeidgivere tenker slik, men jeg tror nok det dessverre blir slik i praksis.)

Anonym poster: dee7e502d7ec84d89e33d485e55558a4

Ts sier i åpningsinnlegget at hun lang, høyere utdannelse. Innehar hun kompetanse som en arbeidsgiver ønsker seg, så vil arbeidsgiver vente på den kompetansen til hun er ferdig med permisjonen. Jeg kjenner mennesker som er blitt ansatt i ny jobb i løpet av svangerskapet, og som tiltrer etter endt permisjon. Jeg selv har tre måneders oppsigelse i min jobb, og en ansettelsesprosess kan ta rundt 6 måneder, av og til lengre tid. Om man da må vente noen ekstra måneder på "den riktige" ansatte, så er det for mange arbeidsplasser verdt det!

Endret 9. november 2012 av reiseglad

[Gjest Gjest]

Du høres ut som arbeidstakeren fra helvete for meg.

[AnonymBruker]

Du høres ut som arbeidstakeren fra helvete for meg.

Hmm. Hvorfor det? Fordi hun har lyst til å bytte arbeidsplass?

Det finnes jo en del steder der det faktisk ikke er spesielt ok å jobbe, da må det være lov å ønske seg bort. Det er svært få arbeidsplasser i Norge som deler ut særlig mange gullklokker i våre dager

Så lenge hun ikke har snakket om å lure noen, så kan jeg ikke forstå hvorfor dette skal være så helvetesaktig...

Anonym poster: 35543b6e4d38057d9f93b850a0daf5a3

[antibac]

Du høres ut som arbeidstakeren fra helvete for meg.

You crack me up!!